AKTUELT Kampen mot homofile er tapt, om noen fremdeles trodde at dét var kampen. Nå er det på tide at kristne våkner og gjør det Jesus ba oss om å gjøre.
NB: BARE FOR KRISTNE!
Moderne kristne er ikke spesielt gode til å velge sine kamper. Kampen mot blasfemi (tenk på filmen «Life of Brian») på syttitallet, preget bybildet i Grimstad da jeg vokste opp. Esben «Esther Pirelli» Benestad var også en vedvarende snakkis, for transer var jo homser, selv om de var monogame og gift med damer (han er gift med sin Elsa ennå). Så langt tilbake jeg kan huske, har kristne diskutert homofile. Leserinnleggene mot homofile i Agderposten (Arendal) i 1980/81 var svært uforsonlige, slik kristne flest på Sørlandet også var det.
Også kampen mot fri abort har vært ført med skarpe og uforsonlige ord. Nå er det muslimer som trigger kristne i mange leire. Og—diskusjonen om homofile tar neppe slutt med det første.
HØYESTERETT I INDIA ERKLÆRTE i går at loven som kriminaliserte seksualitet mellom to personer av samme kjønn, var grunnlovsstridig. Loven ble derfor annullert. Det er ikke lenger kriminelt å være homofil eller lesbisk i India.
I Norge skjedde det samme i 1972. Likevel har mange kristne kjempet for å hindre ekteskap mellom to mennesker av samme kjønn. Det er en kamp som er forståelig, men som kanskje ikke er så opplagt «kristelig» som man skulle tro. Ikke for det, Bibelen er tydelig på at ekteskapet er mellom mann og kvinne. Jesus var heller ikke imøtekommende ved skilsmisser (les Matteus 19:3-9 hvis du lurer).
Det er likevel to forhold som gjør kampen mot homofili – mot homofile – problematisk.
For det første er det Jesus selv. Til tross for at han hadde klare meninger om skilsmisse (altså, NEI), var han på ingen måte hard mot de som skilte seg. Kvinnen som ble grepet i utroskap (Joh 8:3-11), eller kvinnen som hadde hatt fem menn før den nåværende (Joh 4:17-26), fikk begge gå bort med Jesu nåde.
Dernest er det Paulus. Han skriver flengende mot umoral – i MENIGHETEN. Det er ikke like opplagt at han omtaler de som ikke regner seg som en del av menigheten.
Er det dermed mulig å ha to tanker i hodet på én gang? Kan man både foreskrive et alminnelig familieliv for de av oss som tilhører en menighet, samtidig som vi aksepterer at andre velger annerledes?
NÅR DET GJELDER PAULUS, har vi egentlig en ganske klar nøkkel til å forstå hvem han skriver om. Paulus skrev sine brev til menighetene. Han tok opp forhold som gjaldt innad i menighetene. Han omtalte for eksempel incest i en menighet, noe selv hedningene ikke tolererte (1Kor 5:1).
Allerede Jesus beskrev samfunnet som noe på siden av menigheten (Joh 17:13-18). Paulus registrerte at samfunnet var der (Rom 12:1-2), men som kristne stod vi på siden av det («ikke lenger la oss dere av denne verden»). Vår oppgave var å be og bygge.
BABU GOGINENI, tidligere leder både for den indiske humanistunionen og verdens humanetikere, utrykte seg slik på Facebook i går:
«Det er kanskje ikke slik du liker det, men dette er en sak som voksne bestemmer selv, ikke du. Så lenge ikke mindreårige eller tvang er involvert, eller noen blir skadet – hold avstand!»
OK, så jeg burde kanskje ikke ha sitert en human-etiker. Jeg gjør det likevel, for han har et poeng. Så får mine konservative venner heller svelge tungt en gang eller to. Jeg har ikke kastet mine prinsipper på båten, og vi snakker ikke om en moralsk utglidning. Vi snakker om et samfunn som ikke er en menighet. Jeg er fremdeles teologisk konservativ og diakonalt liberal, om du skjønner hva dét betyr.
Menighetens lover er ikke samfunnets lover, og de bør ikke nødvendigvis være det heller. Når vi kristne roper på religionsfrihet i andre land, er det ikke retten til å tvinge egne regler ned over hodet på andre folk vi ber om. Mine år som misjonær lærte meg at medkristne faktisk kunne ha et godt poeng når de kjempet for en grunnlov uten religion. De husket bare så alt for godt tiden da de ble forfulgt og straffet fordi de var protestanter, ikke katolikker.
I et Norge hvor kanskje så få som to – 2 – prosent av befolkningen er aktive kirkegjengere, har vi ikke (lenger) lov til å kreve at det store flertallet skal gjøre som vi kristne vil.
HVA VILLE JESUS HA GJORT? Sannsynligvis ville Jesus ikke brukt de neste årene på å heise regnbueflagget, eller til utelukkende å kjempe for homofiles rettigheter mens han jaget andre ut av synagogene, unnskyld, kirkene. Han ville heller ikke brukt all sin tid på politiske spørsmål av mer eller mindre tvilsom interesse.
Jesus møtte menneskene. Ofte i store eller mindre grupper. Av og til på tomannshånd. Den nattlige samtalen med presten Nikodemus etter, kan vi med god grunn anta, et godt måltid med god vin, topper seg med disse berømte ordene:
«For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham.» (Joh 3:16-17).
Peter fikk også en sjanse til. Ikke én, ikke to, men tre ganger bekreftet Jesus sin tilgivelse til Peter når nettopp den Peter som sviktet på ny fikk oppdraget med å lede disiplene, menigheten og spredningen av evangeliet ut i hele verden (Joh 21:15-19).
Jesus jaktet på mennesker. Han ønsket å se sann omvendelse. Han ville gi sann frelse.
KRIGEN MOT HOMOFILI ER TAPT. Kampen mot homofile er tapt.
Jeg vil påstå at dette er en krig vi aldri skulle ha tatt, for nå har vi fått et skille mellom hvem som er for og mot homofile. Hvordan skal vi klare å fortelle mennesker om Jesus, når alt de hører er om vi er for eller imot homofile?
Jesus kalte oss til å vinne mennesker. Ikke støte dem bort. Eller, som kirken gjorde i gamle dager, drepe dem.
BAKGRUNN:
>>Campaigners celebrate as India decriminalises homosexuality
>>Is 10% of the population really gay?
DU KAN GJERNE KOMMENTERE, LIKE OG DELE DENNE SAKEN FRA VÅR FACEBOOK-SIDE. KLIKK HER.
Følg oss på Facebook? Klikk her, og trykk deretter LIK og FØLG på sida du får opp!
Victor Skimmeland har blant annet studert teologi og jobba i kirke, misjon og bistand. Han blogger på preacher.no. © 2018 og alle rettigheter reservert. Tekstene er skrevet til allmenn nytte og glede, så ikke-kommersiell bruk er greit når du oppgir fullstendig kilde. Annen bruk? Spør først.
Du kan gjerne kommentere, like og dele denne saken fra vår Facebook-side: https://www.facebook.com/preacher.no/posts/2145659925700768