LIVSMESTRING — Satan stiftet religionene så vi skulle miste Gud av syne, sier jeg.
— Helt uhyrlig, skriker kirkegjengere fra alle religioner. Akkurat sånn reagerer de når noen angriper deres fine religion, de vakre ritualene og alle flotte seremonier. Så glemmer de at Jesus gjorde akkurat det samme for to tusen år siden.
Du hører her månedens opptak fra Victor Skimmeland er Preacher.no. Opptaket er ikke gjort live i menighet på grunn av utbruddet av corona og midlertidig forbud mot forsamlinger.
Ta vare på deg selv og hverandre, og lytt til myndighetenes helseråd.
FULL TEKST – bla nedover.
Hør månedenes nedlasting her: Satan skapte religionene (30:25)
Her starter vi
I forgårs skrev jeg MANDAKTen om Fader Vår. To viktige setninger i den korte andakten var disse:
Far er det ene ordet som skiller kristendom fra alle andre religioner. Far er ordet som forvandler religion til relasjon.
>> LES eller HØR MANDAKTen:
«Fader Vår, fordi…»
Religionsforskere sammenlikner religioner for å finne et minste, felles multiplum.
Altså, hva er den minste fellesnevneren. De søker å finne en enhet, en likhet mellom religionene. Tanken er at religionene har ett felles opphav, ett felles utgangspunkt.
De har det. Men ikke dét utgangspunktet du tror. Religionene er Satans vei til å innbille oss mennesker at vi kan nå opp til Gud på egen hånd.
Gud er opphavet til relasjonen mellom seg selv og oss mennesker.
Han skapte oss.
Han har aldri gitt oss opp.
FØR DU LESER VIDERE, HVORFOR IKKE TA DEG TID TIL Å LIKE OG FØLGE OSS PÅ FACEBOOK? KLIKK HER.
Bak enhver religion står Satan
SATAN ER OPPHAVET TIL ALLE RELIGIONER som ikke finner sitt opphav i åpenbaringen vi i dag leser om i Bibelen.
Vi mennesker som lever i dag, de kristne som levde i tida etter Jesus, eller jødene som levde før Jesus – ingen av oss var først til å få noen åpenbaring om Gud. Gud åpenbarte seg helt fra begynnelsen av. Vi leser om pakter – avtaler – som Gud inngikk med menneskene. Først med Adam og Eva. Så en pakt med Kain. Senere en pakt med Noa – den pakten som gav oss regnbuen, som en annen bevegelse så har rappet. Abraham fikk sin pakt. Og enda flere, før Moses fikk Loven som ble starten på jødedommen.
Så har alle som tok imot Jesus fått en ny pakt. En ny avtale.
Det er ikke dette jeg skal fortelle deg om i dag. Jeg vil fortelle om religionenes opphavsmann. Om Satan.
Det høres kanskje fryktelig brutalt ut, men det er akkurat dette religion handler om.
Du skal også få alternativet til religion. Det kommer vi til etterpå.
RELIGIONSFORSKERE har rett i én ting. De fleste av dem, i hvert fall. Vi mennesker skaper gjerne en gud i vårt eget bilde. Men det blir en annen gud enn Gud, en annen gud enn den Jesus som Bibelen forteller oss om.
En gud skapt i vårt eget bilde er en gud som krever jobb og innsats for å bli god nok til å bli godtatt.
Mange som har strevd store deler av livet for å bli gode nok, kan nok ha vanskelig med å slippe ideen om at vi må «arbeide på vår frelse», som pietistene likte å si det. At skurken kan skli like kjapt inn i Guds rike som selv den beste prest eller den flotteste kristne, kan være tungt å svelge.
Så er det likevel sant!
>> LES flere MANDAKTer om dette temaet:
Forbryteren på korset
For godt til å være sant?
HENSIKTEN MED RELIGION er å blinde menneskene, å lure oss bort fra vår opprinnelige hensikt, fra felleskapet med Gud.
Satan introduserte ideen om religion første gang i Edens hage.
«Spiser du akkurat dét eplet, Eva, så skal du bli som Gud,» sa Satan.
Selvfølgelig har jeg parafrasert teksten en smule.
Menneskene var allerede skapt i Guds bilde. Vi levde allerede i et paradis. Så innførte Satan et nytt prinsipp:
Hvis du bare gjør dette – så skal du bli som Gud.
