Fra tid til annen lyder profetier i kirkene. Noen «profeter» lover vekst og framgang, men de krever en høy pris.
MANDAKT | preacher.no | Victor Skimmeland | 11. september 2017
Det er siste valgdag i dag. I andre kanaler får du valgstoff. Hos meg skal du få Mandakten. I dag er den kanskje mest til folk som har vært kristne en stund. Synes du ikke helt at det gjelder deg? Vel, heng med likevel. Det er alltid noe du kan ta med deg. til noen som trenger det.
En pastor jeg setter høyt har flere ganger hilst meg med et profetord fra Jesaja i Det gamle testamentet.
«De som skal bygge deg, kommer løpende, og de som rev deg ned og la deg øde, drar bort fra deg.»
– Jesaja 49:17
Først og fremst er dette et vers fra Jesaja et løfte til byen Jerusalem, Guds evige stad. Det er et profetord. Det er et løfte. Et positivt løfte.
Et løfte til Israel og kjerka
Løftet kan også være bilde på situasjonen i noen menigheter, selv om sammenligningen jeg skal dra, kanskje halter bitte litt. Menigheten skal jo ikke være noe eksklusivt, ekskluderende fellesskap, slik det historiske Israel var. Israel forsvarte seg kulturelt når nasjonen var truet. Det lukket seg.
Menigheten, derimot, skal være inkluderende og åpen for alle.
For Israel var dette et løfte om at byen skulle tømmes for de fremmedfolk som reiv byen ned. Så skulle Gud fylle byen med de utvalgte.
For menigheten kan løftet bli et bilde på helliggjørelsen, en prosess som omdanner mennesket til noe bedre enn det er. Pastoren jeg ikke nevnte navnet på var alltid raskt ute og la til at profetordet ikke måtte dreie seg om mennesker, men om holdninger.
Pastoren heter Arne Øystein Rambekk og har vært pastor i Pinsemenighetheten Evangeliehuset i Porsgrunn i en mannsalder. Han er også far til tidligere landslagsspiller i fotball, Anders Rambekk, hvis du trenger en kobling som gjør dette mer kjent.
«Ingen mennesker skal jages bort fra menigheten,» sa Rambekk sr. ofte, «selv om de ikke til enhver tid er like byggende. Eller oppbyggende.»
Øksen ligger ved foten av treet
Ikke alle har alltid vært like opptatt av å ta vare på menneskene. Selv opplevde familien og jeg å bli oppfordret, dog på en pen måte, å finne oss en annen menighet etter at vi flyttet hjem fra Colombia. Pastoren trodde det ville være best for både oss og menigheten. Han gjorde etter hvert en god ryddejobb. Mange fant nye felleskap, noen fant ingen, men det ble en slankere menighet som stod igjen.
En kvinne i en annen menighet i området profeterte noen år før at «øksen allerede lå ved roten av treet, og hogsten måtte skje før ny vekst kunne finne sted.» Så forklarte hun profetien med at lederskapet i hennes menighet måtte gå, og navngitte nøkkelpersoner måtte følge lederskapet. Deretter skulle vekkelsen bryte ut.
En bror i ytterligere et annet samfunn fortalte meg at splittelsen i hans menighet hadde vært en nødvendig renselse. Utstøtelsen av mange trofaste «var en påkrevd amputasjon for at ikke resten av legemet skulle bli sykt.»
Av og til har vi nok for lett for å svinge øksen og drive «åndelig flathogst.» Her skal det renses opp! Toleransen er det ikke alltid like lett å få øye på.
Er det Gud som taler, eller finnes det mennesker som forfalsker Hans vilje?
De skal dra bort fra deg
Jesus selv bruker ofte bildet om hyrden (gjeteren, pastoren) og fårene (sauene) om de troendes samfunn. Når en av sauene er på ville veier, henter pastoren sauen inn igjen. I hvert fall i Jesu fortellinger.
Skal vi tillate oss å bruke samme bilde som Jesus, er det viktig å huske at selv sorte får er sauer som tilhører flokken. Forskjellen er bare at vi ser dem ekstra godt, Kanskje bør vi også ta litt ekstra vare på dem.
Paulus ber oss heller ikke jage menneskene bort. Først maner han til forandring. Han kaller også de ansvarlige blant «brødrene» til å ta affære for å bringe ting i rett orden.
Og så er vi tilbake ved bibelverset jeg siterte i starten. «De som skal bygge deg, kommer løpende, og de som rev deg ned og la deg øde, drar bort fra deg.» Hvis noen skal løpe sin vei… Ja, hvem er egentlig det? Kanskje vi bør slutte med å jage bort de som ikke passer så lett inn? Kanskje er det de som en fag kommer til å bygge mest? Og best.
OK, det var det du fikk til tanken i dag. An dacht. Andakt.
Bønn
Igjen prøver jeg med en liten bønn. Bli gjerne med. Høyt, hvis du sitter aleine. Eller på T-banen eller bussen og liker at folk stirrer. Eller, be inni deg. Det funker også.
Sånn, da kjører vi:
Kjære Jesus,
Gi meg nåde til å ta vare på mine medmennesker. La meg aldri støte bort noen fra meg. Lær meg å jobbe med holdninger og handlinger til meg selv og til mine medmennesker.
Vis meg at det du ikke har råd til, det har heller ikke jeg råd til. Du hadde aldri råd til å støte bort menneskene rundt deg.
Har jeg likevel støtt noe menneske bort, ber jeg det – og deg, Jesus – om tilgivelse. Åpne øynene mine så jeg kan se folk sånn du gjør det. Og det gjerne litt kvikt.
Amen!
Sånn.
For drøyt to uker siden lovte jeg å ikke skrive mer på søndager. Etter mange år i kirkelig jobb på heltid synes jeg søndagsfri bare er sååå herlig. Men når skulle jeg så skrive andakter, hvis ikke på søndager? Det måtte jo bli på mandag, det. Så fant jeg på MANDAKTen. (Obs. Skal du låne ideen, kan du godt huske å gi meg kred.)
Copyright © 2017 Victor Skimmeland. Alt materiale på preacher.no som ikke er merka med annet, er fullt ut opphavsrettsbeskyttet. Kommersiell bruk av stoff fra disse sidene krever særskilt tillatelse. Ikke-kommersiell bruk tillates herved så lenge fullstendig kildehenvisning oppgis.