Abortloven 40 år—hva nå?

AKTUELT I dag er det er førti år siden lov om fri abort ble vedtatt. Har vi kristne lært noe som helst?

NB! BARE FOR KRISTNE
ADVARSEL–DENNE TEKSTEN ER FARLIG. DU TÅLER KANSKJE IKKE Å LESE DEN.

Jeg kan ikke selv ljuge på meg et engasjement mot abortloven. Til det var jeg alt for ung da den pågikk, og jeg vokste heller ikke opp i noen kristen familie. Moren min var sykepleier og jobbet på sykehus i sine unge dager. Hun hadde klare feministiske trekk, noe hennes tre sønner fort lærte betydningen av. Skjønt, det gode liv fristet henne også. Hun ville nok vært en Gucci-feminist i dag. Min far var lege på samme sykehus.

Spørsmålet om abort var rett og slett ikke noe tema hjemme hos oss, så vidt jeg kan huske. Demonstrerende og rasende kristenfolk husker jeg så vidt, men det var nok helst demonstrasjonene mot filmen Life of Brian. Kanskje ikke så rart at kristne demonstrerte mot den. De var jo allerede så godt i gang, og siden ingen av dem likevel hadde sett filmen, var de nok lette å lede.

I ettertid spør jeg meg likevel om hva vi kristne har gjort og ikke gjort. Og kanskje ikke burde ha gjort.

• Det etterlatte inntrykket av kristenfolket var av mennesker som sa nei, var trangsynte og gjorde livet vanskelig for andre.
• Mytene vi spant rundt alt fra barneofringer til avguden Molok til at Norge ville bli avfolket.
• Senere myter om at Gud vil straffe oss ved å la muslimene overta Norge.
• Vi tråkket på kvinnene som tok abort. De burde jo skamme seg. De skulle i hvert fall ikke inn i vår kirke.
• Vi brydde oss heller ikke om de som angret seg etterpå. Hadde de det vondt nå, var det bare til pass for dem.

Jeg kunne nevnt flere ting, men det er disse menneskene jeg hører og som ytrer seg på vegne av alle oss kristne. Ludvig Nessa har ikke gitt opp kampen, og nå handler den også om muslimer og Donald Trump, samt et lite knippe konspirasjonsteorier.

Vel, på vegne av meg snakker disse ekstremistene ikke. Antagelig ikke på vegne av så mange andre heller.

Nei, jeg er ikke tilhenger av abort. Det tror jeg de færreste er.

Det er ikke sånn at vi ønsker oss flest mulig aborter. Hvem ønsker dét? Jeg ser imidlertid at vi har en abortlov i Norge, og spørsmålet er hvordan vi innretter oss med den. Nå tenker jeg først og fremst på de av oss som er kristne. Og alle dere andre som kom helt hit i dagens blogg? …vel, uansett:

Skal vi forbanne mørket, eller skal vi prøve å bringe litt lys inn i verden?

Vi kan prøve å gjøre noe med årsakene til at for mange tar abort uten at vi kjemper mot de som har tatt abort.

Dessuten: Kristne i Norge kjempet ikke mot sterilisering og abort da det gjaldt tatere, samer og de som ble regnet som undermåls. Hvor stod abortkampen da?

Noen ser fremdeles på dette som en kamp. Enkelte andre tenker at dersom abortkampen er tapt, kan vi jo bare gi opp og sette oss og vente på at Gud kan straffe alle syndere.

Vel, jeg har dårlige nyheter til nettopp dere.

Gud kom ikke til verden for å straffe og dømme syndere. Han kom for å frelse. ^{(Joh 3:17)}

Kvinnen som skulle steines ^{(Joh 8:1-11)} ble i stedet møtt av Jesus med disse ordene:

«Heller ikke jeg fordømmer deg.»

Det siste er et vanskelig tema. Noen kvinner som har tatt abort, angrer på det. Hvordan møter vi dem?

Victor Skimmeland har blant annet studert teologi og jobba i kirke og misjon. Han blogger på preacher.no. Alle rettigheter reservert © 2018 Victor Skimmeland. Tekstene er skrevet til allmenn nytte og glede, så ikke-kommersiell bruk er greit om du oppgir kilde. Annen bruk? Spør først.