Satans hensikt er åpenbar. Kan han hekte oss på religion, så trenger vi ikke Gud.
Satan skjønte tidlig at vi mennesker ville elske religion. Vi elsker nemlig ros. Vi elsker å gjøre oss fortjent til noe. Vi elsker å vise hvor flinke vi er.
Satan gjennomskuet Guds skaperverk – han var tross alt til stede da alt ble skapt. Satan avkodet oss med en gang. Nå ødelegger han mennesker i alle kroker og kriker av planeten med religion.
Kanskje er det på tide at du også begynner å gjennomskue Satan?
Om du ikke vil ta meg bokstavelig i det jeg deler med deg her, men heller tenke at jeg kun bruker metaforer – dét er ditt valg – så er jeg sikker på at du kan se noen dypere sannheter likevel. Bytter du ut Gud med godhet og Satan med ondskap, kan du få med deg noen viktige poenger.
Selv de som kun leser Bibelen som overleverte fortellinger med en god moral, kan ikke gå glipp av noen viktige poenger fra de tre store fortellingene om skapelsen.
>> LES OGSÅ
«Religionifisering av Jesus»
Tre fortellinger om Skapelsen
I FØRSTE SKAPELSESFORTELLING(1Mos 1:1-2:3) forteller Bibelen oss at Gud skapte mennesket med en hensikt og så gav det en oppgave – eller et kall, om du vil.
Gud sa: «La oss lage mennesker i vårt bilde, så de ligner oss!
HENSIKT
De skal råde over
fiskene i havet og
fuglene under himmelen, over
feet og
alle ville dyr og
alt krypet som det kryr av
på jorden.» (1Mos 1:26)
Så fortsatte Gud med…
OPPGAVEN/KALLET
Gud velsignet dem og sa til dem:
«Vær fruktbare og bli mange,
fyll jorden og
legg den under dere!
Dere skal råde over fiskene i havet og
over fuglene under himmelen og
over alle dyr som det kryr av på jorden.»
Og Gud sa: Se, jeg gir dere alle planter som setter frø, alle som finnes på hele jorden, og alle trær som bærer frukt med frø i. Det skal dere ha å spise. Og til alle dyr på jorden og til alle fugler under himmelen og til alt som kryper på jorden, alt som har livsånde i seg, gir jeg alle grønne planter å spise.» (1Mos 1:28-30)
I ANDRE SKAPELSESFORTELLING(1Mos 2:4-3:34) forteller Bibelen hvordan Slangen, Satan, lurer mennesket ved å snu rundt på hva Gud hadde sagt.
«Har Gud virkelig sagt at dere ikke skal spise av noe tre i hagen?» spør Satan Eva. (1Mos 3:1)
Du la merke til at Gud skapte oss til å jobbe. Men du la ikke merke til et annet, viktig poeng i tekstene. Satan ljuger ikke direkte, han bare bruker bibelvers på en kreativ måte som forandrer på det Gud vil for oss. Der ligner enkelte predikanter på Satan, uten av jeg skal gå dypere inn i det.
Eva svarte Satan: «Vi kan spise av frukten på trærne i hagen. Men om frukten på treet som står midt i hagen, har Gud sagt: Dere må ikke spise av den og ikke røre ved den; for da skal dere dø.» (1Mos 3:2-3)
Men Satan hadde et annet bibelvers i tankene da han utbrøt: «Dere skal slett ikke dø!» (1Mos 3:4)
Det var skriften fra første skapelsesfortelling.
La meg få gjenta:
Og Gud sa: «Se, jeg gir dere ALLE planter som setter frø, ALLE som finnes på hele jorden, og ALLE trær som bærer frukt med frø i. Det skal dere ha å spise. (1Mos 1:29)
Satan hopper elegant bukk over at menneskene fikk ett – kun ett – bud å forholde seg til i andre skapelsesfortelling.
Først sa Gud nøyaktig det samme som Han hadde sagt: «Du må gjerne spise av alle trærne i hagen.» (1Mos 2:16) Så la Han til: «Men av treet til kunnskap om godt og ondt må du ikke spise. For den dagen du spiser av det, skal du dø.» (1Mos 2:17)
Det Satan sa, var altså sant. Men det var ikke hele sannheten. Og dermed ble det usant likevel.
