Askeonsdag er en dag vi i Norge markerer i liten grad. I land hvor katolisisme er en majoritetsreligion, kan mangel på markering imidlertid være et problem.
AKTUELT | preacher.no | Victor Skimmeland | 14. februar 2018
Da jeg bodde og jobbet i Colombia, opplevde jeg stygge blikk da jeg gikk ute uten et sort kors i panna. Colombianske venner fortalte meg om trakassering av de som var evangelisk kristne — og dermed ikke katolikker.
Problemet er ikke katolikker eller katolisisme. Problemet er majoritetsreligion. Majoriteteter har en tendens til å bli svært så intolerante.
Først skal du få litt om askeonsdagens opphav. Jeg kan jo ikke helt kaste bort min utdanning i kirkehistorie. Har man en blogg, så får man bruke den bloggen.
ASKEONSDAG er i vestkirkene den første dagen i fastetiden. Den faller 46 dager før 1. påskedag, men siden søndagene ikke var fastedager i fasten, må de trekkes fra. Det er fra et kirkelig synspunkt derfor førti dager til faste i dag, ikke medregnet alle fradragene.
Antallet dager er fastsatt til både minne om Kristi 40 dager lange opphold i ørkenen, og til minne om tiden som gikk mellom Jesu korsdød og oppstandelse og fram til Kristi Himmelfart.
Hvorfor gjøre det enkelt, når det kan gjøres kirkelig? Spør du kanskje.
Vel, det gjør jeg også.
Østkirkene gjør det enkelt. Førti dager fra fastens start og fram til påske. Uten fradrag.
MAJORITETSRELIGION. Bare ordet er tungt å fordøye. Virkeligheten kunne være enda tyngre.
Fra keiser Konstantin gjorde den allmenne (katolske) kristendommen til statsreligion i Romerriket på 300-tallet — derav romersk-katolsk — har kristendom vært majoritetsreligion i Vesten. Andre religioner var i majoritet før kristendommen, og fram til moderne tid var katolsk tro majoritetsreligion i Sør-Europa og Sør-Amerika. Statskirkelig lutherdom var det i Nordvest-Europa etter reformasjonen på 1500-tallet. Islam i 10/40-vinduet den dag i dag. Så kunne jeg lagt til ideologiene som stod i majoritet i Øst-Europa og Asia.
Poenget er likevel ikke religion, men majoritet.
I COLOMBIA ble majoritetsreligionen brukt til å undertrykke annerledes troende. Går vi et par hundre år tilbake, ble ennå sjømenn som forvillet seg i land tatt av dage av inkvisisjonen hvis de ikke konverterte til katolsk tro. Det endret seg litt da uavhengighetskampen fra Spania hentet hjelp fra England. De ble sjelden katolikker da de kom til Colombia, men de måtte holde sin tro for seg selv og ikke “smitte” folket.
Som jeg nevnte innledningsvis merket jeg det særlig på denne dagen — askeonsdag — at vi ikke skulle bevege oss ute for mye. Hadde vi ikke askekors i panna, var vi ikke katolikker. For noen kunne det være grunn til å provosere til slagsmål, selv om landet mistet sin katolske grunnlov i 1991.
Men poenget var ikke religion. Poenget er majoriteten.
I NORGE ER SEKULARISERINGEN langt på vei blitt vår majoritetsreligion. Problemet med majoriteter er at de ikke er så tolerante som de gjerne vil fortelle oss at de er. Respekten for et mindretall som tenker og mener annerledes, blir fort borte.
Senest sist helg vedtok Vestfold Venstre — et parti som nå sitter i regjering og som jeg har sansen for — at de vil fjerne statsstøtten til alle Normisjons skoler hvis de ikke slutter å tolke Bibelen som de gjør. Gjennestad videregående skole i Sandefjord blir nedlagt hvis de får viljen sin. Venstre er partiet som liker å kalle seg liberalt — og dermed tolerant. Kristenarven partiet ble stiftet på har partiet imidlertid ikke like mye toleranse for lenger.
DET ER IRONISK at Norges fremste kristenmotstander, Arnulf Øverland, er den som må siteres med følgende ord: “Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer dig selv!”
Han var den gang i mindretall. Nå er mindretallet blitt flertall, og flertallet kan bestemme.
Det er makta som rår, sa kjærringa, og kasta katta på dør.
DET ER OGSÅ IRONISK at avisa Norge IDAG — den fremste stemmen for gammelkirkelig og frikirkelig, konservativ tenkning, savner tida da kristendommen var majoritetsreligion i Norge. Den glemmer at nettopp frikirkelige — dissentere — også ble undertrykt. Vi var utestengt fra mange jobber, og vi kunne ikke nå toppen i styre og stell. (Ja, jeg har vært frikirkelig før jeg ble statskirkelig. Og nå, altså: Folkekirkelig.)
SANN TOLERANSE PÅ EN ASKEONSDAG bør derfor være å akseptere også de holdninger vi ikke selv deler. Så får jeg øve meg i å akseptere at noen er ateister, mens de øver på at jeg er kristen.
FORRIGE SKRÅBLIKK PÅ KATOLIKKER FIKK DU SEINEST I GÅR. LES DE SISTE INNLEGGENE HER:
Victor Skimmeland har blant annet studert teologi og jobba i kirke og misjon. Han blogger på preacher.no.
Copyright © 2018 Victor Skimmeland. Alt materiale som ikke er merka med annet, er fullt ut opphavsrettsbeskytta. Kommersiell bruk av stoff fra disse sidene må ha særskilt tillatelse. Spør meg. Ikke-kommersiell bruk er greit uten at du spør først. Hvis du oppgir full kildehenvisning.