Cancer sucks!

Kreften har fått rødt kort!

(Det følgende er gode nyheter, hvis du orker å lese så langt. Det blir nesten som bloggen til Sophie Elise.)

Jeg har fått nyheter det nesten ikke er mulig å tro. Jeg var til sjekk på sykehuset i Tønsberg i går og maste på mer behandling. Da sa onkologen, kreftlegen, min:

– Jeg vet ikke helt hva vi skal behandle nå, for det ser ikke ut til å være noe å behandle. Din CT er helt kreftfri!

Jeg måtte spørre noen ganger, men dr. Karin Semb oppsummerte det slik: Kreften i hodet er operert bort. Immunterapien, som jeg så vidt har kommet i gang med, har tatt knekken på all spredning i kroppen. Det er en del arrvev, men ingen kreft å behandle.

Så nå er det mye jeg er takknemlig for!

Er jeg så frisk, da? Vel, ikke helt. Det er mye annet som må behandles:

  • Smertene etter mange operasjoner er store.
  • Jeg har redusert bevegelighet.
  • Arrvev, særlig i lungene, er smertefullt.
  • Jeg har fått epilepsi. (Og dermed mistet jeg lappen.)
  • Hormonene i kroppen er helt i ulage, jeg fryser og svetter uten kontroll.
  • Jeg har en betydelig risiko for hjerneblødning hvis jeg ikke passer meg. Hodet er så oppskåret.
  • Synsnervene er varig skadet.
  • Netthinnene er varig skadet.
  • Hørselen er varig nedsatt.
  • Jeg er kronisk trøtt. Fatigue?
  • Videre har jeg dårligere hukommelse og en viss personlighetsforandring: Jeg er blitt mer hissig.
  • Medisinene jeg må ta, spiser av vekten min. Hittil har jeg tapt 19 kg. Mest muskler.

For å nevne noe. Kreft er nemlig ingen spøk. Om man vinner, taper man likevel. Seieren har en pris.

Poenget mitt er dette: Selv om jeg har en kreftform man ikke blir frisk av – malignt melanom med metastaser i hjerne, skjelett, lunger og lymfer – har en kombinasjon av behandling og forbønner gjort meg frisk (ja, jeg veit at dette er min egen konklusjon som mange skeptikere vil være uenige i). I hvert fall for en stund. Legene er veldig optimistiske. Da kan jo jeg også være det, synes jeg.

Derfor, en stor takk til Gud, til leger og helsevesen, til alle som ber og bryr seg. Jeg håper jeg slipper å skrive ny helseoppdatering på lenge nå. Jeg vil heller bruke de neste månedene på trening og behandling av følgeskader.

Julen kom altså tidlig til det Skimmelandske hus. Jeg kunne ikke fått noen bedre presang.

God jul til dere alle!


Opprinnelig publisert på Facebook.