Selv du som ikke tror på Bibelen, ser poenget her:
En halv sannhet er ikke sann, den er ljug!
Det betyr selvfølgelig ikke at du heretter må utlevere alt du vet om alle, for dét er like galt. Du kan ha en juridisk taushetsplikt, og du kan ha en moralsk taushetsplikt, så du ikke utleverer noen.
Men du kan ikke bevisst villede noen ved å fortelle halvsannheter.
Så var det likevel akkurat dét Satan gjorde.
EN LITEN SIDETANKE HER: Jeg har hørt predikanter hevde at Eva ikke hadde noen skyld da hun lot seg friste fordi hun ble skapt etter at Gud hadde gitt dette budet til Adam. De mener at det var Adam som syndet ved å ikke undervise Eva om dette budet, slik mannen ifølge dem skal undervise kvinnen i hjemmet.
De velger å misbruke Paulus. Noen river ut disse versene fra helheten:
«Som i alle de helliges menigheter skal kvinnene tie når menigheten samles. Det er ikke tillatt for dem å tale; de skal underordne seg, slik også loven sier. Hvis det er noe de vil lære, så la dem spørre sine menn hjemme.» (1Kor 14:33-35)
De leser ikke helheten i tekstene, som overskygges av Peters tale på pinsedag. Les mer om den her:
Det er ingen grunn til å tro at Paulus’ kvinnelige medarbeidere, blant dem apostler og diakoner, var stumme.
Apostelen Junia, romer som Paulus, (Rom 16:7), diakonen Føbe (Rom 16:1) og menighetslederen Kloe (1Kor 1:11) var blant Paulus’ viktige medarbeidere.
Å diskreditere Eva blir, med respekt å melde, altså flisespikkeri. Da Eva tok frukten, gav hun den dessuten videre til Adam, og han spiste selv av den. (1Mos 3:6)
Tilbake til historien.
Hva har Gud egentlig sagt?
Det er akkurat dét Satan forsøker å så tvil om. Som han kom smygende og lurte Adam og Eva opp i stry, forsøkte han seg senere på Jesus også. I evangeliene finner du historien om hvordan Satan kom til Jesus da Han var på det svakeste etter førti dagers faste i ørkenen. Tre ganger fristet Satan Jesus, før Satan måtte rømme. (Matt 4:1-11, Luk 4:1-13)
Det er en annen historie som du kan lese på egen hånd.
I fortellingene i Første Mosebok legger vi merke til at mennesket ble skapt til å jobbe. Vi skulle være fruktbare og bli mange, og vi skulle forvalte hele skaperverket. Vi ble kalt til å dyrke jorden Gud hadde skapt.
Gud skapte mennesket med en hensikt. Så gav Han mennesket en oppgave, eller et kall.
Det er en forskjell på hensikt og kall. Vi kan godt snakke om meningen med livet, og meningen i livet.
Hensikten er det Gud skapte oss til. Vi skulle styre denne planeten.
For å oppfylle hensikten, fikk så mennesket et kall:
Styr hagen, gi dyrene navn, dyrk den og bre dere utover.
Dette var Adams, eller menneskets kall. Adam betyr bokstavelig talt menneske.
Da Adam og Eva syndet, ble øynene deres åpnet. De så seg selv på en ny måte. De så verden på en ny måte. De så Gud på en ny måte. De så ting Gud aldri ønsket at de skulle fokusere på. De fikk et helt nytt perspektiv.
Joda, de hadde vært nakne. Nakenheten var et symbol på uskyld, ikke på sex.
Også Adams kall forandret seg etter dette. Det var ikke lenger bare en oppgave han fylte da han gjorde arbeidet Gud hadde kalt ham til. Det ble en livsnødvendighet. Det ble et slit.
Et av de siste ordene Adam og Eva fikk på vei ut av Edens hage, var:
«Med svette i ansiktet skal du spise ditt brød.» (1Mos 3:19a)
Menneskene fortsatte å jobbe. Og jobbe. Og jobbe. Aldri ble noe godt nok. Vi nådde ikke opp til det målet Gud hadde skapt oss for, for nå hadde vi ikke Gud.
Men vi måtte fremdeles jobbe.
DEN TREDJE SKAPELSESFORTELLINGEN handler om Jesus.
