Jeg lærte mye av noen av mine pastorbrødre i Colombia. Noen ganger lurer jeg likevel på om de lærte noe av meg.
COLOMBIA | preacher.no | por Victor Skimmeland | 20. april 2018
LEER EN ESPAÑOL
“En Guds tjener skal ikke være avhengig av pengene som gjestene i menigheten hans gir. Det er den samme gjesten som bruker – og misbruker – tienden for å kontrollere Guds rike. Når Gud kaller, er det Han som underholder.“ (Apg. 8:20)
Pastorene gjorde seg uavhengige av fårene sine. De trengte ikke lenger å passe på og brødfø den lille flokken de hadde.
Det rare var imidlertid at de samme pastorene alltid kontaktet meg. Et behov hadde meldt seg. Em situasjon hadde oppstått.
Hva i all verden, bror! Hvordan kunne dét skje?
De samme pastorene som hersket med hard hånd over flokken sin, ikke som tjenere, men som herrer, slavedrivere, bosser… de samme pastorene skjønte aldri hvor flokken forsvant, men utbrøt bare i frustrasjon: Troløse! Utakknemlige!
Kirkegjengerne forsvant. De fant seg ikke i overgrepene.
Da kom de samme pastorene tilbake til meg.
Disse pastorene må skjønne at jeg ikke er Gud. Gud viser seg alltid gjennom den minste av de som går til kirke. Det er den samme, lille sauen som Gud har sendt i hyrden vei. (Matteus 25:40). Ikke for å være en snublestein for pastoren, men for å være en bygningsstein. Fordi templet ikke bygges med betong, men med menighetens levende steiner.
Når Gud underholder pastoren, er det gjennom Kristi legeme. Ikke gjennom misjonæren.
Pastor, jeg må si deg en ting:
Jeg er ikke Gud. Jeg har heller aldri vært det.
Victor Skimmeland har blant annet studert teologi og jobba i kirke og misjon. Han blogger på preacher.no Copyright © 2018 Victor Skimmeland. Alt materiale som ikke er merka med annet, er fullt ut opphavsrettsbeskytta. Kommersiell bruk av stoff fra disse sidene må ha særskilt tillatelse. Spør meg. Ikke-kommersiell bruk er greit uten at du spør først — hvis du oppgir full kildehenvisning.