Feil på feil om Luthers «diktatur» i Danmark-Norge

Lørdag gjenga VG en lang kronikk av den danske forfatteren, magisteren og selvtitulerte Luther-eksperten Jens-André Herbener. Det ble mange feil.

REFORMASJONEN | preacher.no | Victor Skimmeland | 31. oktober 2017

Reformasjonsjubileet er i dag. Det er nøyaktig 500 år siden Martin Luther sprikret 95 teser — påstander — setninger — i hovedsak kritiske til trospraksis og avlatshandel i den katolske kirken — til kirkedøren i Wittenberg. Lørdag publiserte VG en kronikk (lenke) av den danske forfatteren Jens-André Herbener.

Kronikken var ikke bare sterkt kritisk til Luthers reformasjon. Den inneholdt også mange feil. Jeg sendte dette innlegget til VG som svar på noen av de drøyeste påstandene.

Kronikøren oppsummerer sin påstand allerede i tittelen: «Innføringen av lutheranismen kulminerte i et kristent diktatur.» Siden prøver Herbener å belegge påstanden med en nokså kreativ skriving som til og med håper at leseren går seg vill i århundrene. For det begås flere, grove feil i kronikken. Skjønt, noen egentlig kronikk er den vel ikke, bare et sammendrag av tekster brukt i andre sammenhenger. Slik innrømmer kronikøren det selv mot slutten av innlegget sitt.

Herbener synes å ha brukt de mest tabloide av sine tidligere utsagn og kokt suppe på dem igjen. Så får man betalt to ganger for en jobb man knapt nok gjorde én gang.

Blir suppen bedre etter andre oppkok?

Nei.

Men til feilene. Hvor er de?

1. Den største, som enhver litt historieinteressert kjenner til, er at man ikke bruker dagens øyne til å dømme fortiden. Skal våre verdier dømme historien for tre hundre og femti år siden — kronikken handler bare tilsynelatende om Luther for fem hundre år siden — sitter vi nå med en slags fasit. Vi er historiens dommere fordi vi kan, og fordi historien ikke kan forvare seg. Den er nemlig forlengst død.
    
2. Kronikken gir Luther skylden for danskekongens konstitusjonelle kupp 125 år etter at reformasjonen var innført i Danmark-Norge. Den skjedde igjen tjue år etter at Luther startet sin reformasjon i Tyskland og det var klart for alle at Roma ikke ville klare å stanse ham. Kronikken diskuterer ikke muligheten for at kongen kan ha funnet en passende anledning til å kvitte seg med opposisjon og deretter opphøyet seg til den person som kun skal svare for Gud, ingen andre. Dette kuppet hadde selvfølgelig ingenting med Luthers løsrivelse fra Roma å gjøre, men den var en opportunistisk konges mulighet til enevelde.
    
   Hvor kom så ideen om eneveldet — det presumptivt opplyste — fra? Ikke fra kirken. Europas konger — og de var det mange av — skaffet seg etter hvert filosofer og vismenn som kunne hviske dem søte ord i øret. Land etter land ble enevelder. Men i Danmark-Norge skjedde altså kuppet godt over hundre år etter Luthers død. Da hadde kirken allerede vært bortvist fra kongens bord i mer enn hundre år.
    
3. Så finner vi en amerikansme gjentatte ganger i teksten. Den stadige gjentagelsen kan tyde på at vesentlige deler av materialet er hentet fra engelsk eller amerikansk og følgelig langt fjernere fra kildene enn den burde være. Jeg skal ikke påstå kildefusk her, men betydelige deler av teksten kan være mindre original enn Herbeners tabloide og småfrekke tildragning skulle tyde på. Ordet jeg snakker om, er selvfølgelig «lutheranisme». Det heter «luthersk» og «lutherdom» på dansk og norsk. Noen få ganger er «luthersk» brukt, kanskje fra de deler som her er trukket ut fra andre kilder enn de antatt amerikanske.
    
4. Det er en del mer å plukke på i teksten, som verken opplyser eller tilfører oss noe nytt, men derimot forsøker å gi Luther profetisk syn og gjennomføringsevne. Mye kan sies om Luther, men han var også et barn av sin samtid. Akkurat denne forståelsen finner vi ikke igjen hos Herbener. Han er for opptatt med sin dom.

Vi liker nok litt for ofte å sette oss til doms over fortiden. God og sann historiefortelling blir det imidlertid ikke av det. Såpass lærte selv jeg da jeg fordypet meg i kirkehistorien på menighetsfakultetet for mange år siden.

Siden en av mine kritikker altså er den litt for ofte gjentatte amerikanismen, skal kronikøren få en fullamerikaner i retur:

«Science should be based on evidence, not eminence.»

Det gjelder selvfølgelig også historieskriving. Hverken titler som magister og «ekspert» eller bastante påstander uten forsøk på dokumentasjon, klarte å imponere meg. Her var det for mye «eminens», og kanskje rett og slett også litt mye potens.

Copyright © 2017 Victor Skimmeland. Alt materiale på preacher.no som ikke er merket med annet, er fullt ut opphavsrettsbeskyttet. Kommersiell bruk av stoff fra disse sidene krever særskilt tillatelse. Ikke-kommersiell bruk tillates herved så lenge fullstendig kildehenvisning oppgis.
     Les gjerne flere saker om REFORMASJONEN.