Skyld på Trump

Lise Fladberg fra Drangedal og Åsgårdstrand har begått en såpeopera av en roman. Persongalleriet får leseren til å humre over bygdas personligheter, uten at det noen gang blir slemt.

NY BOK | Victor Skimmeland | 7. oktober 2017

«Blame Trump» er fortellingen om de hundretusener av nordmenn som har hytte i en kommune de ikke bor i og som dermed ikke har stemmerett. Det er fortellingen om avmakten til hytteeieren som ikke kan velge både ferieparadis og Syden, men som ender midt i mellom. Det er hytteeieren som har litt for få kvadratmetre, en sparsommelig komfort og som ofte bærer vannet selv. Han har mer til felles med hun som eier campingvogn og spikertelt ved sjøen enn med han som har tømmerslott på Hafjell eller Geilo etter modell av Ivo Caprino.

[read more=”LES MER” less=”MINDRE”]

Handlingen i «Blame Trump» foregår i all hovedsak i den vesle bygdekommunen Fjelldal, som nettopp med sitt navn forteller oss om plasseringen. Fjell og dal er Norge. I romanen befinner vi oss i hjertet av Telemark. Ikke fordi telemarkinger er «sånn», men fordi nettopp språket derfra beherskes best av forfatteren. Lise Fladberg vokste selv opp på det lille tettstedet Bostrak, midt mellom dal og fjell.

Forfatteren flyttet til «byen» for mange år siden. Noe må hun ha savnet, for seinere kjøpte hun ei lita, såkalt tørr hytte på Gautefall, den konkursrammede skidestinasjonen på heia mellom Drangedal og Nissedal. Her var det billig å kjøpe og billig å bo. Inntil kommunen og flere grunneiere fikk ambisjoner om at destinasjonen skulle vokse. På ny.

Rammene

Rammefortellingen handler om kjente stridstemaer i bygde-Norge: Eiendomsskatt, budsjettsprekk, vann og kloakk, konflikten mellom innbyggere og hyttefolk. Sånn sett er ikke dette en fortelling om Fjelldal, men kanskje vel så gjerne om Drangedal, Nissedal eller Hjartdal. Eller Åseral på Agder og fjellbygder nesten hvor som helst i Norge.

Romanen er heller ikke en fortelling om hytteeierens egen krangel med grunneier, naboer og kommune. Bokanmelderen har også hytte i Drangedal – derav interessen for å lese romanen i første omgang – og han kjenner den virkelige situasjonen godt nok til å kunne konstatere: Dette er en virkelig roman. Ingen virkelighetsroman av typen søstrene Hiorth har gjort seg kjente for. Forfatteren begår intet litterært kamikaze-angrep hvor hun selv går under med ofrene sine. For her finnes ingen ofre.

Dramatiske karakterer

Personkarakteristikkene er lett gjenkjennelige, kanskje er enkelte noe karikerte, men de er treffsikre utleveringer av arketyper vi nok kan finne på enhver bygd.

«Da var det oss, ja! Vi som skal få stoppet galskapen i denne korrupte, lille bygda.»

Slik møter vi den karikerte Vivi, fortellingens femme fatale, når hun presenterer seg for jeg-personen Alma Davidsen Kruse. Vivi er kona til lederen av hytteforeningen på Battlia som tvinges til å ta grep fordi mannen er alt for tafatt. Som den destruktive river hun ned det meste, til slutt også livet til nettopp Alma, som lett lar seg bruke. «Du vet hvor viktig naturvern er for meg,» sier Alma.

Antagonisten i «Blame Trump» er et oppkomme av personligheter man godt kan tenke seg på bygda. I sum, den litt enkle, men grådige latsabben, oppsitteren som lever, kanskje ikke så godt, men greit nok, av festeinntektene. Solve Nordgard er en tidligere tiders kupongklipper. Samtidig er han driftig nok til å kunne holde seg med bygdas statussymboler: Firehjulstrekkeren med treliters dieselmotor, traktoren med overdimensjonert graver og, selvfølgelig, brøyt. Den ensomme ungkaren bor på gutterommet hos sin aldrende mor. Han tror han er bygdas Casanova, og har etter eget utsagn faktisk nedlagt opptil flere av kvinnene han møter på den lokale Spar-butikken eller på kafeen som serverer dagens med salat og thousand island.

