Gode gjerninger — Preacher.no

AKTUELT St. Hans-aften møtte jeg ei dame som nettopp har byttet parti. Hennes tro tvang henne til å velge nytt i et spørsmål som for henne handlet om samvittighet.

NB: MEST FOR KRISTNE!

Kvinnen jeg snakket med valgte å gå fra Arbeiderpartiet til Kristelig Folkeparti. Jeg stemmer ikke selv på noen av partiene, men jeg respekterer måten hun gjennomførte bruddet på. Saken ville ikke vært avgjørende for meg, men for henne gjaldt det etter hvert et samvittighetsspørsmål.

Så gikk hun til sitt eget parti og skværet opp. Resultatet er at hun går med partiledelsens velsignelse, og hun ønskes velkommen i nytt parti med åpne armer. Både ledelsen i Porsgrunn Ap og ordfører Robin Martin Kåss, som jeg kjenner fra mine ungdomsdager, har bare pent å si om bruddet og politikeren, Viola Johansen (bildet).

Kirkepolitikk

Så var det oss, da, i kirkeligheten. I virkeligheten.

Vi er ofte så dårlige til å takle konflikter at det kan gå personstrid i saker som egentlig burde vært enkle å løse.

Fra en del av kirkeligheten hører vi anklagene mot andre deler av kirkeligheten. I frikirkeligheten hører vi for tida anklager mot noen som er «loviske». Tilbake får de svaret: Alt for billig nåde!

I «statskjerka» har prester og menighetsråd mange steder havnet stadig lenger over mot venstresida. Det gir seg utslag i prester som engasjerer seg politisk i partier på venstresida, gjerne SV og MDG, mens kirkemedlemmer som stemmer Høyre eller FrP får høre at de ikke er partier som hører hjemme i kirka.

Noen steder utsteder man «bannbuller» mot medarbeidere som har falt i unåde. Anbefalinger blir trukket tilbake, eller anbefalingsbrev blir ikke gitt. Å snakke med hverandre — i stedet for å rope til hverandre — er vanskelig. Fryktelig vanskelig.

Les kristenpressen, så skjønner du hva jeg snakker om.

Gammel problem

Partier i menigheten har vi hatt siden lenge før Paulus. Jesus stoppet kjeften på saddukeere og fariseere ^{(Matt 22:34)}. Paulus utfordret menigheten i Korint fordi de dannet partier ^{(1Kor 1:11)}. Paulus var så sikker at han tok det opp flere ganger:

«For det første hører jeg at det er splittelse blant dere når dere kommer sammen som menighet, og jeg tror at det er noe i det. For det må være partier blant dere, så det kan bli klart hvem det er som holder mål.» ^{(1Kor 11:18-19 NO78)}.

Uten at noen må henge meg (på et kors) for å bli for lovisk, vil jeg likevel påstå:

Hemmeligheten bak hvordan vi kristne kan nå ut til hele verden, er overflod av glede, kjærlighet, fred og overbevisning — fulgt av de gode gjerningene som følger ethvert menneske som brenner av kjærlighet og takknemlighet til Han som har frelst oss.

Se. Der fikk du nåde og gjerninger på en gang. Det var altså mulig.

Sånt, helt til slutt… om kristne i politikken

En kar jeg chatter litt med av og til, kaller et av partiene for Kristelig FolkePOLITI. Mitt råd til kristne i alle partier – ja, jeg vet at dere er i alle partier: Husk at kirken ikke skal sitte på statens fang.

Martin Luther King jr. skal ha sagt dette:

«Kirken må stadig minnes på at den verken er statens herre eller dens tjener. Tvert imot er kirken statens samvittighet.»

Selv om King jr. ellers ikke var unødvendig plaget av Martin Luthers toregimentslære (stat og kirke skal holdes atskilt), er han helt på linje med Luther her. Vi kristne skal selvfølgelig bry oss om politikk. Noen kjenner til og med kall til å gå inn i politikken, og da skal vi andre be for dem ^{(1Tim 2:1-2)}. Vi må likevel aldri glemme at samfunnet ikke er menigheten, og vi kan heller ikke kreve det samme av samfunnet som Gud krever av menigheten.

Skulle vi gå den veien, havner vi snart i teokratiet. Mange stater i Midt-Østen drives på denne måten. Opposisjonen forbys og drepes, minoriterer jages eller drepes. Iran og Saudi-Arabia er to land hvor samfunn og religion er det samme. Friheten for den enkelte blir deretter. Svært liten.

Vi kristne skal passe oss for hva makta gjør med oss. For når kontanter, køller og bøller bestemmer utfallet av valg, har vi på plass alle faktorene som skal til for å danne en «bananrepublikk». Som er et annet navn på diktatur. Som altså er hva teokratiene fort blir til.

Selv har jeg av og til litt sansen for Røykfritt InngangsParti, som ennå ikke er representert på Stortinget.

Bloggen setter ned tempoet i sommer. Litt. Ikke glem oss, da. FØLG og LIK på Facebook. DEL med venner. Og meld deg på vårt gratis, reklamefrie NYHETSBREV.