Jesus, Guds Sønn, kom til jorda. Han visste at vi mennesker var slitne av alt strevet. Vi nådde uansett ikke opp.
Men Jesus sa noe annet da Han kom til jorda. Noe som skulle løse oss fra slitet.
«28 Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. 29 Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er mild og ydmyk av hjertet, så skal dere finne hvile for deres sjel. 30 For mitt åk er godt og min byrde lett.» (Matt 11:28-30)
Jesus hadde vært med helt siden starten. Leser du Johannes 1:1-5, så får du svaret. Begynnelsen på Johannes-evangeliet kalles av flere for den tredje skapelsesfortellingen. Det er mye sant i det.
Men poenget er at allerede i første skapelsesfortelling får vi vite at Gud ikke bare er én, men er samtidig flere.
«La oss lage mennesker i vårt bilde, så de ligner oss!» (1Mos 1:26)
Jesus opplevde akkurat det samme som Adam og Eva. Satan forsøkte å friste Ham.
Satan fristet Jesus til å følge en religion i stedet for å bli svaret på alle religioner. Fariseere og skriftlærde, kjøpmenn og pengevekslere hadde laget en komplett religion oppå de gamle paktene mellom Gud og mennesker. Jesus renset templet, bokstavelig talt. (Joh 2:13-25) Her profeterte Jesus også at han skulle rive ned alt på tre dager og bygge noe helt nytt. (v. 19) Så gjorde Han nettopp dét på korset, i døden og da Han stod opp på den tredje dag.
Jesus rev ned religionen. Han gav oss et alternativ i stedet.
VIL DU HELER HØRE RESTEN? NEDENFOR ER EN DIREKTE LENKE.
Hør månedenes nedlasting her: Satan skapte religionene (30:25)
Alternativet til religion
Finner du Jesus i kirka di, i troa du allerede praktiserer, så Gud velsigne deg for det. Men opplever du for mange barrikader i veien som gjør at du ikke finner det ekte, det grunnleggende, det Gud mente for deg – så gi blaffen i religionen. Gå til kilden–til evangeliene. Gå til de ordene Jesus talte. Så bygger du på dét mens du leser deg videre i resten av Bibelen.
Du kan komme til å møte mange som har meninger om mye. Ikke bli overrasket over det. Selv Peter stod i veien for Jesus, og Jesus møtte ham med disse harde ordene:
«Vik bak meg, Satan! Du vil føre meg til fall. Du har ikke tanke for det som Gud vil, bare for det som mennesker vil.» (Joh 2:13-25)
Det finnes bare ett spørsmål til denne typen kristne:
Har du selv opplevd det du snakker om?
Ikke alle har det. Det stanser de ikke fra å mene fritt i vilden sky.
>> LES mer om det her:
«En mening om det meste»
DU SKAL FÅ MED DEG NOEN RÅD PÅ VEIEN.
Søker du etter sannhet uten religion, finnes det noen greie holdepunkter. De er ikke mine. Du får dem rett fra kilden, fra Bibelen.
1. «Men vi kan ikke la være å tale om det vi har sett og hørt.» (Apg 4:20)
Ordene tilhører Peter. Han hadde sett hva Jesus hadde gjort. Han praktiserte nå det samme selv. Han hadde erfart at det virket. Han gikk ikke lenger enn han visste at han kunne gå, og alt var testet i eget liv før han utfordret andre.
Finner du andre kristne som har gjort det samme, så klyng deg til dem. De kan hjelpe deg. De kan lære deg et og annet. Men glem aldri at din eneste, egentlige kilde til kunnskap om Gud er Gud selv. Jesus omtales som den eneste mellommann mellom Gud og mennesker.
«For Gud er én og én mellommann er det mellom Gud og mennesker, mennesket Kristus Jesus.» (1Tim 2:5-6)
Har kristne du kommer borti bare sine egne, flotte tankebygninger, så er dét gjerne også alt de har. Ønsker du noe mer, trenger du ikke bruke tid på å krangle med dem. Søk heller til de som har noe ekte å by på. Og let selv i det Bibelen byr på.
2. «Derfor skal dere kjenne dem på fruktene.» (Matt 7:20)
Dette er Jesu egne ord om hvordan du bedømmer råd fra andre. De er en del av Jesu første store tale i Matteus-evangeliet, den talen som også kalles for Bergprekenen.
