JUL Mytene om julen er mange. Historiene om de tre vise menn som kom til stallen er blant de mer kjente, men vet vi egentlig så mye om dem? Her skal du i hvert fall få litt om hva vi ikke vet.
Bildetekst:
VISE MENN. For noen år siden kjøpte familien vår tre figurer på loppemarked. De var skåret av en lokal kunstner. Nå settes figurene fram hver jul. Foto: Victor Skimmeland.
HUSK >> LIK og FØLG PREACHER.NO på FACEBOOK
De har fått mange og forskjellige navn og titler, disse tre gjestene som besøkte Jesusbarnet i stallen på julaften i år null. Eller var det ikke en stall? Kanskje var det heller ikke på julaften. Eller i år null.
Vi skal ikke ta livet av alle mytene. Jesusbarnet fikk besøk, men vi må prøve å skille mellom hva vi vet, og hva kreativ historiefortelling har lagt til senere. Jeg skal prøve å ikke bli helt grinch denne jula. I grunnen er det nok at jeg ødela nissens bursdag for et par uker siden og harselerte med den hellige Lucia i forrige uke.
«DE TRE, VISE MENN». Det er dem vi hører om først. Selv om de dukker opp i julefortellingen, er det likevel på nyåret at feirer vi dagen deres i kirken. Da omtales de som «de hellige, tre konger», en tradisjon vi har arvet fra katolikkene. På andre språk omtales de som «magii» (ikke magikere, men menn med så stor kunnskap at den knapt var mulig å skille fra trolldom). Noen kalte dem skriftlærde, mens andre igjen har hevdet at de var astrologer fra ei tid da astrologi og astronomi i praksis var det samme.
Siden Bibelen forteller så lite om dem, har tradisjonen gjort hva den kan for å tette hullene. Fortellinger skulle fortelles, og kirkespillene måtte dramatiseres. Selv i vår moderne kirke dukker de tre opp ved krybben når Jesusbarnet seremonielt legges på plass under gudstjenesten på julaften. Men tidspunktet for å feire dem er nok riktigere ei uke eller to etter Jesu fødsel, for det tok tid fra vismennene så stjernen over Betlehem til de kom fram. De gikk ikke tog fra kysten og opp til Jerusalem på den tida.
For noen år siden kjøpte jeg tre figurer skåret av en kunstner her i Sandefjord. De kom til salgs på et loppemarked, og jeg var tidlig ute. Nå setter vi dem fram hver jul. Så ja, da, jeg feirer jul. Jeg er ikke Jehovas vitne selv om jeg har lært å skille mellom det Bibelen faktisk forteller og hva vi har diktet opp gjennom to tusen år.
MEN HVEM VAR DE, egentlig? Var det virkelig bare tre av dem i karavanen? Tvilsomt. Karavaner telte gjerne hundrevis av kameler med tilhørende folk. Det var trygghet i antall, den gang som nå. Enten det var ørkenpirater eller sandstormer som truet, så klarte man seg bedre når mange reiste sammen.
Vi møter de vise menn i Matteus’ juleevangelium (Matt 2:1-12). De dukker opp etter at Jesus er født, og siden de kom langt borte fra, er det trygt å regne med at de var på reise disse få dagene før Jesus fødsel. Joda, vi vet også at Jesus ikke egentlig ble født 24. eller 25. desember, men det kommer jeg inn på først på julaften.
Vismennene omtales få ganger, og leser man nøye og oppmerksomt, finner man ut at det ikke på noe tidspunkt nevnes hvor mange de var. Vi får bare vite at de kom østfra og hadde med seg tre gaver. Sannsynligvis var antallet gaver – gull, røkelse, myrra – det som senere fikk folk til å tro at de da sikkert var tre vismenn. Sannheten er likevel at vi bare gjetter. I noen fortellinger forekom det opptil tolv vismenn. Det tallet samsvarte med Israels stammer og Jesu nærmeste disipler. Igjen kan vi trygt anta at også dette tallet er oppdiktet.
Det står heller ingenting i Bibelen om hva vismennene het. Da de begynte å dukke opp i fortellinger på 500-tallet, samtidig med at julefeiringen startet i den romerske kirken, ble de utstyrt med navn og hjemsted. Nå var de Melchior, konge av Arabia; Kaspar, konge av Tarsia; og Balthasar, konge av Etiopia. Disse navnene skal stamme fra en gresk fortelling som først ble kjent rundt år 500.
De hadde også fine gaver med seg til Jesus. Dette står det faktisk om i Bibelen. At gull var med, er nesten en selvfølgelighet. Gull var betalingsmiddel på den tida. Sølv overtok ikke før etter antikken, altså etter Romerrikets fall. Røkelse er trefiber eller bark fra trær av slekten Commiphora, også kalt røkelsestrær. Det avgir en aromatisk røyk når det settes fyr på. I et samfunn hvor man vasket seg sjelden og deodoranter ikke var funnet opp, var røkelse måten å holde stanken på avstand på. Myrra er tørket saft fra samme tre. De gyllenbrune klumpene kunne enten brennes som røkelse eller brukes i salver. Blandet med olje virket salven til en viss grad antiseptisk. Oldtidens egyptere brukte myrra til balsamering.
LES OM >> de tre, vise menn på PREACHER.no til jul i fjor
Les gjerne mer om de tre vise menn på Wikipedia eller på Bibelselskapets nettsider.
Vismennene er snart framme hos Herodes. Derfra tar de veien til Betlehem, hvor Jesus og foreldrene hans ennå befinner seg. Vismennene avlegger imidlertid ikke rapport for Herodes etterpå, men reiser hjem en annen vei (Matt 2:12). Josef, Maria og Jesus rømmer til Egypt (Matt 2:13-15). Herodes går berserk når han skjønner at han er blitt lurt og beordrer nedslakting av alle barna i Betlehem (Matt 2:16-18).
Som en mindre kristelig venn av meg ville sagt: «DSJEEZUS, ass.» Han har helt rett. Det var en dramatisk og blodig historie. Kong Herodes den Store overgikk David og Salomo som byggherrer, men vi husker ham best for barnemordene i Betlehem.
LES ALT >> om julen på PREACHER.no
Copyright © 2018 Victor Skimmeland er preacher.no.