TANKER Det er et hierarki. De største synderne er alltid noen andre.
Ian Vik er bloggmester for nettstedet PILEGRIM.net. I dag bidrar han som gjesteblogger med en refleksjon om moralistenes hierarki.
>> PREACHER.no har nå laget ukeplan. Dette bidraget kommer fra en av våre LØRDAGSgjester.
>> HUSK: LIK og FØLG PREACHER.NO på FACEBOOK
Jeg jobber med mennesker som har levd og lever på livets skyggeside. De har brukt mye av livet sitt i fengsel. Det som er en gjenganger er deres holdning til andre kriminelle. Det er alltid de andre som er skurkene. En som sitter inne for tyveri vil alltid se ned på en narkoman. Den narkomane vil alltid se ned på en morder. Morderen ser alltid ned på sedelighetsforbryteren. Det er et hierarki. De største synderne er alltid de andre.
Jeg vet dette temaet blir diskutert innimellom. Men jeg gjentar, og undrer meg: Hvorfor er mange kristne–og spesielt konservative kristne–så opptatt av seksualmoral og så lite opptatt av økonomisk overflod? Det står om allslags synder i Bibelen, og hva vi skal passe oss for, men man diskuterer bare de syndene man ikke ser hos seg selv. Det er ovenfra og ned.
For moralpolitiet er ofte mennesker som lever greit, kanskje veldig greit. Livet smiler, man kjører til kirke og møter i dyre fine biler. Kanskje har de en god jobb og et stort flott hus, med nye møbler som skiftes ut etter årets mote. Nå generaliserer jeg kanskje, men det er ikke langt fra sannheten. De som får det til, hakker på de som ikke er “gode nok”. De som sliter med ekteskap, skilsmisse og en legning som ikke passer inn o.l.
Er det på samme måten som i fengselet, at det er de andre som er større syndere. Jeg sitter i glasshus, for jeg lever i Vesten, og har det godt. Men jeg blir ikke ferdig med å undre meg over dette fenomenet. Det er helt klart langt enklere å overse alle bjelkene, og heller henge oss opp i ting som homofili, ekteskaps problemer og seksualmoral. For det angår “de andre”, og ikke oss, og vi kan puste lettet ut mens vi sitter i godstolen med et glass vin.
Hvor ofte refererer Jesus til det som har med seksualmoral, i forhold til advarsler om rikdom? I USA har vi «Moral Majority» (Den kristne høyresiden) som er flink å passe på hvordan man skal leve rett. Og det snakkes om at profitt er en Guds velsignelse. Jeg registrerer moralpolitiet også her i Norge, som er ganske rask på labben når det er snakk om homofile, men de er tause når det er snakk om egen overflod. Moralistenes eneste inspirasjon er andres umoral.
Hvordan kan kristne sitte så rolig på sin tykke lommebok og tro at de er så mye bedre eller tryggere. Vi kan like og mislike det andre gjør, men det er ikke vårt liv eller ansvar. Vi kan ta opp uenigheter ansikt til ansikt med de vi kjenner godt, men å gå offentlig ut, der ikke troende, som overhodet ikke forstår noe av disse diskusjonene er helt på jordet.
Jeg må spørre igjen. Er det vår egen bluferdighet som gjør at seksualitet er verre enn alt?
“Ingen kan tjene to herrer. Han vil hate den ene og elske den andre, eller holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og Mammon.” (Matt 6:25)
og
“Døm ikke, for at dere ikke skal bli dømt!” (Matt 7:1)
La oss ta frem kosten og feie for vår egen dør.
Ian Vik
Gjør som familien VIK,
klikk blott her og LIK
PILEGRIM.net på Facebook
Denne teksten ble først publisert på PILEGRIM.net. Alle rettigheter reservert. Copyright © 2019 Ian Vik, Pilegrim.net og Victor Skimmeland er preacher.no. Tekstene er skrevet til allmenn nytte og glede, så ikke-kommersiell bruk er greit når du oppgir fullstendig kilde. Annen bruk? Spør først.