PÅSKE Vi er ferdige med Kristi Himmelfart. Bortsett fra at det er fint med helligdager som gir inneklemte fridager også, hva er det som egentlig er så viktig med ‘himmelspretten’? Her får du fem kjappe punkter som forklarer hvorfor denne historiske hendelsen er så viktig.
På langfredag i påsken fant det sted en korsfestelse. På søndagen, påskedag, skjedde det en oppstandelse. Og for et par dager siden, på Kristi Himmelfartsdag, reiste Jesus opp til himmelen. Mange åndelige begreper som de fleste nokså irreligiøse nordmenn har vanskelig for å forholde seg til. Hva i all verden er det som gjør disse tingene så interessante for kristne?
Vi går mot kirkens viktigste høytid, til og med viktigere jul, selv om en del trossamfunn stanser feiringen ved påske. Det som skjer etterpå, er ikke så viktig for dem. Det er så vidt de nevner den delen som omtaler Kristi Himmelfart, og de snakker i hvert fall ikke om PINSE – som kommer neste søndag.
Kristi Himmelfart er så vidt nevnt i evangeliene, så det er kanskje en grunn til at mange kirker ikke tenker så mye på det. I stedet for evangeliene, er himmelfart og pinse plassert i Apostlenes gjerninger, den første kirkehistorien. Da var liksom Jesu arbeid slutt, sier noen av dem som fokuserer på Jesus, men synes resten blir for drøyt.
Det viktigste vitnesbyrdet om Kristi Himmelfart er det Lukas som deler med oss. I Apostlenes gjerninger (Apg 1:9) skriver han at «da han (Jesus) hadde sagt dette, ble han løftet opp mens de så på, og en sky tok ham bort foran øynene deres.» Så legger Lukas til i (Apg 1:11) at to menn i hvite klær talte til apostlene: «Galileere, hvorfor står dere og ser mot himmelen? Denne Jesus som ble tatt bort fra dere opp til himmelen, han skal komme igjen på samme måte som dere har sett ham fare opp til himmelen.»
OG, DU, IKKE GLEM Å LIKE OSS PÅ FACEBOOK, DA (KLIKK HER)
HER LIGGER HELE FORSKJELLEN mellom Jesus-tro og alle religioner. Jesus døde, stod opp fra de døde og reiste så til himmelen. Dette er historiske fakta. Derfor gir Bibelen så nøye beskrivelser av det som skjedde. Mennesker som levde samtidig med forfatterne av Bibelen var øyenvitner, og hadde de fortalt løgn, ville de straks blitt arrestert på det. I stedet var vitnene bokstavelig talt villige til å vedde livet på at det var sant. De spilte faktisk med livet som innsats. Dét gjør man ikke for en vits.
At Jesu himmelfart er en historisk, faktisk hendelse, gjør Apostlenes gjerninger 1 helt klart for oss. Det er ingen tvil. Jesus stod opp fra de døde, og førti dager senere så mange vitner Ham dra videre. Til Himmelen.
Det er et historisk faktum. Kristen tro bygger ikke på følelser og meninger og tanker og drømmer og myter og eventyr.
Kristen tro bygger på historiske fakta.
Nå som vi kjenner historien – nei, ikke ‘fortellingen’ – så kan vi gjøre et dypere dykk inn i hva historien betyr for våre egne liv og for vår tro. Her skal du få fem punkter som jeg riktignok ikke har klekket ut helt alene, men samlet fra flere forfattere som tenker skarpere tanker enn meg. Jeg har imidlertid gjort tankene til mine egne, så her får du dem med mine egne ord.
- Jesus er faktisk konge over alt og alle. Til alle tider.
I Efeserbrevet 1:20-21 forteller Paulus at «med denne veldige makt og styrke reiste han (altså Gud) Kristus opp fra de døde og satte ham ved sin høyre hånd i himmelen, over alle makter og åndskrefter, over alt velde og herredømme og over alle navn som nevnes kan, ikke bare i denne tid, men også i den kommende.»
Paulus fortsetter i Efeserbrevet 2:6-7: «I Kristus Jesus har han reist oss opp fra døden sammen med ham og satt oss i himmelen med ham. Slik ville han i de kommende tider vise hvor overstrømmende rik han er på nåde, og hvor god han er mot oss i Kristus Jesus.» Det er ingen tvil – det er Guds nåde og rikdom og godhet som gjør dette mulig.
«For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem,» fullfører Paulus sitt resonnement. (Ef 2:10)
- Jesus gir oss tilgang til Himmelen.
Kristi Himmelfart gir oss tilgang til Guds nådetrone. OK, jeg veit at begrepet nådetrone er vanskelig, men nåde skjønner du. I Jesus «har en stor øversteprest som har gått inn gjennom himlene, Jesus, Guds Sønn, så la oss holde fast ved bekjennelsen!» (Hebr 4:14)
Gått inn gjennom himlene er oppstandelsesspråket. Jesus gikk «inn gjennom himlene» for å sitte ved sin Fars høyre hånd, altså på høyre side. (Hebr 1:3)
Hva er så resultatet av dette? Nå kan også vi «frimodig tre fram for nådens trone, så vi kan finne barmhjertighet og finne nåde som gir hjelp i rette tid.» (Hebr 4:16) Eller I nødens tid, som enkelte oversettelser sier.
