MENIGHET «Det er aldri sånn at når Gud gir til den ene, så blir det mindre til andre. Herlig?!»
Sånn kommenterte en misjonær jeg kjenner på Facebook-veggen sin. Men vet alle at det er sånn?
Jeg opplevde misunnelse fra andre da jeg fikk nådegaver.
LIK og KOMMENTÉR >> Denne saken ble først publisert på min Facebook-side. Like, del og diskuter videre på Facebook.
Men, til poenget. Hør her:
‘At Gud tar fra den ene og gir til andre? Den oppfatningen hadde de visst i menigheten jeg tilhørte som nyfrelst.
Blant alle de unge voksne var det jeg som fikk tunger, profetiske budskap, frimodighet og etter hvert mye mer. På et bønnemøte dukket en av de andre ungdommene opp. Han gråt sine bitre tårer. Hvorfor fikk jeg alle nådegavene og han ingen?
Et par eldstebrødre satte seg med ham, trøstet og ba så om at han skulle få noe fra meg.’
(De mente sikkert godt. Kanskje han skulle ‘få noe av det jeg hadde fått,’ men så kom det likevel litt galt ut.)
’Da gutten ikke straks fikk noen synlige nådegaver, ble det til en eksistensiell krise for ham. Han forlot snart både troen og menigheten.’
Neida, Gud er ikke gjerrig, og det Han gir til meg, tar Han ikke fra deg. Men ikke all teologi blir like viselig, like klokt undervist.
Undervisningen kan vi gjøre noe med. I denne menigheten underviste pastoren om hvordan Gud tok kronen fra Saul og gav den til David. Så ble det utlagt i de rareste former. Kanskje pastoren skulle undervist mer og oftere med Paulus?
«For Gud angrer ikke sine nådegaver og sitt kall,» skrev Paulus (Rom 11:29)
Men kanskje ligger noe av problemet i neste vers:
«Dere var en gang ulydige mot Gud, men nå har dere fått barmhjertighet fordi de andre var ulydige.» (Rom 11:30)
>> HUSK: LIK og FØLG PREACHER.NO på FACEBOOK
Jeg ble ofte oppfattet som ulydig. Jeg kjente ikke kulturen. De uskrevne reglene var det ingen som fortalte meg. Jeg ventet ikke på tur. Jeg vitnet. Jeg prekte. Jeg ba høyt. Og på møter fikk jeg budskap i tunger som eldstebrødre tolket. Etter hvert profetiske budskap som eldstebrødre bekreftet.
Litt før jeg ble bedt om å forlate ungdomskoret, hadde lederne i koret bedt meg holde andakt på en weekend-samling i fjellet. Jeg takket gjengen for at jeg fikk lov til å preke, og rett etter ble jeg kraftig korrigert av en av lederne. Jeg hadde da slett ikke prekt, for jeg var ingen predikant, forsikret han meg. Ja, ja…
Opplever DU en menighet og ledere som holder deg nede? På nesten alle steder finnes flere fellesskap. Det er bare å lete til du finner noen som vil ta imot deg, veilede deg med kjærlighet og gi deg rom til å vokse.
(Dessverre får du ikke noe foto i dag, kun en strektegning. Selv voksne har rett til personvern.)
Copyright © 2020 Victor Skimmeland er preacher.no.