Uteliggeren

MANDAKT Den nye pastoren kledte seg som uteligger før han kom til første gudstjeneste. Det varte ikke lenge før han ble pent bedt om å forlate kirken. Hvordan historien slutter? Les resten her.

 
Stor takk til Eric van Brug Wilting som delte historien med meg.

En pastor kledte seg ut som uteligger og dro til kirken hvor han skulle innsettes som ny pastor denne formiddagen. Han var ute i god tid, til og med før kirketjeneren, og gikk rundt kirkebygget, satte seg så på trappa og ventet på at menigheten skulle komme denne søndag formiddagen. I løpet av den godt og vel halve timen den «hjemløse» pastoren satt foran kirken, var det kun tre kirkegjengere som hilste på ham. Reservert, riktignok, men de hilste.

Pastoren ba de fleste forsiktig om litt penger til mat, for han var så sulten, men ikke én kirkegjenger gav ham noe. De fleste snudde seg en annen vei idet de passerte på vei inn i den store kirken.

Da kirkeklokkene hadde stilnet og gudstjenesten skulle begynne, gikk pastoren med de fillete klærne fram og satte seg på første rad. Det var kun der det var ledig plass. Kirken var fullstappet av forventningsfulle mennesker som ventet på den nye pastoren. Da han gikk lenger og lenger oppover mot alteret, kunne han ikke unngå å legge merke til de misbilligende blikkene og høre mumlingen fra folkene som stirret på ham.

GUDSTJENESTEN STARTET med kunngjøringene, og selv klokkeren som leste opplysningene stjal seg til å sende pastoren et misfornøyd blikk. Det var antagelig ikke mer som skulle til, for plutselig prikket kirketjeneren pastoren på skulderen og ba ham vennligst følge med ut. Der var det plass til uteliggeren.

Gudstjenesten fortsatte med salmesang og liturgi, helt til menighetsrådets leder gikk fram og stilte seg ved lesepulten.

–Det er med stor glede vi vil ønske vår nye pastor velkommen denne formiddagen, begynte rådslederen. –Jeg har ikke hatt den gleden av å møte ham ennå, men han skal visstnok være her i forsamlingen. Vil du vennligst komme fram? Og la oss gi pastoren en skikkelig applaus!

Hele forsamlingen reiste seg og brøt ut i jubelrop og applaus. Menigheten hadde vært lenge uten pastor, men nå hadde synodestyret endelig funnet en mann som ville ta på seg oppgaven.

DEN «HJEMLØSE» PASTOREN kom inn igjen fra våpenhuset og gikk sakte mot alteret mens han så rundt seg og studerte forsamlingen. Ganske snart stilnet applausen. Det var helt stille i kirkerommet.

Pastoren tok plass bak prekestolen, kremtet forsiktig i mikrofonen og begynte å lese fra Bibelen.

–Så skal kongen si til dem på sin høyre side: ‘Kom hit, dere som er velsignet av min Far, og ta i arv det riket som er gjort i stand for dere fra verdens grunnvoll ble lagt. For jeg var sulten, og dere ga meg mat; jeg var tørst, og dere ga meg drikke; jeg var fremmed, og dere tok imot meg; jeg var naken, og dere kledde meg; jeg var syk, og dere så til meg; jeg var i fengsel, og dere besøkte meg.’ ^{(Matt 25:34-36)}

Pastoren trakk pusten dypt. Så fortsatte han:

–Da skal de rettferdige svare: ‘Herre, når så vi deg sulten og ga deg mat, eller tørst og ga deg drikke? Når så vi deg fremmed og tok imot deg, eller naken og kledde deg? Når så vi deg syk eller i fengsel og kom til deg?’ Og kongen skal svare dem: ‘Sannelig, jeg sier dere: Det dere gjorde mot én av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg.’ ^{(Matt 25:37-40)}

DEN STORE ALTERBIBELEN gav et kraftig smell fra seg, mer enn det pastoren hadde tenkt, da han forsiktig lukket den sammen. Så introduserte han seg som menighetens nye pastor. Bare tre hadde hilst på ham ved inngangen. De andre hadde snudd bort. Ingen hadde gitt ham penger til mat. Til sist hadde menigheten til og med sendt ham på dør. Slik var han blitt ønsket velkommen fordi menigheten ikke visste hvem han var.

Mange bøyde hodene, og det hørtes stille gråt fra flere av benkene. Pastoren fortsatte:

–I dag ser jeg en forsamling av mennesker, men jeg ser ingen Jesu Kristi menighet. Det er nok av mennesker som ser en annen vei i vår verden. Det vi trenger, er disipler som følger Jesus og lever som Han gjorde. Hvem vil være Jesu disippel i dag?

Pastoren gav tegn til organisten om å gjøre seg klar til å spille postludiet. Så ba han menigheten reise seg.

–La oss avslutte gudstjenesten og gå hjem. Så samles vi igjen søndag om en uke, hver og en som fra i dag vil være en Jesu disippel.

---

DU KAN GJERNE KOMMENTERE, LIKE OG DELE DENNE SAKEN PÅ VÅR FACEBOOK-SIDE. KLIKK HER.

Vi betaler ikke Facebook for å fremme våre innlegg, så Facebook begrenser dessverre hvor mange som kan se dem. Om du vil hjelpe oss å nå ut til flest mulig, oppfordrer vi deg til å kommentere, like og dele. Tusen takk.

Victor Skimmeland har blant annet studert teologi og jobba i kirke, misjon og bistand. Han blogger på preacher.no. MANDAKTen er andakt på mandag. Denne vignetten bruker bloggen på (m)andaktene. Lån gjerne ideen, men husk hvor du fant den. Alle rettigheter reservert © 2018 Victor Skimmeland. Tekstene er skrevet til allmenn nytte og glede, så ikke-kommersiell bruk er greit når du oppgir fullstendig kilde. Annen bruk? Spør først.