HVERDAG / VEIEN VIDERE Sju år siden i dag. Etter flere tjenestereiser til Colombia reiste jeg gratis på poeng til Roma, gang på gang, og gikk frivillig i kloster. Nå satt jeg på flyplassen, på en lounge forbeholdt overklasse og bonuspoeng.
Det var en yngre og feitere Victor. Jeg hadde allerede kreft i hjernen, men visste det ikke da.
Hodesmertene var forferdelige. Legekontoret sendte meg til fysioterapeut, som ikke hadde tid, men som kunne anbefale en veeeeldig dyktig kiropraktor. De delte praksis.
Kreften ble oppdaget seksten måneder seinere, i august 2015. Ikke av kiropraktoren. Han snakket bare om energier og flere behandlinger. Enda flere. Da jeg fikk kreft, hørte jeg aldri noe mer fra ham.
Fastlegevikaren tok en annen tone og fulgte meg tett opp. Beklaget sterkt, men hjalp meg å tenke framover. Helt til fastlegen kom fra permisjon.
Snart ett år ut i sykdomsperioden var en sykehuslege nysgjerrig på om jeg kom til å saksøke — etter feilbehandling og påfølgende dødsdom, ikke én, men to ganger.
Nei, svarte jeg den litt nysgjerrige kreftlegen. Jeg har bare meg selv å takke for at jeg hørte på en skråsikker kiropraktor i godt over ett år. Og—hadde det ikke vært for et mirakel, så hadde dere fått rett. Jeg hadde aldri overlevd dette.
Jeg byttet sykehus. Så flyttet jeg, ufrivillig riktignok. Jeg byttet også fastlege. Nå passer alle grundig på meg. Jeg har vært heldig. Velsignet, som mine venner i Colombia vil si.
Mer om det en annen dag.
Copyright © 2021 Victor Skimmeland er preacher.no.
Først publisert på min private Facebook-profil. Du kan se innlegget hvis du er en av mine nære venner på Facebook (klikk her).