Keiser Augustus og manntallet

Noen hevder at Josef og Maria umulig kunne reist til Betlehem, slik Lukas skriver. Romerne holdt nemlig aldri noen folketelling.

TROENS BEVIS | preacher.no | Victor Skimmeland | 13. januar 2018

Da liberale teologer begynte å stille spørsmål ved mange av Bibelens fortellinger, særskilt fra 1800-tallet, var fraværet av bevis det viktigste argumentet for at Bibelen ikke stemte. Teologene fornektet ikke den grunnleggende ideen i evangeliet om å være gode med hverandre, men var de historiske opplysningene virkelig fakta?

Det er ikke lenge siden jul. Vi husker juleevangeliet: «Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra keiser Augustus om at hele verden skulle innskrives i manntall. Denne første innskrivningen ble holdt mens Kvirinius var landshøvding i Syria.» (Lukas 2:1-2)

Tidligere liberalteologer tvilte på at Bibelen fortalte historien slik den faktisk skjedde. Hvorfor?

  • At foreldrene til Jesus skulle ha reist til Betlehem for å skrive seg inn i manntall i år 0, ble avvist som oppspinn. Herodes (omtalt i Matteus 2:1ff) var slett ikke konge i Judea i år 0, for han døde nemlig i år 4 f.Kr.
     
  • At keiser Oktavian Augustus skrev ut manntall, fant man heller ikke bevis for. I det hele tatt fant man ingen bevis for noen manntall, for romerske keisere hadde ikke for vane å skrive ut manntall, mente teologene. Det var dyrt, og det var enklere å kreve inn skatt på andre måter.
     
  • Kvirinius ble heller ikke landshøvding i Syria før i år 5 eller 6 e.Kr., hevdet de.

Disse og flere argumenter dukket opp. Som i dag var det også før slik at dersom man skulle skape seg et navn som teolog, historiker eller arkeolog, måtte man finne noe NYTT. Noe som var annerledes. Noe som skilte seg fra det man hittil hadde trodd. Å bekrefte hva man allerede «visste», skapte ingen overskrifter.

Vi skal imidlertid ikke glemme at Lukas — som skrev både evangeliet og Apostlenes Gjerninger — uten diskusjon var den mest detaljorienterte av forfatterne i Det nye testamentet. Reisebeskrivelsene i Apostelgjerningene stemmer i minste detalj med de arkeologiske funnene. Innledningen til Lukas er også vitenskapelig metode i dag verdig: «Nå har også jeg bestemt meg for å gå nøye gjennom alt fra begynnelsen av og skrive det ned.» (Lukas 1:3)

Så begynte man å oppdage feil i regnestykkene. Etablerte «sannheter» om at Bibelen ikke var historisk korrekt, kunne nå utfordres. Det ble «nyheter» å bevise at Bibelen likevel hadde rett.

  • Jesus var slett ikke født i år 0. Utregningen av Jesu fødsel ble gjort av munken Dionysius Exiguus først en gang etter år 500 og tatt for god fisk i godt over tusen år etter det. Tvert imot kan Jesus ha blitt født mellom år 6 og 4 før Kristus (sorry, den var egentlig ikke tiltenkt).
     
  • Folketellinger var noe Roma lærte av Egypt. Da Egypt ble erobret i år 30 f.Kr., fant romerne et system med årlige manntall. Som med mye annet, adopterte romerne et system som fungerte i stedet for å finne opp et nytt. Det romerske Palestina var Egypts nabo, så det var ikke lenger grunn til å lure på om systemet ble prøvd ut her først.
     
  • Keiser Oktavian Augustus vant først borgerkrigen mot Antonius som brøt ut etter mordet på adoptivfaren Gaius Julius Cæsar. Deretter satte han i gang store byggeprosjekter i hele riket, men særskilt i Roma. Til det trengte han skatter. Og folketellinger.
     
  • Så oppdaget man noe underlig i oversettelsen. Lukas brukte ikke det vanlige ordet for verden, kosmos, men et annet, oikoumene. Det kunne omfatte hele det romerske riket, men i Apg. 24:1-5 brukes oikoumene av aktoren Tertullus i betydningen landområdet som Feliks styrte. Historikeren Josefus bruker også oikoumene når han skriver at «Cleopatra entrusted the whole kingdomoikoumene — to Judeans» (1). Kan en mer riktig oversettelse dermed være: «Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra keiser Augustus om at hele landet skulle innskrives i manntall»?
    (1) Kilde: Flavius Josephus. The Works of Flavius Josephus. Oversatt til engelsk av William Whiston, A.M. Auburn and Buffalo. John E. Beardsley. 1895.
     
  • Til sist: Kvirinius. Historiken Josefus er den som forteller oss at Kvirinius IKKE var landshøvding i Syria da Jesus ble født. Josefus skrev imidlertid sin jødiske historie etter at den skjedde, som et forsvar for den jødiske tro og levemåte. Han ble født i år 37, altså etter Jesu fødsel og død. Han var ikke noe øyevitne, som Lukas eller Matteus. Josefus var midt i 20-årene da Nero herjet i Roma. Han var 33 da Jerusalem brant, templet ble ødelagt og jødene jaget. Etter Josefus gjentar Tertullian påstanden, men han ble født midt på 100-tallet. Heller ikke øyevitne.
     
    Hvem hadde rett? Lukas, som var samtidig med Jesus? Eller Josefus og Tertullian?
     
    Arkeologen Sir William Ramsay fant en inskripsjon i Antiokia i dagens Syria som bekreftet at Kvirinius var landshøvding i år 8 f.Kr. Kvirinius kriget nemlig mot Hasmonidene i 10-8 f.Kr., og det var dokumentasjon på dette Ramsay fant. Lukas hadde rett likevel.

Fravær av bevis er ikke bevis på at noe ikke har skjedd. Teologer som ikke kan dokumentere alle deler av Bibelen i dag, har kanskje bedre muligheter i morgen. Arkeologien vet nå hvor den skal lete. Jakten foregår der Bibelen sier at sporene kan finnes.

Bibelen har og hadde rett når det gjaldt manntallet. Josef tok faktisk med seg Maria til Betlehem for å skrive familien inn i det romerske manntallet, og der ble Jesus født.


Victor Skimmeland har blant annet studert teologi og jobba i kirke og misjon. Han blogger på preacher.no. Copyright © 2018 Victor Skimmeland. Alt materiale som ikke er merka med annet, er fullt ut opphavsrettsbeskytta. Kommersiell bruk av stoff fra disse sidene må ha særskilt tillatelse. Spør meg. Ikke-kommersiell bruk er greit uten at du spør først. Hvis du oppgir full kildehenvisning.