På fruktene skal du kjenne folk.
Hva slags mennesker er de? Er det godt det de legger fra seg, eller er det dårlig? Du trenger ikke å ha mange mastergrader for å skjønne forskjellen på en god og en ikke fullt så god person som også kaller seg for kristen.
Husk bare hva du ser etter. Det er ikke fasaden du er ute etter, for bak et strøk maling kan det ligge mye råte. Gå i dybden. Der bør du helst finne kvalitet, selv om fasaden kanskje har noen rynker og flasser litt.
Denne delen av Bergprekenen — hele Jesu tale går fra kapittel 5, gjennom kapittel 6 og ut kapittel 7 i Matteus-evangeliet — handler om hvem som er ekte og hvem som ikke er det. Og alle de fem versene i dette avsnittet lyder sånn i sammenheng:
«På fruktene skal dere kjenne dem. Plukker man druer av tornebusker eller fiken av tistler? Et godt tre bærer god frukt, et dårlig tre bærer dårlig frukt. Et godt tre kan ikke gi dårlig frukt, og et dårlig tre kan ikke gi god frukt. Hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hugget ned og kastet på ilden. Derfor skal dere kjenne dem på fruktene.» (Matt 7:16-20)
I neste avsnitt fortsetter Jesus med en advarsel etter samme lest. Du skjønner den når du har lest den. Du trenger ingen ytterligere forklaring fra meg:
«Ikke enhver som sier til meg: ‘Herre, Herre!’ skal komme inn i himmelriket, men den som gjør min himmelske Fars vilje. Mange skal si til meg på den dagen: ‘Herre, Herre! Har vi ikke profetert ved ditt navn, drevet ut onde ånder ved ditt navn og gjort mange mektige gjerninger ved ditt navn?’ Da skal jeg si dem rett ut: ‘Jeg har aldri kjent dere. Bort fra meg, dere som gjør urett!’» (Matt 7:21-23)
3. Åndens frukter skal dynkes i kjærlighet. (1Kor 13)
Det er ikke sex Paulus snakker om. Han snakker som ekte, selvoppofrende kjærlighet. Hele kapittel 13 i denne boka, Paulus’ Første brev til menigheten i Korint, står i en større sammenheng med tre kapitler.
Først bruker Paulus ett kapittel på å snakke om de forskjellige tjenester og nådegaver i menigheten. Menigheten i Korint var kjent for sine mange nådegaver, men som på så mange andre områder manglet det noe i kunnskapen også her. (1Kor 12)
Paulus har gitt oss ikke én, men to, kataloger over nådegaver som menigheten i Korint allerede kjenner til. Først har vi ei liste som bl.a. pinsevenner kaller ‘de ni overordentlige nådegaver’, v. 8-10:
1) visdoms tale,
2) kunnskaps tale,
3) spesiell trosgave,
4) nådegaver til å helbrede,
5) kraft til å gjøre under,
6) profetisk tale,
7) bedømme ånder,
8) ulike slag av tungetale, og
9) tyde tungetale.
Så har vi ei liste bestående av ni tjeneste- og nådegaver, v. 28, 30:
1) apostler,
2) profeter,
3) lærere,
4) mektige gjerninger,
5) nådegaver til å helbrede,
6) til å hjelpe,
7) til å lede, og
8) ulike slag tungetale i v. 28, samt
9) nådegaver til å helbrede i v. 30.
Listene har fellestrekk med Paulus’ nådegavekatalog i Romerbrevet 12:6-8 og det pinsevennene kaller de femfoldige tjenestegaver i Efeserne 4:11. Pinsevenner legger gjerne også vekt på rekkefølgen i tjenestegavene, slik at den første er viktigst og størst.
Ingen av disse katalogene er fullstendige, dét ser vi fra andre tekster i Bibelen.
Så kommer kapittel 13. Kapittel 13 har flere navn, og ett av dem er Kjærlighetens høysang. I denne sammenheng er fire vers viktige, så du får dem her:
1 «Om jeg taler med menneskers og englers tunger,
men ikke har kjærlighet,
da er jeg bare drønnende malm eller en klingende bjelle.
2 Om jeg har profetisk gave,
kjenner alle hemmeligheter og eier all kunnskap,
om jeg har all tro så jeg kan flytte fjell,
men ikke har kjærlighet,
da er jeg intet.