Entreprenør Gunbjørnsen fra GG-Maskin ønsket nok innerst inne heller en entreprise på motorvei – bare synd det ikke bygges flere av dem gjennom utkant-Norge. Ikke kun noen skarve hytter og et par kommunale bygg.

Byråkraten Davidsen har et alt for stort regelverk å passe på. Mindre kan gjøre noen og enhver kreativ. «Men hvem er egentlig Davidsen,» for å spørre med Vivis ord.

Utvalgsleder Gunbjørnsen, GG-Maskins bror, har store ambisjoner på vegne av bygda og seg selv.

Og, selvfølgelig, her er et oppkomme av andre personligheter.

Drama på speed

«Blame Trump» er kort, bare femten kapitler, og den står nok umiddelbart i fare for å drukne i et persongalleri som er en såpeopera verdig. Forfatteren løser utfordringen ved gradvis å skru opp tempoet.

At romanen skylder på Trump, er naturlig. Den starter med Trumps overraskende valgseier og spiller seg ut gjennom vinteren med mye den amerikanske presidenten kunne misunt dem. Noen ser sitt snitt til å trumfe gjennom sakene uten for mye saksbehandling. Andre ser muligheter til å stikke kjepper i hjulene – fordi de kan. Lille Fjelldal er et speilbilde av det store dramaet i Washington, og nettopp kontrastene gjør det komisk. Replikkene, på feilfri «bondsk», sitter som skutt ut av ei jaktrifle.

Var siste kapittel et stilskifte? Hovedpersonen Alma Kruse syntes i hvert fall å vokse fram som dypere og mer reflektert, ja, kanskje til og med mer intelligent. Nå begynner hun å lure på om engasjementet kan ha vært for mye reaksjon, for lite refleksjon.

Taktskifte

Det var også et tydelig taktskifte. Der handlingen buktet seg ikke særlig målrettet gjennom de første kapitlene, slik det gjerne gjøres med leven og laden for folk flest, endte vi med et klimaks som ikke kunne ha vært planlagt bedre. Ulykksalige Vivis «meddling» med alt og alle fører fram til den overraskende konklusjonen. Slutten er ikke lykkelig, men man er likevel lettet over at det endelig er over. Intrigene har gått for langt på denne bygda, de har revet for mye ned, og få står umerket tilbake. Kanskje unntatt de litt anonyme festerne i Battlia hyttefelt, flokken av byfolk som kommer opp i helger og ferier, og som i grunnen ender tilbake ved utgangspunktet. Kanskje er det nettopp hyttefolket som er de virkelige heltene her?

Fladberg harselerer med dramasjangeren og skriver kanskje nettopp en såpeopera hvor leseren får gode grunner til å humre over virkemidlene. Det er nesten som om romanen roper på en sesong to, oppfølgeren som kan ta oss ut av forviklingene som er skapt i første runde. Eller kanskje bare inn i nye forviklinger?

Dette er Lise Fladbergs andre publiserte roman. Både antallet og kvaliteten gjør at hun nå med rette kan kalle seg forfatter.

«Blame Trump»
Roman av Lise Fladberg
Heftet og ebok fra Kolofon forlag, august 2017
ISBN 9788230016602

---

Copyright © 2017 Victor Skimmeland. Alt materiale som ikke er merket med annet, er fullt ut opphavsrettsbeskyttet. Kommersiell bruk av stoff fra disse sidene krever særskilt tillatelse. Ikke-kommersiell bruk tillates herved så lenge fullstendig kildehenvisning oppgis.
[/read]