MENIGHET / KOMMENTAR Tunsberg nye biskop Jan Otto Myrseth inviterte tirsdag 28. januar til folkemøte om folkekirken i Bugården kirke. Noe svar på spørsmålet «Hva om kirken ble borte» fikk vi imidlertid aldri.
Jeg snakket med ansvarlig redaktør i Sandefjords Blad, Steinar Ulrichsen, før folkemøtet startet. Jeg stusset litt over at ikke kvinner var invitert, og heller ingen representerte folket i folkekirken. Dette møtet lå an til å bli øvrighetens gode bud til folket om hvordan det burde oppføre seg i kirke, slik flere hundre år med statskirke har lært oss.
Bildetekst:
Victor Skimmeland var ikke fornøyd etter et folkemøtet som ikke svarte på spørsmålet «Hva om kirken ble borte?» Her på møtet, ved siden av ansvarlig redaktør i Sandefjords Blad, Steinar Ulrichsen. Foto: Privat.
HELDIGVIS ble det ikke fullt så dramatisk. Næringslivets representant var kvinne. Hun meldte dessverre forfall. Bugården kirkes sokneprest, Linn Strømme Hummelvoll, stilte sporty opp og holdt etter min mening det beste innlegget denne kvelden. Kirkesynet hennes deler jeg ikke, men hun var konkret, godt begrunnet og saklig. Ikke noe svada.
Folket så vi lite til. Møtet ble avsluttet, kaffe ble servert og mer underholdning skulle skje først etter pausen. Folket skulle så få stille noen spørsmål etter mer underholdning, men da hadde mange gått hjem.
I sofaen i Bugården kirke satt kun øvrigheten; en biskop, en ordfører og en sjefredaktør. Selv soknepresten fikk pent stå på gulvet nedenfor mennene og gå og sette seg når hun hadde sagt sitt.
Disse sakene hører sammen:
30.01.20: KOMMENTAR: «Hadde noen merket det om kirken lukket døren?»
29.01.20: «Folkemøte om folkekirken i Bugården»
29.01.20: «Hva om kirken ble borte?»
ALLE SOM BIDRO i debatten syntes å ta for gitt at kirken alltid vil være her. Men vil den det? Hvis kirken ikke er relevant for folk, vil den da bli brukt?
Det ble framholdt at 96 prosent av Sandefjords befolkning gravlegges av kirken. Det ble ikke nevnt at under halvparten av barna nå bæres til dåp. Antallet som deltar i gudstjenester utenom konfirmasjon og jul ble ikke nevnt. Et raskt søk i Sandefjords Blad viste også at den eneste gangen kirken syntes å skape noe ordentlig engasjement utenfor egne vegger i løpet av fjoråret, var nettopp gjennom debatten i kjølvannet av sokneprest Hummelvolls julepreken.
SANDEFJORDS BLAD:
Innlegg: Nå har det altså gått så langt at presten oppfordrer til lovbrudd på selveste julaften
(+) – Presten krydret julegudstjenesten med asylaktivisme og oppmuntring til lovbrudd
>> HUSK: LIK og FØLG PREACHER.NO på FACEBOOK
HAR KIRKEN EN FRAMTID? Da må kirken først ha et innhold, og den må forkynne innholdet. Former alene er uten interesse. Når liturgi, gudstjenesteform og salmetyper er det som opptar kirken, i tillegg til politisk engasjement, har kanskje kirken glemt sin viktigste oppgave: Å forkynne et transformerende – et forvandlende – budskap som gjør at mennesker som ikke når opp, likevel får hjelp. Kirken hjelper de fattige, de utslåtte, de svake. Slik sett er kanskje Kirkens Bymisjon eller pinsevennenes Evangeliesenter mer folkekirke enn denne ukas norske kirke i Sandefjord.
Det var kanskje avisas sjefredaktør Steinar Ulrichsen som kom nærmest blinken. Han snakket om kirkens oppgave i å hjelpe Sandefjord til å bli noe mer enn en fasadefjord. Hverken biskop eller ordfører hadde noe særlig konkret på hjertet.
Det var synd. Vi kunne gått hjem med så mye mer fra dette møtet.
DENNE SAKEN KAN DU LIKE OG KOMMENTERE PÅ FACEBOOK. KLIKK HER
Her kan du høre opptaket fra hele samtalen.
Hør samtale fra bispevisitas i Bugården kirke: Hva om kirken ble borte (36:57)
Forbehold/disclaimer:
LITT INHABIL? Jeg har selv jobbet mange år i Bugården menighet og anser meg derfor litt inhabil som journalist i denne saken. Jeg var imidlertid med på forrige tilsynsbesøk i Bugården kirke for omtrent ti år siden. Som menighetspedagog (kateket) samtalte og ba jeg da med Tunsberg biskop Laila Riksaasen Dahl, etter min oppfatning en svært Jesus-nær biskop. Hun oppfordret meg sterkt til å ta det siste, gjenstående skrittet mot presteskapet. Jeg var nesten ferdig med studiene, jeg hadde vært på ordinasjonssamlingene i Veien Til Prestetjeneste, og jeg fikk i praksis godkjenningen fra min biskop, en anbefaling hun gjentok i folkemøtet hvor hun evaluerte soknet. Så tok jeg likevel ikke skrittet fullt ut mot prest, men havnet snart i Kirkens Nødhjelp.
Copyright © 2020 Victor Skimmeland er preacher.no.
“Hadde noen merket det om kirken lukket døren?” stod også på trykk i Sandefjords Blads nettutgave (klikk her) 30. januar 2020. Du kan delta i diskusjonen under innlegget. Innlegget kom også på trykk 31. januar.