I dag skal du få to tanker på en gang. To mandakter i én.
MANDAKT | preacher.no | Victor Skimmeland | 9. april 2018
I dag minnes jeg to ting. Jeg minnes bursdagen til bestefar som ble født i 1900. Så «husker» jeg også nazistenes invasjon av Norge i 1940. Selvfølgelig fordi bestefar fortalte så mye om 9. april.
Tyske fly dundret oppover Porsgrunnselva den 9. april 1940. (Sorry, Skiensfolk, dette er hva bestefar fortalte at ælva het, og jeg hadde hus ved ælva i mange år sjæl).
Besse var på vei over brua. Det var kakedag. Det var bursdag. På førtiårsdagen fikk Besse farta opp. Nå hamret stempelmotorene på propellflyene som dundret i lav høyde over elva.
Besse hadde butikk på Vessia, men baker Rossing hadde utsalget på Øssia. Besse gikk eller kjørte over brua nesten hver dag, for storparten av Porsgrunns befolkning bodde også på Øssia.
Besse «sænsa» — husket — tyskærn fordi han løp for livet for å komme seg i dekning. Han visste ikke om flyene ville skyte eller ikke. Jeg «sænsæ» tyskærn fordi Besse fortalte historien så mange ganger.
Vi husker det vi hører — og får gjentatt. Vi husker enda bedre det vi gjør — og gjentar.
1. Ordets hører og Ordets gjører
Evangeliet kommer i to former: Ord og gjerninger.
Henry Ford, den store bilfabrikanten som visstnok fant opp samlebåndet, var på gudstjeneste. Etter møtet hilste han på presten:
— Det var et fint budskap du hadde i dag, prest, men hadde du jobba for meg, hadde jeg gitt deg sparken, sa Ford.
— Hvorfor det, lurte presten på.
— Fordi du forberedte oss på oppgavene som ligger foran oss, men du gav oss ingenting å gjøre, svarte industriherren.
For Ford var det ikke nok å høre. Han ville også gjøre.
2. Evangeliets to hender
Evangeliet har to hender — høyre og venstre. Bibelen forteller oss om apostlene som hadde ansvaret for ordet og diakonene som fikk ansvaret for praktisk hjelp.
Ordets tjeneste og bordets tjeneste. Kaller noen det.
Fordi vi fungerer bedre med begge hender enn bare med en, bruker jeg gjerne dette bildet til å minne meg selv på at jeg både må lytte og gjøre. Både må snakke og gjøre.
Jakob, av mange regnet som Jesus bror, skriver dette:
«Dere må gjøre det Ordet sier, ikke bare høre det, ellers vil dere bedra dere selv.» (Jakob 1:22)
Høyresida og venstresida
Så går jeg enda litt lenger, selv om du har fått de to punktene jeg lovet deg.
En del kristne har bestemt seg for at kristendommen hører hjemme i ett parti. Nei, det er ikke KrF jeg snakker om.
Noen mener kristendommen hører hjemme i SV. Ap. Eller FrP. MDG.
Jeg kunne fortsatt.
Jeg bruker hendene mine til å minne meg om at jeg trenger folka både til høyre og til venstre.
Dette er viktig. For noen er det sånn at FrP-folk ikke kan være kristne. For andre er det sånn av sosialister ikke er kristne. Det har lett for å bli sånn, også blant kristne, at vi ønsker de som står oss fjernt, enda fjernere. Nesten helt dit pepper’n gror.
Tror du ikke på meg? Rop “ISLAM”, da, og se hvilke reaksjoner du får.
Vi er ikke komplette som menighet, som fellesskap, som samfunn, før vi har plass til alle. Før vi gir plass til alle.
«Øyet kan ikke si til hånden: «Jeg trenger deg ikke», eller hodet til føttene: «Jeg har ikke bruk for dere». (1. Kor. 12:22) Skriver altså Paulus.
Når Paulus snakker om nådegavene, bruker han kroppen som bilde. Vi er alle sammen lemmer på samme kropp, for å bruke et gammelt uttrykk. Lemmer sammen. Med-lemmer.
Tok du den?
Fortsatt fin mandag til deg på denne dagen, 78 år etter at tyskerne invaderte Norge.
Victor Skimmeland har blant annet studert teologi og jobba i kirke og misjon. Han blogger på preacher.no. MANDAKTen er andakt på en mandag. Det er vignetten jeg bruker på andaktene mine. Lån gjerne ideen, men husk hvor du fant den, og krediter meg. Copyright © 2018 Victor Skimmeland. Alt materiale som ikke er merka med annet, er fullt ut opphavsrettsbeskytta. Kommersiell bruk av stoff fra disse sidene må ha særskilt tillatelse. Spør meg. Ikke-kommersiell bruk er grei uten å spørre først — hvis du oppgir full kildehenvisning.