Prekenen skulle være upersonlig. Det var problemet.
TANKER | preacher.no | Victor Skimmeland | 26. august 2017
Det er mange år siden jeg studerte kristendom på en frikirkelig høyskole. Bare det å oppnå mellomfag ble ansett som en bragd. Mer kunne skolen heller ikke tilby som del av sin pastorutdanning.
[read more=”Les mer” less=”Les mindre”]
Selv studerte jeg for å forberede meg til ei framtid i misjon og bistand. At jeg hadde gått på BI, var fint som yrke, men jeg skjønte nok tidlig at blant pastorer ville jeg komme lenger med økonomiutdanning OG teologi enn med økonomi alene.
Blant lærerne på høgskolen var nok enkelte lettere bekymra for at vi skulle bli for teoretiske. Egentlig var dette en bibelskole uten høyskolepoeng. Så hadde den vokst til teologisk seminar, og nå var den blitt teologisk høyskole. Med vekttall, som det het før.
En av lærerne bestemte seg for å ta oss mellomfagsstudenter i skole. Vi ble tilbudt ekstrakurs i såkalt hermeneutikk, læren om fortolkningen av tekster. Vi hadde studert eksegese, som var den vitenskapelige fortolkningen av tekstene i Bibelen. Men læreren var altså bekymra for at vi ikke skulle klare å formidle evangeliet på en enkel og god måte til våre tilhørere. Han sa det rett ut.
Nå skulle vi lære å preke.
Slutt på vitnemøter
Første punkt var å skille mellom det personlige vitnesbyrdet og den allmenne prekenen. Nå skulle personlige vitnesbyrd lukes vekk. Helst skulle ikke noen vi kjente, noen som kunne identifiseres, være med i prekenen. Sånn kunne prekenen nå ut til flest mulig. Aktuelt budskap skulle bli allment budskap.
Men selv hørte jeg dette: Prekenen skal være generell. Ikke konkret om enkelte mennesker. Vitnesbyrdet måtte i hvert fall ikke være om meg selv. Pastoren måtte heve seg over sånt.
I vår tid med sosiale medier vet vi at et sånt presteideal må være feil. Det upersonlige er ganske uinteressant når det handler om mennesker. Hvorfor skal jeg høre på generelle fortellinger som ikke treffer meg? Jeg får jo personlige inntrykk i feeden min hele tiden.
Kanskje tok pastorene feil fordi de ikke hadde så mye å bringe? De tok på seg en tittel, en rolle. Men var det et levd liv de snakket om?
Apostelen Peter
Peter gjorde det helt motsatte som leder i den første menighet. Han nekta å holde munn om det personlig opplevde selv om prestene i templet strengt påla han det.
«Vi kan ikke la være å tale om det vi har sett og hørt,» sa Peter.
Han kunne ha sagt «opplevd.»
Tre og et halvt år med Jesus, toppet av henrettelsen og så: Jesus levde igjen!
Jeg «kan ikke la være å tale om det vi har sett og hørt!»
Som om det ikke var nok: Hele gjengen av troende fikk Den Hellige Ånd i form av ei ildkule på hodet. Nådegaver manifesterte seg etter behov. Peter talte nye språk. Han gjorde mirakler. Han profeterte.
(Les gjerne mer om Peters personlige vitnemål i Apostlenes gjerninger kap. 4:1-22. Legg særlig merke til vers 20.)
Preke personlig
Prekenen skal og må være personlig. Den må være et vitnesbyrd. Hvem gidder vel å høre på et kjedelig foredrag om ingenting hvis alternativet er nyhetene, rett fra der det skjedde? Jo, noen er det sikkert. Men ikke de fleste av vårs.
Vi vil ha Breaking News.
Vi vil ha øyenvitneskildringer.
La oss få det!
Jeg lærte nok selv litt for mye en stund på pastorskolen, men årene i Colombia forandret meg. Til det bedre, tror jeg. Jeg brukte personlige erfaringer da jeg jobba i Colombia. Jeg hadde med meg det personlige da jeg fikk jobb i Den norske kirke. Jeg tok med meg det personlige da jeg bestemte meg for å studere videre og begynte på en master på Menighetsfakultetet.
For, «vi kan ikke la være å tale om det vi har sett og hørt!»
Sånn, der fikk du jammen et løfte.
Og sånn er dette løftet: Nå som jeg krabber ut av over to år med sjukdom, skal mine prekener fortsatt være personlige. Har jeg ikke opplevd det, skal jeg ikke preike det. Har Gud vist meg noe, skal jeg dele det. Etter over to år med kreft, er jeg tilbake. Jeg stopper ikke nå.
Sånn, der gjentok jeg løftet.
Det er lørdag. Slett ikke for seint å si: God helg!
Copyright © 2017 Victor Skimmeland. Alt materiale på preacher.no som ikke er merket med annet, er fullt ut opphavsrettsbeskyttet. Kommersiell bruk av stoff fra disse sidene krever særskilt tillatelse. Ikke-kommersiell bruk tillates herved så lenge fullstendig kildehenvisning oppgis.
[/read]
Helt enig i det du skriver, Victor. Jeg er så lei teoretisk bibelundervisning. Det har vi blitt foret på i altfor mange år. Vi – i alle fall jeg – trenger å høre forkynnelse som i mye større grad er inspirert av det man har opplevd med Gud og DnH. Da er det viktig å slippe til mennesker og forkynnere som har en historie å fortelle! Dessverre er altfor mange pastorer for glad i sin egen prekestol og sine 3 punkter.
Takk, Svenn Aage. Hyggelig at du synes det. Og det er mange erfaringer vi kan bruke. Våre egne, folk vi kjenner. Vitnemøtet er undervurdert, synes jeg. Og, ikke minst, nå skal jo gjerne det meste sjekkes og kontrolleres før noen kan få gå på prekestolen.