TANKER/TILFELDIG TIRSDAG Jeg er for det meste tilbake igjen etter flere ukers fravær. Min tekst i dag handler om identitet.
DE SISTE DAGENE har jeg lånt bidrag fra flere—som Bernt T. Oftestad, Ian Vik og Ingar Clausen—etter et par uker hvor jeg kun brukte lagret, ikke-publisert stoff.
Identitet er blitt et skittent ord fordi krefter langt ute på høyresida snakker om identitet på måter som ikke bidrar til felles identitet, men til felles splittelse. Så svarer krefter langt ute på venstresida og kaller det for ‘identitetspolitikk’. Gjerne med ekstra adjektiver som sjelden egner seg på trykk.
Jeg vil snakke om en annen identitet.
HUSK >> LIK og FØLG PREACHER.NO på FACEBOOK
NÅR NOEN SPØR OM HVEM du er, har vi lett å svare med hva vi gjør. Hvilken utdanning har jeg? Hva slags jobb gjør du? Når vi holder presentasjoner, slenger vi gjerne på et lysark med alt vi har prestert hittil i livet.
Allerede da jeg begynte bloggen, visste jeg at jeg ikke skulle skrive CV’en min og lenke til den for hvert innlegg jeg publiserte. Om ikke skrivinga i seg selv var god nok, kunne ikke utdanning og CV hjelpe. Tenkte jeg.
Jeg tenkte på Paulus. Når Paulus presenterte seg, kunne han gjerne si:
«Jeg, Paulus…» (f.eks. 1Kor 16:21)
Bare det. Ingen CV. Enda CV’en til Paulus var imponerende.
KANSKJE HADDE PAULUS LÆRT det fra sitt første møte med Jesus, som svarte sånn da Paulus spurt hvem han var:
«Jeg er Jesus, Ham som du forfølger.» (Apg 9:5)
Jeg, Paulus. Jeg, Jesus. Bare et navn. Det er det. Det holder. Ikke «doktor apostel biskop prost profet pastor…» og så videre.
Jeg liker det sånn. Og sånn velger jeg å gjøre det nå. Jeg blafrer ikke med utdanning og titler på bloggen.
For Paulus sa det også sånn:
«Meg selv vil jeg ikke være stolt av, i så fall bare av mine svakheter.» (2Kor 12:5)
Og jeg er sannelig svak etter kampen mot kreften og døden.
HELE AVSNITTET fra Paulus står slik:
1 Jeg må altså skryte av meg selv, enda det ikke tjener til noe. Jeg kommer nå til de syn og åpenbaringer jeg har fått fra Herren. 2 Jeg vet om et menneske i Kristus som for fjorten år siden ble rykket bort til den tredje himmel – om han var i kroppen eller utenfor kroppen, vet jeg ikke, Gud vet det. 3 Men jeg vet at dette mennesket ble rykket bort til paradis – om han var i kroppen eller utenfor kroppen, vet jeg ikke, Gud vet det – 4 og der fikk han høre usigelige ord, som et menneske ikke har lov til å uttale. 5 Dette mennesket kan jeg være stolt av. Men meg selv vil jeg ikke være stolt av, i så fall bare av mine svakheter. 6 Og selv om jeg skulle ønske å være stolt, ville jeg ikke være fra forstanden, for det jeg sa, ville være sant. Men jeg lar det være, for jeg vil ikke at noen skal gjøre seg større tanker om meg enn de får når de ser og hører meg. 7 For at jeg ikke skal bli hovmodig på grunn av de høye åpenbaringene, har jeg fått en torn i kroppen, en Satans engel som skal slå meg – for at jeg ikke skal bli hovmodig. 8 Tre ganger ba jeg Herren om at den måtte bli tatt fra meg, 9 men han svarte: «Min nåde er nok for deg, for kraften fullendes i svakhet.» Derfor vil jeg helst være stolt av mine svakheter, for at Kristi kraft kan ta bolig i meg. 10 Og derfor er jeg fylt av glede når jeg for Kristi skyld er svak, blir mishandlet, er i nød, i forfølgelser og i angst. For når jeg er svak, da er jeg sterk. (2Kor 12:1-10)
Min identitet er ikke utdanningen min. Den er ikke jobben jeg hadde. Den er ikke posisjon, embete eller ordinasjon. Min identitet ligger i navnet mitt. (Det betyr forresten «seierherre».)
Seieren har jeg i navnet Jesus Kristus. (1Kor 15:57) Når jeg ikke lenger har krefter til å leve—måtte det gå mange år ennå—er det Jesus som kommer for å kreve meg.
Min identitet er Jesus Kristus.
LES >> flere tanker fra Victor Skimmeland er PREACHER.no.
Hvis du lurte >> Tilfeldig tirsdag følger bloggens UKEPLAN.
Copyright © 2019 Victor Skimmeland er preacher.no.