Dattera mi reiser på vinterleir i dag. Som en gammel kirkens mann med mange leirer på kappen, skal jeg bruke uka til å dele dårlige vitser fra min egen leirtid.
HUMOR | preacher.no | Victor Skimmeland | 20. februar 2018
Enten gjør du som dattera mi sikkert kommer til å gjøre og snur deg flau bort. Eller så gjør du som jeg og ler av blødmene.
Bygdepresten hadde gudstjeneste hver eneste søndag. Nå var han lei av at biskopen aldri klarte å få en vikar til å avlaste ham. Prestemangel fikk være prestemangel.
En søndag ringte han prosten og meldte seg syk. Da ble det messefall for første gang i bygda gjennom sokneprestens mange år i ensom tjeneste. Presten var imidlertid ikke syk, men sneik seg i stedet ut i grålysninga for endelig å kunne komme på søndagstur i Guds frie natur.
I det han rundet en sving på stien gikk han rett på en svær brunbjørn som både så sulten og sint ut. I panikk rygget han bakover, men ramlet utfor den bratte skrenten og ned mot elveleiet. I det han landet, kjente han at begge beina brakk.
Den rasende og sultne bjørnen kom springende nedover skrenten, og den forkrøplede presten kunne ikke gjøre annet enn å be:
— Kjære Gud, tilgi meg for at jeg skulket gudstjenesten i dag. La meg få gjøre det godt igjen! Gjør bamsen som kommer for å spise meg til en god kristen!
I samme øyeblikk som bjørnen var framme ved presten, bøyde den seg ned og foldet labbene, før den også begynte å be:
— Kjære Gud. Velsigne maten du har gitt meg. Amen.
Usannsynlig, sier du? Da har du ikke lest fortellingen om Bileam og eselet i det gamle testamentet.
Ny vits i morra.
Victor Skimmeland har blant annet studert teologi og jobba i kirke og misjon. Han blogger på preacher.no;.
Copyright © 2018 Victor Skimmeland. Alt materiale som ikke er merka med annet, er fullt ut opphavsrettsbeskytta. Kommersiell bruk av stoff fra disse sidene må ha særskilt tillatelse. Spør meg. Ikke-kommersiell bruk er greit uten at du spør først. Hvis du oppgir full kildehenvisning.
Likte dagens vits. Men enhver feit kollekt er preget av forutgående innstilling hos de som skal gi, og kollekttalen med påfølgende regnestykke om Guds multiplikatortjeste. Dette bekymrer meg, da enhver innsamling av midler til Guds rike bør ha en annen vinkling, nemlig Gud elsker en glad giver. Økonomisk gave uten noen form for baktanke eller premiering finnes ikke i noen forsamling. Og enhver som er 100% ærlig med seg selv vil finne at på et eller annet tidspunkt, var baktanken der selv i sin mildeste form. Men den var der. Ikke alle kan samle inn flere millioner NOK pr. år uten at man havner i baktankens grums. Likevel er det noen som prøver å fremstå som om…..
Tommel opp!