LIVSMESTRING —Det som er feil med deg, begynte han. Lenger kom han ikke. Jeg gadd ikke høre. Jeg hadde hørt det før.
Det handlet selvfølgelig om hvem jeg var. Ikke om hva jeg gjorde.
| Bloggen setter ned tempoet i sommer. Litt. Ikke glem oss, da. FØLG og LIK på Facebook. DEL med venner. Og meld deg på vårt gratis, reklamefrie NYHETSBREV. |
De siste dagene har jeg diskutert med en hedersmann et stykke ute i slekta. (Det var IKKE han som hadde funnet feil ved meg!)
Uforvarende har han fått meg til å minnes ting i min egen, nære fortid. Tider da jeg ble stemplet, definert og avskrevet. Det har ikke stoppet meg, men jeg har skjønt at døra har blitt stengt. I stedet for å gi opp, har jeg lett etter nye dører. Jeg har til og med sluppet inn mange steder.
Det er lett å karakterisere de som ikke er som oss. I kirkelig sammenheng gjør vi det for ofte. Jeg har selv «reist» fra en liten frimenighet med sekteriske preg, via en stor og romslig pinsemenighet, til Den norske kirke. Underveis har jeg jobbet i misjon, bistand og kirke, og jeg har besøkt mange menigheter og kirker i tjeneste og på fritida. Jeg har jobbet tverrkirkelig–såkalt «økumenisk».
Tvunget ut
Jeg sluttet ikke i den lille frimenigheten fordi jeg i utgangspunktet ønsket det, men fordi en nyere pastor ba kona og meg om å slutte. Vi passet ikke lenger inn da vi kom hjem fra noen år i misjon. Det er over femten år siden, og vi har aldri blitt invitert tilbake.
For meg ble det starten på nye muligheter. Jeg har delt evangeliet med flere enn noensinne etter at jeg kom til Den norske kirke. Over sytti prosent av folket er medlemmer i kirken, mens frikirkene i beste fall teller promiller. Hver for seg.
Jeg har hørt frikirkelige litt nedsettende kalle Den norske kirke for Norges største misjonsmark. I stedet for å klage, valgte jeg å se mulighetene. Misjonæren drar dit misjonen ligger.
På min reise gjennom kirkelandskapet har jeg møtt mange. Ikke alle jeg møtte satte pris på min åpenhet.
Bildet over viser tre situasjoner
TIL VENSTRE ble jeg fotografert sammen med søster Esperanza, priorinne i et kloster i Roma. Vi har til felles at vi begge har en fortid i Colombia, snakker spansk og elsker Jesus. Klosteret er samtidig det stedet jeg har bodd flest ganger når jeg har besøkt Roma.
En misjonsforbunder var svært bekymret for at jeg skulle bli katolikk. Dette bildet var visst beviset på at jeg hadde gått for langt.
I MIDTEN gjennomføres en forbønnshandling før tjeneste i Den norske kirke. Min venn, den nå pensjonerte sokneprest Oddvar Thorsen, forrettet handlingen.
En pinsevenn var redd for at overgangen til Den norske kirke skulle føre meg til frafall.
TIL HØYRE står jeg ved «Klagemuren» i Jerusalem. Det var på min tredje reise til Jerusalem, til et sted hvor jøder fra hele verden samles. Jeg vil ikke en gang nevne hvem som hånlig kalte meg «skapjøde».
Dette er altså hvem jeg er. I noens øyne. Katolikk. Frafallen. Jøde. Dette er feilen ved meg.
De får ikke lov til å definere meg.
Jeg synes du skal bestemme deg for det samme. Ikke la dem definere deg. Du får støtte fra Jesus til det valget.
«Er det et sted de ikke vil ta imot dere og ikke vil høre på dere, skal dere riste støvet av føttene og dra bort derfra. Det skal være et vitnesbyrd mot dem.»
–Jesus til apostlene i Markus 6:11
Det er et par frimenigheter jeg aldri har opplevd slik jeg beskriver de over. I over tjue år har en av dem vært vår partner. Menigheten ber for oss. Den har hjulpet oss med praktiske problemer og kirkelige handlinger når andre ikke ville. En annen menighet har gått sammen med oss og hjulpet familien min med praktiske og åndelige behov gjennom min alvorlige sykdom. I tillegg «statskirke»-menigheten vi tilhører de siste tolv årene.
Det finnes sikkert mange gode menigheter, men møter du den typen som vil stenge deg inne og definere deg bort, har Jesus et enkelt råd. Du leste det nettopp.
«Er det et sted de ikke vil ta imot dere og ikke vil høre på dere, skal dere riste støvet av føttene og dra bort derfra. Det skal være et vitnesbyrd mot dem.»
–Jesus til apostlene i Markus 6:11
DENNE SAKEN KAN DU OGSÅ FØLGE PÅ FACEBOOK
Victor Skimmeland har blant annet studert teologi og jobba i kirke og misjon. Han blogger på preacher.no. Alle rettigheter reservert © 2018 Victor Skimmeland. Tekstene er skrevet til allmenn nytte og glede, så ikke-kommersiell bruk er greit om du oppgir kilde. Annen bruk? Spør først.