Hvordan ville livet ditt vært hvis du gikk tom for penger i utlandet og ikke fikk flybillett hjem? Etter at du hadde slått hånda av familien din, vennene dine og mista retten til støtte fra nav?
MANDAKT | preacher.no | Victor Skimmeland | 23. oktober 2017
Ja, jeg planta visst noen tanker i hodet ditt nå. La oss starte her.
[read more=”Les hele MANDAKTen her” less=”Les mindre”]
De to forrige mandagene skreiv jeg om forsoning. Ingen av eksemplene jeg brukte, endte udelt godt. Jeg skreiv om forsoning etter apartheid, men det var en mangelfull forsoning. Jeg skreiv også om terroren under OL i München som slett ikke endte med forsoning.
I dag får du enda en fortelling om forsoning. Dessverre er den bare en fortelling. Jeg kjenner ingen virkelige historier som har endt med — la oss kalle det — en fullkommen forsoning.
For mange år siden dreiv en mann gård et stykke ute på landet. Det var hardt arbeid på gården, men jorda kasta greit av seg. I hvert fall nok til at folkene som bodde og jobba der fikk mat bordet og klær på kroppen. Mannen som eide stedet hadde to sønner i tillegg til mange ansatte som bodde og jobba på gården.
Dette var mange år siden, og arbeidet var i liten grad mekanisert. Jobben var hard. Den var sikkert ganske ensformig også. Samme rutine dag ut og dag inn. År etter år.
En dag fikk en av sønnene nok. Yngstesønnen gikk til faren og krevde å få arven sin for å flytte vekk. Det er sikkert mulig å forstå sønnen. Det er mulig å tenke seg at han ikke hadde noen framtid på gården siden han ikke var eldst. Han hadde ikke odel, så på et eller annet tidspunkt måtte han nok skaffe egen gård. Jeg gjetter på at faren ville ha gitt sønnen hjelp også til det, for sønnen fikk med seg arven sin. Det blei imidlertid ikke noen tur i nabolaget for å se på gårder som var til salgs.
La meg få gi sønnen et navn, så blir det enklere å fortelle. La meg få kalle sønnen for André.
André dro til byen. Byen lå i utlandet, og det var sikkert en bra by. Party for alle penga.
André fikk mange venner. Han festa og hadde moro. For alle penga.
Så skjedde det noe rart. Penga blei borte. Det gjorde vennene også.
André hadde ikke så mye å leve for. Faktisk ingenting. Han ba om hjelp. Svaret var nei. Han søkte på jobber. Ingenting å få.
Til slutt fikk André en idé. Han hadde jo jobba på gården til faren sin siden han var liten, så han kunne litt om gårdsdrift. Til slutt fikk han jobb på en gård som dreiv med griser. Jobben var ydmykende. Selv om André ikke var muslim, mente alle der han kom fra at griser var ureine dyr. Noen skikkelige svin. Kanskje var det sånn i det nye landet han kom til også? Kanskje var det derfor han til slutt fikk denne jobben. Kanskje var det en jobb ingen andre ville ha.
André fikk ikke noen god kontrakt. Som landarbeidere på bygdene lenger sør på vårt eget kontinent — som illegale innvandrere uten rettigheter — jobba han for maten og knapt nok det. Han måtte sove der han kunne. Det blei å sove blant grisene.
Dette er starten på — antagelig — den mest kjent fortellingen til Jesus.
I Bibelen finner du fortellingen gjengitt hos legen Lukas (les gjerne hele fortellingen i Lukas 15:11-32). Lukas skreiv evangeliet som fikk navn etter han selv og dessuten Apostlenes gjerninger boka med historien om de første menigheten. Lukas var også med Paulus på turne over hele Romerriket.
Før hadde bibelfortellingen overskrifter som «Den fortapte sønn» eller «Den bortkomne sønn». I den siste oversettelsen til norsk har forlaget gitt fortellingen en ny overskrift: «Sønnen som kom hjem». Denne overskriften gir bort hele poenget, men jeg liker at det står sånn likevel. Dette er nemlig poenget med historien til Jesus: Sønnen kom hjem igjen.
Og hit kom vi altså — til poenget.
Hvis du tok deg tid til å lese hele teksten fra Lukas, fikk du med deg at André dro hjem igjen til faren. Han fikk lov, selv om han hadde sølt bort hele arven. Selv om storebroren var mindre enn fornøyd med at lillebror bare fikk komme hjem — sånn helt uten videre.
(Leste du ikke fortellinga til Jesus lenger oppe, så gjør det gjerne nå. Her finner du den: Lukas 15:11-32.)
Jesus fortalte historien for å lære oss noe om forholdet mellom Gud og oss mennesker. At Gud hadde en løsning. Forsoning.
Fortellingen sier også noe annet om Gud. Gud er mye mer opptatt av å invitere folk inn i sitt rike enn vi mennesker ofte er. Gud er innkaster i sitt eget rike.
Det gikk galt da vi mennesker ville klare oss på egen hånd, men det er en annen fortelling. I dag skal du bare få med deg én ting: Gud vil ha deg tilbake på gården sin. Det er plass til deg. Uten betingelser.
Uansett hvilken grunn det er til at du reiste.
Forsoning er allerede ordna. Gud har ordna den. Det er også en annen historie.
For deg gjelder bare én ting nå: Å komme tilbake.
Be sammen med meg:
Kjære Jesus,
Takk for at Gud har ordna opp. Takk for at det er plass til meg i ditt rike — både mens jeg lever og etterpå.
Jeg tror på deg.
(Ha — opplagt, hva? — du ber ikke til noen du ikke tror på!)
La meg få komme tilbake. Nå.
Takk.
Amen.
Nå fikk du forsoning med Gud — Far. Så enkelt!
Så begynte jeg å skrive om at jeg i virkeligheten ikke kjenner noen historier om fullkommen forsoning. Vi er ikke helt der ennå. Det kommer. Kanskje har mangelen på fullkomenhet noe med oss mennesker å gjøre? Kanskje handler det om storebror? Jammen godt at storebrødrene i Guds rike har en pappa til å holde orden da, så det blir plass til oss lillebrødre også. Og lillesøstre. Den historien får vi ta en annen gang.
Jeg har egentlig lovt å ikke skrive på søndager. Et skikkelig lovisk løfte, ikke sant? Sannheten er at etter mange år i kirkelig tjeneste, synes jeg søndagsfri er sååå deilig. Når skulle jeg så få skrivi andaktene mine? Det måtte jo bli på mandag. Så fant jeg på MANDAKTen. Det er vignetten jeg bruker på andaktene mine. Finni på helt av meg sjæl. (Du kan godt få låne ideen, men ikke glem at det er min, da. Krediter meg, please.)
Copyright © 2017 Victor Skimmeland. Alt materiale på preacher.no som ikke er merket med annet, er fullt ut opphavsrettsbeskyttet. Kommersiell bruk av stoff fra disse sidene krever særskilt tillatelse. Ikke-kommersiell bruk tillates herved så lenge fullstendig kildehenvisning oppgis.[/read]