TROSFORSVAR Alle menneskets handlinger er resultatet av at våre celler følger dataprogrammene de er konstruert for. Kan vi i det hele tatt forklare hvordan disse er skapt uten at vi regner med Gud, spør Ingar Clausen i denne artikkelen.
Ingar Clausen gjesteblogger på preacher.no med dette filosofiske trosforsvaret.
| Vil du sende en hilsen til forfatteren? Du kan enten skrive mail til ingarclausen@gmail.com, du kan sende en melding til ingar.clausen på Facebook Messenger, eller du kan legge igjen din kommentar i kommentarfeltet nederst. |
I menneskenes historie finnes knapt noe begrep som er så misforstått eller feiltolket, som ordet ånd. Vi har avmystifisert begrepet, men preges likevel av det i alt vi tenker, tror og gjør. Materialisme og naturalismen har ikke plass til å definere begrepet ånd fordi det ikke passer inn i tanker, teorier, oppfatninger og ideologier.
Menneskene oppdaget tidlig at det var noe de ikke hadde kontroll på. Like fullt har filosofer fra tidenes morgen snakket om disse begrepene. De er en så stor del av det å være menneske. Mennesket i seg selv er universets mest komplekse produkt. Ingen funn på jorda kan avvise at mennesket er universets fremste skapning.
I denne erkjennelsen finner vi skjæringspunktet mellom tro og idé. Begge deler krever en innsats fra våre hjerner. Denne innsatsen er basert på en forflytning av elektroner rundt om i hodene på hvert tenkende menneske.
Hva våre tanker egentlig kommer av, vet ingen. Hvilke krefter som driver elektronene til å danne resonnementer – ideer og tankebilder – har materialismen ingen empirisk oppfatning av. All forskning gjøres med basis nettopp i virksomheten i våre hjerner. Alle våre handlinger er resultat av at våre celler følger dataprogrammene til de oppgavene de er konstruert for.
All menneskelig aktivitet – ond eller god – kommer av tanker, ideer, inntrykk og ord som styres av hva hjernen har tenkt. Dermed: Hva vil det si å tenke?
— Dubito, ergo cogito, ergo sum.
— Jeg tviler, derfor tenker jeg, derfor er jeg, skrev Antoine Léonard Thomas i et essay om Descartes i 1765.
Her ser vi spenningen i menneskesinnet sammenfattet, og tydeliggjort: Vi beveges mellom tro, tanke og tvil, og vi lar oss påvirke av de idéstrømmer som til enhver tid styres mot våre sanseapparater; øynene, ørene, huden. Når sansene stimuleres, får hjernen behov for å tolke.
HVOR KOMMER GRUNNLAGET FOR TOLKNINGENE FRA? Her begynner nemlig spørsmålene.
Hjernecellene har i seg selv ikke evne til å tolke. De kan bare slå av og på den informasjon de skal sende videre eller ta vare på. Men forskjellige samlinger av denne datakraften skal prosesseres, justeres og anvendes sammenhenger den enkelte celle ikke kjenner til. Her er vi ved tenkningen, ved filosofien, ideene og ånden.
– Humanismen må anerkjenne at det finnes en menneskelig form for åndelighet. Ordet «ånd» er ikke religiøst eie, mener filosof Morten Fastvold som er medlem i Human-Etisk Forbund. Ikke alle humanetikere er enige med han.
Fastvold sa videre til et panel på Litteraturhuset i Oslo våren 2013 at «det handler ikke om Gud eller engler, spøkelser eller spiritisme. Det er en annen type ånd det er snakk om: den menneskelige ånd.
SER MAN DET! Her erkjenner man faktisk begrepene. Også på den siden av filosofien. Da burde ikke vi som er kristne frykte begrepet og hva det innebærer. Men vi gjør det likevel. Dette må vi sjekke ut. Dette må vi forholde oss til på en ny måte.
Når de som ikke vil ha noe med Gud å gjøre snakker om menneskelig ånd og bruker det som et nødvendig begrep i sine samtaler og i sin filosofi, da må i sannhet vi som kaller oss Guds barn — det vil si barn av den sterkeste Ånd – ikke være bekymret for å bruke de samme termer.
