AKTUELT Halloween er en uhyggelig tradisjon fra USA. HalloVenn er absolutt å foretrekke for barna våre. Det var likevel ikke satanisme det begynte med, men en pave som ville minnes de døde med en feiring på bursdagen sin.
Halloween markeres allerede i morgen (31.10.). Få år etter at handelsstanden importerte denne amerikanske kjøpefesten til Norge, er den blitt en del av norsk kultur. Bakgrunnen for festen er imidlertid en helt annen enn butikkene forteller deg.
Mitt første møte med Halloween var i Colombia på slutten av nitti-tallet. Protestantiske kristne fortalte meg at feiringen var et utspekulert knep for å lokke barna til djeveldyrkelse. I noen tilfeller ble også barn kidnappet av satanister og ofret, var oppfatningen. Det var derfor best å holde barna innendørs.
Historien var likevel ikke fullt så enkel, for også katolikkene feiret Halloween. Dyrket katolikkene Djevelen?
Noen av de mer ekstreme pastorene jeg ble kjent med, mente nettopp det, men det var ingen katolikker enige i.
LES OGSÅ DENNE >> Eks-satanist: ’Lad ikke jeres børn fejre Halloween!’
Her hjemme i Norge møtte jeg den amerikanske tradisjonen slik handelsstanden hadde importert den. Hekser og monstre, knask og knep. Jeg måtte spørre mine katolske venner hva dette egentlig handlet om.
LES >> Flere saker om katolsk tro og praksis på preacher.no
OPPRINNELSEN TIL HALLOWEEN er både katolsk og amerikansk. Halloween feires 31. oktober på grunn av en pave, fortalte noen av mine katolske venner meg, og festen plukker sine elementer fra det katolske fromhetslivet i middelalderen.
De gamle keltere i Irland og Britannia hadde feiret en mindre fest den 31. oktober, slik de hadde gjort det på den siste dagen de fleste av årets måneder. Nå havnet Halloween på den siste dagen i oktober fordi Allehelgensdag ble feiret 1. november. Festen til ære for alle helgener i himmelen hadde tidligere blitt feiret 13. mai, men pave Gregor III flyttet den til 1. november, samme dag som vigselsfesten for Allehelgenskapellet i Peterskirken i Roma. (Peterskirken er mye eldre enn sin nåværende inkarnasjon fra 16-hundretallet.) Og bursdagsfest? Det har jeg ikke klart å oppdrive, men en katolsk venn påstår nå det.
Pave Gregor den 4. bestemte så på 840-tallet at Allehelgensdag skulle feires overalt, ikke bare i Rom og de områder som allerede hadde lokale tradisjoner.
I katolsk tradisjon har kvelden før en merkedag ofte blitt feiret med en vigilie, en våkenatt. Dermed ble Allehelgensdag markert med Allehelgenskveld, All Hallows Eve, eller Halloween, den 31. oktober.
UTKLEDNINGEN MED KOSTYMER oppstod i Frankrike på 13- og 14-hundretallet. I senmiddelalderen ble Europa rammet av byllepest – svartedauden – gjentatte ganger, og store deler av befolkningen døde. Ikke overraskende ble livet etter døden viktig for katolikkene, som var den eneste religionen i Europa på den tiden. Den såkalte «Dance Macabre» — «Dans med døden» — ble gjerne malt på gravkapellene. Den viser djevelen som leder en kjede av mennesker – paver, konger, adelsdamer, riddere, munker, bønder, spedalske og så videre – ned i graven. Dødsdansen ble også noen steder fremstilt på selve Allesjelersdag med folk utkledt i draktene til de forskjellige stender.
I Frankrike kledte man seg ut til Allesjelersdag. Irene, som feiret Halloween, kledte seg ikke ut. De to skikkene fusjonerte antagelig først i de britiske kolonier i Nord-Amerika på 1700-tallet da irske og franske katolikker begynte å gifte seg med hverandre. I dag finner vi utkledningen, maskeradene og feiringen blant annet i det franske Lousiana med New Orleans som hovedstad.
