For å leve og jobbe, trenger vi alle penger. Jeg ble ufør fordi kreften nesten tok livet av meg, og nå slipper jeg å prostituere meg igjen.
AKTUELT | preacher.no | Victor Skimmeland | 17. februar 2018
Så blei jeg frisk fra kreften. Skavanker etter ørten operasjoner er imidlertid noe jeg må leve med. De er noen.
Dessuten er jeg en arbeidsledig mann tidlig i femtiårene med en del større virketrang enn virkeevne.
ADVARSEL TIL DEG SOM FORVENTER NOE OPPBYGGELIG: Det kommer ikke!
HVORFOR IKKE JOBBE IGJEN? Tenkte jeg.
Det var noen grunner til det. Rent bortsett fra at evnen ikke på langt nær når opp til viljen.
Uføretrygden og forsikringene var i grunnen ikke så verst, når det kom til stykket. Riktignok ikke i nærheten av det jeg tjente før i fastlønn, honorarer, oppdrag og konsultasjon. Som familie måtte vi selvfølgelig omstille oss kraftig, for man blir heller ikke rik av trygd. Kona har så vidt begynt å lære seg jobben med å kreve betalt for jobben hun gjør, så det begynner å hjelpe litt.
På den andre siden hadde jeg ikke blitt rik om jeg skulle jobba nå. Det er ikke lange økta jeg klarer før jeg må kalle det et dagsverk, for å si det med en amerikanisme. Det er visst en grunn til at jeg er ufør.
JEG ER INGEN TILHENGER av å ljuge om virkeligheten. Jeg er tilhenger av å se lyst på livet. Altså — tenke positivt. Derfor skal du få noen visdomsord fra elendigheten til en ufør mann. Jeg låner dem fra kommentarfeltet til min fetter, Aftenpostens mann i Moskva, og tilpasser dem selvfølgelig som jeg vil.
Den udiskutable fordelen med å leve på statslønn, som jeg gjør, er nemlig at man slipper å prostituere seg. Jeg kan nøye meg med å gjøre det jeg orker. Med hvem jeg orker. Om jeg i det hele tatt orker.
Så, her kommer noen visdomsord til dere som fremdeles må prostituere dere hver dag.
— Han som betaler, bestiller musikken, heter det. Det er altså bare å spille opp når sjefen roper.
Bertolt Brecht sa det slik: «Erst kommt das Fressen, dann kommt die Moral». Først kommer maten, så kommer moralen.
Ingen omsorg for arbeidsmannen hos Brecht, heller.
Mer Brecht: «Sehend deine Haltung, interessiert mich dein Ziel nicht.» Det kan leses omtrent slik: Når jeg ser hva du gjør, er jeg ikke interessert i hva du sier. Disse var ordene fra herr K til en heller luftig professor.
Så, for å avrunde: «Så mycket mat skulle jag knappt behöva!» Sa svensken da han så julebordet. Han var neppe opptatt av å kare til seg.
HVIS NOEN LURER, fikk jeg faktisk et spørsmål om jeg ville ha deltidsjobb her den første uka over nyttår. Skrive for litt penger.
— Nei, takk, svarte jeg dem.
— Jeg skriver heller gratis, for da kan jeg skrive når jeg vil. Og hva jeg vil.
Dessuten skal både skatt og nav ha sitt før jeg kan regne med at det blir noe igjen. Det blir fort et nullsumspill.
Jeg trenger altså ikke lenger å prostituere meg. Dessuten klarer jeg det ikke heller. Ikke uten bedøvelse. Litt som de fleste som er prostituerte i virkeligheten.
Sånn er det å se lyst på livet med alle de begrensninger kreftskadene gir.
DERFOR. Hvis du lurte.
Victor Skimmeland har blant annet studert teologi og jobba i kirke og misjon. Han blogger på preacher.no.
Copyright © 2018 Victor Skimmeland. Alt materiale som ikke er merka med annet, er fullt ut opphavsrettsbeskytta. Kommersiell bruk av stoff fra disse sidene må ha særskilt tillatelse. Spør meg. Ikke-kommersiell bruk er greit uten at du spør først. Hvis du oppgir full kildehenvisning.