VEIEN VIDERE Sykehuset ringte meg på mobilen. Jeg måtte likevel ikke ta buss eller tog hjem, for jeg var jo radioaktiv. Jeg måtte også betale drosjen selv hvis jeg ikke hadde egen bil, for avdelingen hadde ikke lov til å bestille taxi lenger.
Taxien hjem tok 21 minutter og kostet 635 kroner, derav 27 kroner i bompenger. Sjåførens bom-rabatt kom ikke meg til gode. Så kikket jeg på prisen. Hva var det egentlig sjåføren tok betalt for? Sjåføren tok betalt for tida si. 154 kroner for 22 minutter er 7 kroner minuttet. Eller 420 kroner i timen. Ikke så ille, om det var alt.
Men han tok betalt for kilometer også. Snittprisen var 15,15 kroner pr. km. Det kostet meg hele 21,80 kroner pr. km for de første 10 km. Deretter falt prisen til 5,75 pr. km. Dessuten tok han 48 kr for å vri om tenningsnøkkelen. Startavgift, som Telenor kalte det i gamle dager.
Turen hjem tok 23 minutter, inkl. de 2 minuttene jeg brukt på å betale. Sjåføren fikk altså 635 kroner. Dette var uten tillegg for kveld, natt eller helg.
Tjener taxisjåførene så dårlig? De kjøper taxi uten avgifter og selger bilen brukt etter tre år som om avgiftene var betalt. De får nesten hele kjøpesummen tilbake.
Turen var 27 km, tok 23 minutter og kostet meg 635 kr. Jeg tror vi trenger litt mer konkurranse i drosjenæringen.
Bildetekst:
DYRT. Sykehuset nektet meg å ta kollektivtransport hjem, men drosje måtte jeg betale selv. Foto: Victor Skimmeland.
>> www.preacher.no er mer enn prekener. Lik og følg sida mi på Facebook for jevnlige oppdateringer.
Copyright © 2019 Victor Skimmeland er preacher.no.