Kampen om sjelene er en gammel strid mellom det gode og det onde. Da burde vi vite bedre enn å slå vitser om det. Men det gjør vi visst ikke.
HUMOR | Gjesteblogger: Henning Eliassen | 23. februar 2018
Henning Eliassen har vært pinsevenn i en årrekke og jobber i matbutikk. Henning er beryktet i nærmiljøet for sine revyopptredener og kjent for sitt humoristiske skråblikk på det meste. Nå gjester han bloggen for andre gang denne uka.
Her får du enda en blødme.
To gutter hadde skaffet seg en stor pose med klinkekuler som de nå tenkte å dele seg imellom. De lurte seg ubemerket inn i kirka og opp kirketrappa til tårnet. På vei opp mistet de to klinkekuler ned i trappa, men de ble enige om at de kunne plukke dem opp på veien hjem.
Guttene satte seg å neste avsats og snakket lavt, men hørbart:
— En til deg, en til meg, en til deg, en til meg.
Og slik fortsatte det.
Da klokkeren litt seinere skulle opp trappa or å se til klokkene sine, ble han skrekkslagen av disse to stemmene han hørte og varslet straks presten.
— Jeg tror Gud og fanden er på besøk! De sitter oppi kirketrappa og deler sjelene seg imellom, mente klokkeren.
— Det kan da ikke være mulig, var prestens respons.
Han ble likevel med bort til foten av trappa og hørte selv stemmene.
— En til deg, en til meg. En til deg, en til meg.
Og slik fortsatte det en stund til, helt til alle klinkekekulene var fordelt.
Presten og klokkeren sto fremdeles skrekkslagne nederst i trappa da de hørte stemmene si:
— Sånn, det var alt. Nå mangler vi bare de to nederst i trappa.
Syntes du denne var for utrolig til at den kunne være sann? OK, men vær ikke for sikker. Selv Jesus ber om at disiplene ikke skal svikte når Djevelen krever å få sikte sjelene deres.
Ukas siste vits kommer i morra.
Mandag er ferien over, og da driver vi seriøst igjen på denne bloggen. Med MANDAKTen.
Victor Skimmeland har blant annet studert teologi og jobba i kirke og misjon. Han blogger på preacher.no;.
Copyright © 2018 Victor Skimmeland. Alt materiale som ikke er merka med annet, er fullt ut opphavsrettsbeskytta. Kommersiell bruk av stoff fra disse sidene må ha særskilt tillatelse. Spør meg. Ikke-kommersiell bruk er greit uten at du spør først. Hvis du oppgir full kildehenvisning.
I en pinsemenighet i Haugesund for mange år siden gikk det ut et ønske om forbønn for en alkoholiker som hadde vært så desperat etter dagens rus at han hadde endt opp med å drikke Rødsprit – med det resultat at han ble innlagt på sykehus med livstruende skader.
Da menigheten hadde bedt en kort bønn for mannen og situasjonen og regnet seg for ferdige fikk en dame i menigheten en stemme på innsiden – som hun raskt identifiserte som Guds tale.
“Det var noe til bønn! Hva hvis det var mannen din som lå på sykehus livstruende skadd, hvor mye ville du ikke da ha bedt?”
Damen tok til frimodighet og reiste seg opp og sa ifra. “Jeg fikk sånn nød for denne mannen, jeg kjenner at vi må be for han mye mer. Hva hvis det var en av våre?”
Menigheten økte bønnens intensitet, og mot alle odds overlevde mannen.
Men historien slutter ikke der.
Den mannen som ble bedt for endte etterhvert opp som pastor i den menigheten han ble bedt for.
Og den damen som hørte Gud si “hva hvis det var mannen din?”, hun endte opp som hans hustru!
(Gjenfortalt etter hukommelsen, opprinnelse: Halvard Hasseløy)