KNASK ELLER KNEP – trick or treat – ble det britiske bidraget til feiringen. Under perioder med sterk anti-katolsk lovgivning i England fra 15- til 1700-tallet hadde katolikker få eller rettigheter. Mange flyktet til de nye koloniene i vest. Den katolske oppstanden i England kulminerte med et attentatforsøk mot parlamentet i 1605, og selv om det kokte ut i ingenting, feires attentatet den dag i dag som Guy Fawkes Day. På den tiden dro protestantene rundt, utkledt med masker, og oppsøkte katolikkene i skjul av natten. De krevde øl og kaker som straff for de katolske attentatet, eller så terroriserte de katolikkene og ødela det de eide.
Trick or treat!
Selv om man glemte bakgrunnen for de forskjellige markeringene, var maskeradene og «knask eller knep» så morsomt at man beholdt tradisjonene. Etter hvert slo man britiske, franske og irske tradisjoner sammen på den 31. oktober. Halloween slik vi kjenner feiringen i dag, fant sin form i USA for rundt to hundre og femti år siden.
HEKSENE KOM TIL på et senere tidspunkt. Heksene har levd i europeisk tradisjon og overtro gjennom århundrene, og på St. Hans-natt fløy de fra hele Europa og samlet seg på Bloksberg til feiring. Med dødninger, masker og skremsler, hvorfor ikke ta med heksene også? Det skal ha vært amerikanske trykkerier som begynte å selge postkort med bilder av hekser til Halloween.
Lyktemenn, vekterne som passet landsbyene mot brann og annet uhumsk om natten, ble senere introdusert av historikere som mente å ha funnet en sammenheng. De trodde Halloween stammet fra irske druider og var av hedensk opprinnelse. Lykter ble laget av neper – gresskarene kom til i USA – og hadde vært brukt under keltiske innhøstningsfester. Nå plukket amerikanerne dette opp også.
Alt dette ifølge mine katolske venner.
ER IKKE HALLOWEEN NOE Å VÆRE REDD FOR? Det er nok ikke fullt så enkelt.
Halloween i Norge i dag, slik den blir markedsført av handelsstanden, handler ikke om gode verdier. Det er ingen påminnelse om et liv etter døden. Det er bare død og elendighet. Som om det i seg selv skulle være morsomt.
For barn kan Halloween være skremmende. Derfor har det kommet alternative arrangementer over hele landet som kalles HalloVenn. Innholdet er ikke helt det samme, og død og skremsler er plukket ut. For barn er dette betydelig tryggere.
Som med alt du velger eller velger bort i livet ditt, handler det om at du ikke kan få med deg alt. Bestemmer du deg for å bruke pengene dine på en Syden-tur og feste dem bort, har du ikke penger til noe annet du heller ville gjøre. Bestemmer du deg for å bruke all tida di på en aktivitet, har du kanskje ikke tid til familie og venner. Spiser du isu g og dropper mosjon, får også det konsekvenser.
De katolikkene jeg kjenner bærer med seg en lang tradisjon og ser derfor på denne når de feirer Halloween. Siden vi her i Norge ikke har noen slike tradisjoner, har næringslivet prøvd å fylle enda et skapt behov — denne gang med skrømt og dødninger.
Det finnes bedre verdier enn dette.
Her i Sandefjord feires HalloVenn hvert år. Gå inn på HalloVenns nettsider dersom du vil vite hvor en alternativ og mer fredelig feiring finnes i nærheten av der du bor.
Her kan du forresten se en video hvor en katolsk fransiskanermunk forteller om opprinnelsen av Halloween slik katolikkene markerer det.
Victor Skimmeland har blant annet studert teologi og jobba i kirke, misjon og bistand. Han blogger på preacher.no. © 2018 og alle rettigheter reservert. Tekstene er skrevet til allmenn nytte og glede, så ikke-kommersiell bruk er greit når du oppgir fullstendig kilde. Annen bruk? Spør først.