Sju dager i advent — dag én

På julaften hører de fleste lesningen av teksten fra kapittel to i Lukasevangeliet. Hvor har det blitt av første kapittel?

JUL | preacher.no | Victor Skimmeland | 16. desember 2017

En god venn av familien er prest. Han heter Erling. For noen dager siden gjorde han meg oppmerksom på noe jeg egentlig visste, men som jeg likevel hadde glemt.

På julaften hører de fleste fra kapittel to i Lukasevangeliet. Det som også kalles juleevangeliet.

— Hvor er det blitt av kapittel en, spurte Erling prest.

— Kapittel én er det egentlige advent-evangeliet, mente han.

Og det hadde han jo rett i. Hele kapitlet bygger opp til klimakset: En Frelser er født på jord!

Kapittel én hos Lukas er langt. Hele 80 vers. I tillegg til forordet, har Lukas fylt på med seks fortellinger før Jesus i det hele tatt er født. I dagene fram til julaften serverer jeg alle fortellingene.

Her får du første fortelling. Her svarer Lukas på to viktige spørsmål: HVORDAN og HVORFOR. Men les først de fire versene med meg.

1 Mange har forsøkt å gi en fremstilling av det som er blitt oppfylt blant oss, 2 slik vi har fått det overlevert av dem som helt fra først av var øyenvitner og tjenere for Ordet. 3 Nå har også jeg bestemt meg for å gå nøye gjennom alt fra begynnelsen av og skrive det ned for deg i sammenheng, ærede Teofilos, 4 så du kan vite at det er pålitelig, det du har fått opplæring i.

Lukas har stilt og svart på to spørsmål. HVORDAN? HVORFOR. Nå gir han fire svar som forteller oss alt vi trenger å vite om KILDENE. Det er ikke nødvendig å spekulere. Gjette. Lage noe drama. La oss holde oss til saken. Det er nok.

  1. OPPHAV: Lukas er ikke førstemann som skriver ned evangeliet. Flere enn de fire, kjente evangelistene har forsøkt seg. Det har gitt opphav til mange og ville spekulasjoner. Det har blitt bøker og filmer av det. Dan Brown er en av de som har tjent seg rik på spekulasjonene.
  2. ØYENVITNER: Lukas legger til en opplysning verken Dan Brown eller all verdens selvoppnevnte profeter ikke kan skryte på seg. Lukas har snakket med øyenvitnene. Han har snakket med apostlene selv — ordets tjenere.
  3. NÆRHET: Lukas er også akademikeren blant de fire evangelistene. Han er lege og utdannet i de klassiske vitenskapene, slik greske filosofer lærte bort. Lukas reiste også med apostelen Paulus, så han levde i og med dette selv, i den første menigheten. Lukas levde med de som hadde møtt Jesus.
  4. TROVERDIGHET: Lukas vet at kildene er troverdige, og han deler dem med sin venn, Teofilos — eller Teofilus. Navnet Teofilus forteller oss at leseren er en romersk borger. Videre er det ikke et egentlig navn, men en tittel. Tittelen er «Guds venn». En romer som er Guds venn.

Her starter altså opptakten til det som skal bli juleevangeliet. Det er ingen røverskrøne vi får servert, og den sendes nå til det som høyst sannsynlig er en høytstående romersk embedsmann — som altså også tror på Jesus.

I morgen, søndag, skriver jeg ikke på bloggen. Kjenner du meg, vet du allerede at jeg liker fri på søndagene. Mandag er satt av til MANDAKTen. Tirsdag, derimot, får du neste fortelling. Deretter kommer de gjenværende i tur og orden fram til og med lørdag. Det må vi nemlig rekke.

Søndag er julaften — og altså tid for juleevangeliet. Det skal du få opplest. Av blant andre statsminister Solberg og Jonas Gahr Støre.


Victor Skimmeland har blant annet studert teologi og jobba i kirke og misjon. Han blogger på preacher.no. Copyright © 2017 Victor Skimmeland. Alt materiale som ikke er merka med annet, er fullt ut opphavsrettsbeskytta. Kommersiell bruk av stoff fra disse sidene må ha særskilt tillatelse. Spør meg. Ikke-kommersiell bruk er greit uten at du spør først. Hvis du oppgir full kildehenvisning.