MANDAKT –Jesus, lær oss å be, sånn som Johannes lærte sine disipler, sa Peter og gjengen til Jesus. Så lærte Jesus dem å be (Luk. 11:1)
| Blogg-ferien er over. Ikke gå glipp av viktige nyheter. FØLG og LIK oss på Facebook. DEL med dine venner. Og meld deg på vårt gratis, reklamefrie NYHETSBREV. |
I kjerka har du sikkert hørt Fader Vår sånn som den står i evangeliet etter Matteus (Matt. 6:9-13)
Her får du kortversjonen fra Lukas, slik Jesus svarte Peter og gjengen:
–Når dere ber, skal dere si: Far! La navnet ditt helliges. La riket ditt komme. Gi oss hver dag vårt daglige brød. Tilgi oss våre synder, for også vi tilgir hver den som står i skyld til oss. Og la oss ikke komme i fristelse. (Luk. 11:2-4)
FADER VÅR — HERRENS BØNN tegner et bilde av de mange tingene man faktisk kan og bør be til Gud om. Måten bønnen blir framsagt på viser dessuten en ydmykhet som ikke tar tingene for gitt. Videre bruker Jesus et språklig knep som forteller at ikke alt handler om meg og mitt: Jesus snakker tvert imot om vi og oss.
En venn av meg som ikke tror på Jesus som noe mer enn (kanskje) et godt eksempel — han kaller seg ateist — observerte likevel dette:
«Bønn er en bra ting. Den lærer oss å ikke ta tingene for gitt, og den lærer oss å tenke på andre. Å be for andre er å tenke godt om andre.»
Jeg kunne ikke sagt det bedre selv.
BØNN FOR FELLESKAPET er altså hva det handler om. Hva vi i fellesskap kan be om. La oss se på noen av poengene Jesus lærer oss:
(Far.) La riket ditt komme (v. 2): Jesus forteller om Guds hensikt og løfte. Jeg som ber forteller at det er Guds rike jeg ønsker — ikke som en fjern, framtidig himmel, men som noe som skjer her og nå. Bønnen er et ønske om å se Guds hender i arbeid på jorda, gjerne gjennom vårt eget arbeid.
Gi oss hver dag vårt daglige brød (v. 3): Vi ønsker ikke å spise vår mat alene, men ha noen å dele den med. Og nei, Jesus snakker ikke om den lille, runde kjeksen av mel og vann i kjerka. Fader Vår kom lenge før nattverden, og lenge før kjerka fjernet nattverden fra måltidet de (vi) troende delte sammen.
Tilgi oss våre synder, for også vi tilgir hver den som står i skyld til oss (v. 4): Skylden blir tung å bære om vi ikke får tilgivelse. Fordi vi får tilgivelse selv, trenger vi også å tilgi våre medmennesker. Tilgivelse er faktisk et av Guds ufravikelige krav. Det handler om meg, men også om meg i forhold til de jeg har rundt meg.
Og la oss ikke komme i fristelse (v. 4): Gud leder oss ikke i fristelse, slik en tidligere bibeloversettelse feilaktig beskrev det. Vi klarer det selv. Eller som vitsemakeren formulerte det: «Led meg ikke inn i fristelse, jeg kan gå sjæl.»
Poenget er at Gud kan lede oss dit hvor fristelser ikke blir for sterke. Fokus på Guds vilje tar fokus bort fra fristelser. Fristelse er ikke umulig å si nei til. De er ikke engang umulig å unngå, med fokus på Gud.
OK?
HVILKEN AV BØNNENE I Fader Vår traff deg i dag? Den kan du tenke litt på.
Bildetekst:
BØNNENS MUR. Bildet er fra mitt hittil siste besøk til Vestmuren i Jerusalem i juli 2016, hvor kong Salomo lovet utlendinger at Gud vil høre og svare deres bønner (1. Kong. 8:41-43). Jeg reiste hjem fra Jerusalem uten kreft. Foto: Privat.
VI BETALER IKKE FACEBOOK FOR Å FREMME VÅRE INNLEGG, SÅ FACEBOOK BEGRENSER DESSVERRE HVOR MANGE SOM KAN SE DEM. OM DU VIL HJELPE OSS Å NÅ UT TIL FLEST MULIG, OPPFORDRER VI DEG TIL Å KOMMENTERE, LIKE OG DELE. TUSEN TAKK.
Følg oss på Facebook? Klikk her, og trykk deretter LIK og FØLG på sida du får opp!
Victor Skimmeland har blant annet studert teologi og jobba i kirke, misjon og bistand. Han blogger på preacher.no. MANDAKTen er andakt på mandag. Denne vignetten bruker bloggen på (m)andaktene. Lån gjerne ideen, men husk hvor du fant den. Alle rettigheter reservert © 2018 Victor Skimmeland. Tekstene er skrevet til allmenn nytte og glede, så ikke-kommersiell bruk er greit når du oppgir fullstendig kilde. Annen bruk? Spør først.