Jesus. For folk flest. Helt enkelt.
Hadde jeg IKKE fått det, hadde jeg ikke fått immunterapi. Og enda bedre: Selv om lokalsykehuset i Tønsberg ikke trodde på meg (to ganger!), må de betale. Pengene følger pasienten. Jeg burde sikkert takke flere partier, men rett skal være rett: Ideen kom fra FrP Fremskrittspartiet. Og i dag var alle prøvene mine igjen helt … Les mer
Ett år siden jeg var på bånn. Siden har jeg heldigvis klatret oppover. Nå nærmer jeg meg imidlertid utløpsdatoen for medisinene jeg tar, dvs. jeg er i ferd med å bli immun. Nå er det altså i ferd med å bli spennende igjen. #SiV, Sykehuset i Vestfold, mente jeg hadde fått nok og ikke skal … Les mer
(Jeg måtte innom Tønsberg en gang til, nesten to måneder etter at jeg hadde bedt meg overført til Skien. De måtte ta bildet av hodet mitt her, sa de, for det var allerede bestilt. Kerftlegen i Skien syntes ikke det var noen vits i å krangle. Hun trengte bilde og kunne få det sendt over.) … Les mer
De rakk å feste nåla før jeg ble sendt på venterommet igjen. Jeg er glad jeg bor i et land hvor akutt skadde, også #innvandrere, får øyeblikkelig hjelp. Så kan vi andre som bare skal sjekkes opp gjerne vente litt. På Radiologisk Avd. Sykehuset i Vestfold. Først publisert på min Facebook-profil. © 2016 Victor Skimmeland
LESERBREV Hvorfor skal SiV Tønsberg ha strålebehandling for kreftsyke? Sykehuset bør først få orden på sitt nåværende “tilbud” på onkologisk poliklinikk. Jeg har vært kreftsyk i snart ett år. Jeg ville vært død allerede, hadde det ikke vært for fantastisk behandling og oppfølging på nevrologisk i Tønsberg, på nevrokirurgisk på Rikshospitalet. Deretter på Radiumhospitalet. De … Les mer
KAMPEN MOT KREFTEN I dag, én måned etter at jeg tok CT-bilder av skrotten, fikk jeg høre resultatet. Hue er fritt for kreft, men så var det altså skrotten… – Det er visst ‘ingen endringer’ på CT, sa onkologen, ei veldig ålreit dame. Altså flink, så vidt jeg kan skjønne. På grunn av at jeg … Les mer
Forrige natt lå jeg på sykehuset i Tønsberg, forhåpentlig for siste gang på ei stund. Litt før kl to våkna jeg. Da ringte jeg på pleieren. Det var snart tid for Paracet likevel. Jeg blir vanligvis vekket kl to. For å få nettopp Paracet. Pleieren, ei godt voksen dame, kom inn, noterte seg ærendet og … Les mer