3 Om jeg gir alt jeg eier til brød for de fattige,
ja, om jeg gir meg selv til å brennes,
men ikke har kjærlighet,
da har jeg ingen ting vunnet.
4 Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig,
den misunner ikke, skryter ikke, er ikke hovmodig.» (1Kor 13:1-4)
Etterpå kan du lese hele dette kapitlet på egenhånd. Det er vakker poesi, og det er dyp innsikt i vår menneskelige tilstand.
I det siste av de tre kapitlene, kapittel 14, skriver Paulus om hvordan menighetens samlinger skal fungere. Det må være tema for en annen tale, men om du skulle finne på å lese kapitlet nå, så legg merke til to ting likevel:
1) Det er orden i samlingene, ikke kaos, og
2) det er ikke en eller to som bidrar, men alle som kommer sammen.
Nøkkelordet fra Paulus er kjærlighet, ikke mektige tjenester eller gjerninger. I sitt neste brev til menigheten i Korint finner Paulus grunn til å minne menigheten om at selv han ikke har noe annet å rose seg av enn sin egen skrøpelighet i Kristus. (2Kor 12:1-10)
Korinterne har altså ingen grunn til å være stolte og prektige på grunn av de åndelige gaver menigheten har fått. Paulus hadde allerede sagt tydelig fra.
«Da jeg kom til dere, søsken, var det ikke med fremragende talekunst eller visdom jeg forkynte Guds mysterium. For jeg hadde bestemt at jeg ikke ville vite av noe annet hos dere enn Jesus Kristus og ham korsfestet.» (1Kor 2:1-2)
Hva så med deg?
Er det dom, krav, bud og harde ord den som vil være veileder for deg kommer med, så er sannsynligheten stor for at vedkommende ikke bare kan tale alvor, men også gjør det uten den Ånd som preget Jesus og Paulus. Jesus viste kjærlighet og nåde til alle som kom med ønske om å bli bedre kjent med Ham, men han var tøff mot de falske, hyklerne, de høye og harde herrer – og en del fariseere.
Man kan godt si at det gamle jungelordet om Fantomet fanger ånden hos Jesus og Paulus godt:
«Fantomet er hard mot de harde.»
— Gammelt jungelordtak.
4. Bli kjent med Jesus selv, ikke med etterlikninger.
Jeg håper du finner ekte vare. Kanskje finner du Jesus i kirka. Du finner Ham helt sikkert hos noen kristne.
Fellesskap med hjertevarme, ærlige og ekte kristne er viktig!
Du trenger andre som tror på Jesus å være sammen med når du selv har funnet Jesus. Allerede fra starten av ser vi at de kristne aldri var helt alene. Apostlene reiste to og to i følge, eller flere. De første reglene til troende finner du allerede i Apostlenes gjerninger 2:42: «De holdt seg trofast til apostlenes lære og FELLESSKAPET, til brødsbrytelsen og bønnene.»
Jesus var selv inne på det samme flere ganger, blant annet en gang da han lærte disiplene å be:
«Også dette sier jeg dere: Dersom to av dere her på jorden blir enige om å be om noe, hva det enn er, skal de få det av min Far i himmelen. For HVOR TO ELLER TRE ER SAMLET i mitt navn, der er jeg midt iblant dem.» (Matt 18:19-20)
Senest før helgen, da jeg forsøkte å invitere rundt 500 kristne jeg har som venner på Facebook til å delta i Nasjonal Bønnedag søndag 22. mars, samt også delte invitasjonen på en stor Facebook-gruppe for bønn som jeg er med og veileder, fikk jeg en kraftsalve fra en kar som mente han hadde noe.
Det var bare tull å invitere et fellesskap til å be, mente han. Selv hadde han for lengst gitt opp menigheten, og han hadde hundre prosent suksess som forbeder alene, uten å involvere noe fellesskap. Jeg svarte ham pent og la ved mitt vitnesbyrd om hvordan Jesus helbredet meg, hvorpå jeg fikk en spydighet i retur. Han beklaget at han ikke hadde noen mulighet til å laste opp et helt leksikon.