La oss henge bjella på katten: Vi kjenner til Den hellige ånd, onde ånder og menneskeånder. De representerer krefter som påvirker hvert enkelt menneske som har et ønske om kontakt med disse åndsvesenene.
Kraften kan defineres som ytre og indre påvirkning, men den er uansett med på å forme tenkning, ord og handling hos oss mennesker. Det synes å være umulig å tegne et bilde av en ånd, god eller ond, og med sikkerhet hevde at dette er det sanne bildet. Likevel er det fullt ut mulig å gjenkjenne åndelig virksomhet på resultatene fra denne påvirkningen. For kristne vil muligheten til en god åndspåvirkning være det mest nærliggende, da Den hellige ånd ønsker å gi oss den styrke og kraft som trengs for å leve et seirende liv med Jesus. Da lever vi i tråd med Guds gode ønsker for våre liv. Vi er likevel sårbare straks vi ikke er oss bevisste at dette er den sikreste måten å leve på.
HVOR LETT ER DET IKKE å la inntrykk fra bøker, blader, filmer, tv og annen informasjon som er tilsynelatende positiv, få stor plass i livet? Det som har alminnelighetens uskyldighet kan være en råtten felle. Fristeren – som i sannhet er en sleip djevel – bruker enhver kanal til hele tiden å trekke de som egentlig ønsker å være Jesus-følgere bort fra Ham. Djevelen kan bruke gode venner og familie til å sløve oss, eller lede den enkelte kristne inn i interesseområder og hobbyer som ender i vantro, religiøst svermeri, avgudsdyrkelse i videste forstand slik at vi en dag har fjernet oss så langt vekk at vi ikke lenger registrerer det. Og om en blir minnet på at man er i faresonen, så blir vi så lett fornærmet. Man har blitt ledet så langt vekk at man forsvarer seg mot å bli vekket, med irritasjon eller sinne. Mange kristne menn har havnet i pornofella. Kristne kvinner også. Menns interesser for «mannesysler» som hus, hytte og bil, jakt, fiske og idrett – eller andre typer sport – har skylda for mange frafall bort fra et stødig kristenliv en gang var godt balansert.
Mange kvinner er mer interessert i kiosklitteratur enn i kristen litteratur. De ser heller på Åndenes Makt på TV-Norge framfor å lese sin Bibel på søndagskveldene. De er ikke klar over at når de åpner sinnet for fremmede ånder, så er det fare på ferde. Når yoga blir alternativ avspenning i stedet for normal, kristen selvfordypelse og andakt, er krisen et faktum. Da har man valgt bort normal bønn og tilbedelse der Jesus er i sentrum. Åndskampen kan da være tapt for den som fortsatt er passiv.
Ja hva har så alt dette med overskriften å gjøre?
All påvirkning, uavhengig av hvor den kommer fra, vil bidra til å forme våre tanker om politikk, vår oppfatning av verden rundt oss, vårt forhold til andre kristne, og vår tro på muligheten til et sterkt kristenliv. Det vil hindre oss i å leve slik Jesus vil hjelpe oss til å leve.
Mitt beste råd er: Hvis du mener noe med at vil følge Jesus; hvis du ønsker å bli oppfattet av omverdenen som en Jesus-følger, så bruk tid på å søke Han først. Da skal du få alt annet du trenger i tillegg. Det har han lovet.
(Matt 6:33)
Du tror vel på det ?? Eller…
| Gå ikke glipp av viktige nyheter. FØLG og LIK oss på Facebook. DEL med dine venner. Og meld deg på vårt gratis, reklamefrie NYHETSBREV. |
En kort biografi om INGAR CLAUSEN finner du her.
© 2018 Forfatteren og preacher.no. Alle rettigheter reservert. Tekstene er skrevet til allmenn nytte og glede, så ikke-kommersiell bruk er greit når du oppgir fullstendig kilde. Annen bruk? Spør oss først.