Kvakksalvere og «new age». Hadde alternativ medisin virket, hadde de kalt det medisin!
AKTUELT | preacher.no | Victor Skimmeland | 28. november 2017
Forrige uke var busy. Søndag morgen på et herskapelig hotell i Sverige — det var siste dag på en konferanse som lærte bort noen triks til personer som skal tale kreftpasienters sak — fikk jeg et smerteanfall rett etter frokost. Kaldsvette, oppkast. Medisinene jeg forsøkte å ta, kom rett opp igjen, sammen med resten av frokosten. Det samme gjentok seg etter lunsj.
Smertene satt i høyre lunge. Jeg var plutselig redd for at kreften var tilbake. Tankene begynte å melde seg. Var jeg ikke blitt helt frisk likevel?
I dag var jeg på sykehuset og tok prøver. Alt var OK. Til sist var legen tilbøyelig til å være enig med meg. Det var nok arrvevet i høyre lunge fra en kollaps for over to år siden. Det hadde vært kreft der. Ikke nå lenger. Men noe vev hadde løsnet, og lungene er smertefulle.
Jeg fikk dagens vedlikehold og ble sendt hjem.
Hvorfor skriver jeg om dette på toget hjem fra Skien?
Fordi tvilen melder seg så raskt når vi ikke føler oss helt på topp.
En dag skal jeg dø. Du også. Det ligger antagelig dypt i oss å prøve å utsette det lengst mulig.
Ei venninnes historie
Ei venninne med samme sykdom som jeg har blitt dårligere. Det er nok ikke så lett for henne å godta at hun blir dårligere, mens jeg har blitt frisk. Har vi ikke samme Gud, vi to?
En dag kontaktet hun meg. Hun hadde fått anbefalt en diett som visstnok hadde helbredet titusener fra kreft. Den stammet fra en angivelig tysk forsker på femtitallet. Hun ble opptatt av denne muligheten, men ba meg sjekke den ut for henne.
Jeg fant ut at «dietten» førte videre til en «healer» på Østlandet. Etter hvert ville den koste nokså mye penger. «Healeren» var også «ekspert» på transcendental meditasjon.
Da skygget min venninne banen. Hun skjønte at dette ikke bare var svindel, men også rørte ved krefter som ville ta fokuset hennes bort fra Gud.
Alternativ medisin. Den virker ikke. Alle menneskene som angivelig har fått hjelp, betaler i dyre dommer, uten at noe kan dokumenteres.
Hadde alternativ medisin virket, hadde de kalt det medisin.
(Dette har jeg fått lov til å fortelle av mi venninne, men jeg gjør det anonymt.)
Min egen, alternative fortelling
Da jeg selv lå på det sykeste på sykehuset i Tønsberg, dukket en mann opp på sengeposten. Verken leger eller pleiere enset ham.
Han satte seg ned ved meg og snakket lavt. Han hadde tilgang på en «spesialkur» som kurerte kreft. Han hadde til og med en lege som kunde, men han kunne ikke si navnet på legen, for det kunne føre til at legen mistet jobben. Så korrupt var dette systemet, sa han.
Jeg måtte selv holde tilbudet hemmelig. Første prøve med ekstrakt var gratis. Deretter kostet ekstraktet flere tusen kroner for kiloen. Men, jeg kunne bli frisk!
Jeg takket nei og ringte etter en pleier. Da forsvant han.
Forbønn
Jeg har blitt bedt for. Jeg har bedt selv.
Mange ser på bønn som noe ugreit. Så minner de om Jan Hanvold og TV Visjon Norge som angivelig tar betalt for velsignelser i himmelen og raner uføretrygdede for deres siste krone.
Jeg har aldri opplevd noe sånt. At noen vil «hjelpe» meg til å «kaste babyen ut med badevannet» gjør ikke at jeg slutter å be. Det koster ikke noe. De som har bedt for meg, har heller aldri krevd noe
Kreften min forsvant mellom to sykehus. Det ene sykehuset mente kreften var tilbake og hadde nok rett. Det neste sykehuset mente kreften var borte og hadde rett i det. Hva hadde skjedd i mellomtida?
Bønn. Forbønn. Pilegrimsreise.
Uten at jeg hadde betalt verken healere, kvakksalvere, åndemanere eller falske predikanter.
Tilbud du ikke kan si ja til
Hva kan healere, kvakksalvere, åndemanere eller falske predikanter tilby?
De tilbyr et fokus andre steder enn hos Gud. Alle andre steder enn hos Gud. Prisen er ikke umiddelbart klar, men den kommer etter hvert. Du mister blikket på Gud. På Jesus. Du mister fokus, enten du skal leve eller dø.
Selv har jeg aldri tatt eller fått betalt for å be for syke. Jeg har heller aldri betalt for forbønn. Det betyr ikke at jeg er imot at prester og pastorer får betalt for jobben sin. Slett ikke. De må ha noe å leve av. Selvfølgelig.
Framtida
Selv om jeg nå er frisk — jeg er det enda, tross helgens skremmende opplevelse — er jeg sikker på en ting: Om tjue eller tretti år er både min venninne og jeg døde.
Spørsmålet er om vi har reist til himmelen, eller om vi lot oss avspore av tilbud som tømte lommebøkene og skremte oss bort fra det eneste som hjelper i evighetens perspektiv. Om vi lot oss skremme bort fra Jesus.
Jeg vet hva jeg gjør. Om jeg lever eller dør, så holder jeg fast på det jeg tror på.
Jeg tror på legen min. Og jeg tror på Jesus.
Nå poppet det opp en påminnelse på iPaden. «Dagens skriftord», står det. Fra 1. Krønikebok 16:8.
«Pris Herren, påkall hans navn,
gjør gjerningene hans kjent blant folkene.»
Akkurat. Det er nettopp derfor jeg blogger. Og preker. Og snakker med folk om Jesus på alle de språkene jeg kan.
Victor Skimmeland har blant annet studert teologi og jobba i kirke og misjon. Han blogger på preacher.no.
Copyright © 2017 Victor Skimmeland. Alt materiale som ikke er merka med annet, er fullt ut opphavsrettsbeskytta. Kommersiell bruk av stoff fra disse sidene må ha særskilt tillatelse. Spør meg. Ikke-kommersiell bruk er greit uten at du spør først. Hvis du oppgir full kildehenvisning.