Mannen scorte negativt på alle punkter samtidig:
1) Motstander av fellesskap når Bibelen ber oss komme sammen med andre, ekte troende,
2) en skamløs løgn når han viste til sin egen fullkommenhet — ingen er fullkomne unntatt Jesus, selv ikke Paulus var det, og
3) mangelen på kjærlighet til en kristen bror.
Han hadde innledet med at han simpelthen ‘elsket’ min vilje til å GJØRE, og avsluttet med et spark til vitnesbyrdet om min helbredelse med å omtale det som et leksikon.
Sånne folk finnes, og de kaller seg kristne.
Følger du rådene Bibelen gir, er det imidlertid ganske lett å se dem. Ikke kast bort tid på dem. De kommer ikke til å hjelpe deg, og kan trygt overlate til folk som har vært kristne i mange år å prøve og hjelpe dem i stedet. Hvis de vil ha hjelp. Det er slett ikke sikkert.
PRØV Å FINNE JESUS SELV. Prøv å finne det ekte. Det gjør du ved å snakke til Ham. Tar du Bibelen på alvor, så vet du at det er mulig å snakke direkte med Jesus. Han har gitt oss Den hellige ånd som er her nå.
«Alle de som Far gir meg, kommer til meg, og den som kommer til meg, vil jeg aldri støte bort.» (Joh 6:37)
Jesus vil ikke støte bort noen!
Ta en sjanse på at dette stemmer. Hvis du virkelig tror at det finnes noe som er større enn deg selv, kan du ta sjansen på at Jesus også klarer å svare deg når du snakker med Ham. Når du ber til Ham.
Straks er det slutt
Jeg er ferdig om et par minutter.
Jeg begynte med påstanden om Satan stiftet religionene så vi skulle miste Gud av syne.
Så kom Jesus til jorda for at vi igjen skulle få direkte kontakt med Gud, en direkte relasjon med Gud. Uten mellommenn.
Du og Gud. Jeg og Gud. Naboen og Gud.
Uten mellommenn. Uten religion.
Du har fått noen råd underveis om hvordan du kan bli bedre kjent med Jesus, Guds Sønn som ble sendt for å skvære opp med alle mennesker.
Første råd er å suge til seg sann kunnskap. Det betyr at du går til kildene, ikke til alle som mener noe om kildene. Kildene finner du i Bibelen. Og er du smart, leser du om det sentrale først, altså om Jesus.
Andre råd er å ta Bibelen på alvor og snakke med Jesus. Kirken kaller det gjerne for bønn og har ofte gjort bønnen om til tunge og lange setninger om masse rart.
GPP, ville en venn av meg sagt. Generelt piss preik.
Tør du å ta Bibelen på alvor, så ikke komplisér det. Snakk direkte til Jesus. Småprat med Ham mens ingen andre hører på. Når du tar deg tid til å finne stillhet og ro, så ber du Ham også om å snakke tilbake. Hvordan tror du at Han vil svare deg?
Tredje råd er å søke fellesskap. Jeg kjenner dessverre litt for mange kirker som åpner døra til gudstjeneste og lukker den igjen så snart kirkekaffen er over. Ingen bryr seg om å bli kjent med deg. Ingen vil bruke tid med deg. Sånne menigheter bruker jeg heller ikke mye tid i.
Jeg har mange venner som ikke er kristne, men mine kristne venner… vel, jeg vil ha venner som bryr seg.
Fjerde råd? Det har jeg ikke snakket om, men jeg tar det kjapt likevel.
Med troen din bør det følge handling. Har du tenkt på å gå til nattverd? Altså ta imot brød og vin i kirka?
Hvordan er det med dåp? Er du døpt?
Jeg stanser her.
Ha det bra.
Hør månedenes nedlasting her: Satan skapte religionene (30:25)
KILDER:
Bildetekst: NEDLASTING. Last ned månedens tale i mars fra Victor Skimmeland er Preacher.no. Fotomontasje: Victor Skimmeland/WordSwag.
Musikk: «Epiphany.» Copyright © 2020 www.purple-planet.com. Used with permission.
LIVSMESTRING | Copyright © 2020 Victor Skimmeland er preacher.no.
Kjære Victor. Dette er så tydelig tale at du kan komme til å bli uvenn med svært mange. Men jeg skal fortsatt be Gud velsigne dine dager og din tjeneste. Vær fortsatt ydmyk og sannferdig. Din klare tale trengs.