Salt

MOTVIND Vindkraftutbyggeren Zephyr AS som er eid av blant annet Viken fylkeskommune, har vunnet fram i retten mot grunneier på Haramsøya, Hans Petter Thue. Sephyr er ikke bare fornøyd med å vinne, men vil også bruke namsmannen til å kaste Thue ut av boligen sin. Noen betalingsavtale er Zephyr ikke interessert i. Vi kan ikke stå passivt på sidelinja uten å protestere.

Hans Petter Thue er en markant, og for noen kontroversiell, person. Han har synliggjort motstanden mot raseringen av naturen på Haramsøya utenfor Ålesund. Som en av grunneierne på stedet ble han saksøkt av utbyggeren Zephyr AS. Thue tapte og må betale en kjempeerstatning. Han erkjente tapet, selv om han opplevde det urettferdig, men ba om å få en betalingsavtale for den siste delen av erstatningen. Det nekter Zephyr, som i stedet vil at namsmannen skal kaste han og familien på dør i vinterkulda.

Thue har lang fortid som misjonær — i likhet med jeg — og han og kona er profilerte kristne. Dette har dessverre også gjort at de ikke har fått uforbeholden støtte fra alle vindkraftmotstandere. En del har tvert om uttrykt seg ganske skarpt mot misjonærparet og «Jesus-greiene» deres. Han får visst som fortjent.

Noen av oss er ikke enige i en sånn behandling. Tidligere generalsekretær i Motvind Norge, Rune Haaland, engasjerte meg som feltprest under aksjoner i Motvind mens han ennå var generalsekretær. Nå har han utfordret meg til å stille opp på en markering utenfor Zephyrs hovedkontor ved Sarpsborg, og det gjør jeg med glede.

I dag holder jeg apell, og vi skal ha en korsvandring med bønn, samt innvie kampanjeteltet.

DU, FORRESTEN… IKKE GLEM Å LIKE SIDA VÅR PÅ FACEBOOK, DA (KLIKK HER)

Her leser du første utkast til appell. (Det må selvfølgelig kontrolleres mot avlevering.)

Jeg heter Victor Skimmeland. Jeg er her i dag for å vigsle dette, vårt Motvind-tabernakel. Jeg er her for å forvalte og formidle de hellige sakramenter. Jeg er her for å kalle på rett der urett er begått.

Jeg var misjonær på andre siden av jordkloden, men det er ikke som misjonær jeg er her.
Jeg jobbet som kateket i kirken, men det er ikke som kirkens mann jeg er her.
Jeg jobbet i internasjonal, diakonal bistand, men det er heller ikke i den egenskap jeg er her.

Jeg påberoper meg ingen organisasjon eller trossamfunn.
Intet trossamfunn, ingen organisasjon skal behøve å bortforklare mine handlinger i dag.

Jeg påberoper meg det allmenne prestedømme — slik disippel Peter kalte enhver troende til å utøve det.

«Bli selv levende steiner som bygges opp til et åndelig hus! Bli et hellig presteskap og bær fram åndelige offer, som Gud tar imot med glede ved Jesus Kristus.» ^{(1Pet 2:5,9)}

Jeg forvalter de hellige handlinger og formidler Guds nåde, Guds kraft og Guds tilstedeværelse.

Jeg ble bedt om å hente fram min kappe og skjorte, og virke som feltprest for Motvind av organisasjonens tidligere generalsekretær, Rune Haaland — mens han fremdeles var det.

Som feltprest er jeg ikke unik. Vi er ALLE kalt til å være lys og salt i denne verden. I dag er vi kalt til å bruke saltet.

Vi er ikke mange her i dag. Vi får ikke lov til. Politiet passer på at vi er maksimalt fem personer til stede. Vi respekterer selvsagt myndighetenes restriksjoner på grunn av corona.

Vi trenger imidlertid ikke å være mange!

Mesteren selv, Jesus, sa det slik:

«Sannelig, jeg sier dere: Alt dere binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og alt dere løser på jorden, skal være løst i himmelen. Også dette sier jeg dere: Dersom to av dere her på jorden blir enige om å be om noe, hva det enn er, skal de få det av min Far i himmelen. For hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dem.» ^{(Matt 18:18-20)}

Vi er kommet for å binde.
Vi er kommet — mer enn to — og i Jesu navn.
Vi skal ber for det vi her er enige om.

På dette grunnlaget forventer vi resultater.

Hvorfor?

Jeg er ikke unik som feltprest på en demonstrasjon. Vi er ALLE kalt til å være lys og salt i denne verden. I dag er vi kalt til å bruke saltet.

Hva er salt?

Jesus kalte oss mennesker til å være salt. Jesus sier det i Bergprekenen:

«Dere er jordens salt! Men hvis saltet mister sin kraft, hvordan skal det da bli gjort til salt igjen? Det duger ikke lenger til noe, men kastes ut og tråkkes ned av menneskene.» ^{(Matt 5:13)}

Hvorfor?

Fordi saltet bevarer.
Salt konserverer.
Salt hindrer forråtnelse.
Salt renser.
Salt dreper ugress.

I Norge har vi ett bilde til med salt.

Vi salter når det er fare for at det blir glatt og sleipt.

Dessuten en sjuende, som vi smertelig har lært mer enn vi liker om de siste dagene.

Uten salt går fast leire i oppløsning. Det blir kvikkleire.

Alt raser. Skredet går, fordi grunnvollen ikke lenger er noen voll, men sleip møkk.

I overført betydning taler det til deg og meg også. Vi er kalt til å være salt. Fordi saltet stabiliserer.

Men om saltet mister sin kraft, hva skjer da? Er det fritt fram for han som kommer for å ødelegge. For å stjele. Ja, endog for å ta liv? Du skjønner nok at jeg bruker metaforer her — språklige bilder — så du kan gå hjem og slå opp selv. For hvem er EGENTLIG vår motstander?

Når du finner svaret, skjønner du hvor viktig du er. Hvorfor du må være salt. Hvorfor du ikke må tape din kraft.

Vår oppgave, ja, vårt kall er å være salt. Saltet renser. Saltet stanset forråtnelse. Og sammen med lyset, som også er vårt kall, stopper vi korrupsjon.

La oss be.

(Felles, kommunal bønn.)

DU, FORRESTEN… IKKE GLEM Å LIKE SIDA VÅR PÅ FACEBOOK, DA (KLIKK HER)

Victor Skimmeland tok teologi og jobba i kirke, misjon og bistand. Han blogger på preacher.no. Copyright 2021 © Victor Skimmeland er Preacher.no. Alle rettigheter reservert. Tekstene er ment til allmenn nytte og glede. Ikke-kommersiell bruk er OK om du oppgir fullstendig kilde. Annen bruk? Spør meg.

LIK og KOMMENTÉR >> Denne saken kan du like, dele og diskutere videre på Facebook. Klikk her.