- Himmelfarten gav oss en ny talsmann her på jorda.
Kristi Himmelfart gav oss en talsmann i himmelen – Jesus Kristus – men også en ny talsmann på jorda. Den hellige ånd er her. Hans tilstedeværelse kjenner ingen grenser.
Jeg tror ikke det er mulig fullt ut å skjønne den forvirring og sorg disiplene måtte ha kjent på da Jesus fortalte at Han kom hit for å dø, ikke for å vinne over romerne. Vi ser også hvordan de reagerte da Jesus faktisk døde. Minst tre av disiplene har helt ute av seg. Judas tok livet av seg, Tomas nektet å tro da Jesus hadde stått opp, og Peter skammet seg grenseløst da han fornektet din beste venn og herre natten før korsfestelsen. Men Jesus hadde gitt dem noen trøstens ord.
Hos Johannes (Joh 14:16-17) ser vi Jesus trøster displene med løftet om at Far ville sende en annen talsmann – Sannhetens Ånd.
Hvordan kunne Jesu avskjed med disiplene være til fordel for dem? Svaret er egentlig ganske enkelt, men likevel dypt. Den inkarnerte Jesus (altså, Jesus i kroppslig form) var begrenset av tid og rom. Han kunne ikke være til stede for alle sine følgere samtidig. Hadde Jesus blitt på jorda, kunne Han ikke på samme tid vært sammen med Peter i fangenskapet i Rom og med Johannes på fangeøya Patmos. Den hellige ånd, derimot, kan det. Den hellige ånd kan styrke troende på alle steder til samme tid.
- Himmelfarten gav oss en andel i Kristi seier.
Andelen – eller utbyttet – fra Jesu seier på korset over alle onde krefter, var at alle som tror fikk del i nådegavene. Paulus knyttet nådegavene helt klart til Himmelfarten. (Ef 4:7-12) Paulus viser til de samme nådegavene også andre steder, blant annet i Første Korinterbrev (1Kor 12:4-11 og 1Kor 12:28)
- Himmelfarten gjør at vi kan vente på Jesu gjenkomst.
Forestill deg hvordan disiplene brukte all sin våkne tid i flere år sammen med Jesus. Hvordan føles det at Han plutselig blir borte? Jesus fravær må ha vært et enormt tomrom – som riktignok ble fylt at Den hellige ånd på pinsedag, ti dager seinere. Tross Den hellige ånd fortsatte de første troende å vente på Jesu gjenkomst. Han hadde jo lovt! Han dro opp til Himmelen fra Oljeberget, og Han skulle komme tilbake på samme sted. En dag.
Himmelfarten skaper altså en lengsel etter Jesu gjenkomst. Da jeg studerte på Ansgarskolen for mange år siden, brukte læreren et uttrykk som han oversatte slik: Guds rike, Jesu regjeringstid er her allerede, men ennå ikke. Når Jesus kommer tilbake for godt, vil all ondskap være borte. Mørket blir til lys, sult blir til overflod, sykdom blir helse, død blir til liv.
I DAG, PÅ EN SØNDAG, står vi mellom Kristi Himmelfart og Pinsedag. Tomheten var total for de troende dette første året. Jesus var borte, og Ånden var ikke kommet.
I dag, denne søndagen etter Kristi Himmelfartsdag, kan vi se tilbake på korsfestelsen, oppstandelsen og himmelfarten og vite at alle begivenhetene hang sammen med det som ennå skulle skje. Det kunne ikke de første troende. De kunne håper, men de visste ikke.
I dag, på denne søndagen mellom Kristi Himmelfartsdag og pinse – la oss minnes og feire. La oss huske at Jesus forandret våre liv. La oss huske at Han forandret verden på en måte ingen kunne forestilt seg. La oss glede oss over at Den hellige ånd er her nå.
Og ikke minst, la oss tørre å dele evangeliet – de gode nyhetene – om Jesus og Guds rike. Nå. I stedet for å gjøre som mannen som gravde ned sitt pund fordi han trodde herren hans var streng.
At antallet kristne faller i Europa, betyr ikke at slaget er tapt. Det betyr bare at Europa er en enda større misjonsmark. Og evangeliet går fram på alle andre kontinenter!
OG, DU, IKKE GLEM Å LIKE OSS PÅ FACEBOOK, DA (KLIKK HER)
Victor Skimmeland tok teologi og jobba i kirke, misjon og bistand. Han blogger på preacher.no. Copyright 2020 © Victor Skimmeland er Preacher.no. Alle rettigheter reservert. Tekstene er ment til allmenn nytte og glede. Ikke-kommersiell bruk er OK om du oppgir fullstendig kilde. Annen bruk? Spør meg.
LIK og KOMMENTÉR >> Denne saken kan du like, dele og diskutere videre på Facebook. Klikk her.