Jeg trener både kropp og hode for å prøve å få meg et liv igjen. Noen ganger fører det til at jeg tråkker litt langt uti. Da våkner av og til personer som får behov for å «veilede» meg.
MENIGHET | preacher.no | Victor Skimmeland | 21. august 2017
Nå er jeg på vei tilbake til et liv som likner på det jeg hadde før jeg blei veldig sjuk. Jeg har vært gjennom åtte operasjoner i huet, fire av dem ganske svære. Dessuten et par i kroppen. Jeg har fått mange kurer, jeg er blitt gjennomlyst gang på gang. En kreftlege kommenterte tørt at det var rart jeg ikke var blitt selvlysende. Sjukehuset trudde jeg skulle dø, og nav fikk enkel beskjed: «La pasienten slippe!» Nå er jeg ufør. Jeg blei behandla som såkalt «kurant sak.»
Så døde jeg ikke. Det er allerede over to år siden jeg ble kjørt på sjukehus med blålys. I dag er jeg igjen ganske OK. Legene jubler nå over at medisinene har virka så bra, selv om jeg først fikk beskjed om at jeg ikke kom til å klare meg.
Noen av mine mest «gladkristne» venner svarer at «det er bare Gud, det» og supplerer med et par «Halleluja».
Andre har andre meninger. Her om dagen tipset en fyr meg til og med om såkalt «placebo-kirurgi» uten at han vel egentlig visste hva han snakka om. Bare sånn atte… ja… Alt for å bortforklare Gud, dude.
Sjøl takker jeg både Gud og leger for at jeg er i live. Jeg er sikker på at begge har hatt begge henda på livet mitt og gjort at jeg igjen funker ganske bra.
Humanistisk
Denne morgenen for drøyt tre uker siden deltok jeg i diskusjonen på en humanistisk tråd på Facebook. Ikke fordi jeg trenger akkurat dét, men altså fordi jeg trenger å skjerpe hjernen. Akkurat som jeg trener for å skjerpe kroppen.
Humanetikere er jeg nesten alltid uenig med. Men de tvinger meg til å tenke over argumentene. De tvinger meg til å tenke ærlig over min egen tro.
Det kokte nok litt over i tråden. En kjent pastor fikk gjennomgå, og det ble fort ganske usaklig. Så grep jeg til tastaturet og prøvde å dempe et par av debattantene, inklusive han som startet det hele. Det hjalp nok ikke så mye, men plutselig plinget det i innboksen min. Ny melding.
Heksejakt?
Pastoren som var blitt omtalt, meldte seg: «Jeg skjønner ikke hvorfor du er så nøytral overfor (navn på humanisten)», skrev pastoren og la til: «Om du er enig med ham i at jeg har skadet folk, så er det bedre å støtte ham åpenlyst. Men hvis du ikke er enig med ham, kan du la være å opptre nøytralt. Kald eller varm, you know?»
Han hadde ikke deltatt i tråden, men han fulgte tydeligvis med fra sidelinja. Nå utfordret han meg! Jeg fikk svare.
«Er du ikke med meg, er du mot meg!» siterte jeg en kjent mann og la til: «Så sa Mesteren også det motsatte. Jeg har skjønt at du har fått nok av (humanisten). Selv ber jeg ennå for ham og håper at han ser Jesus og tar imot ham før han dør. Jesus hadde flere strategier. Fariseere og skriftlærde – blant de siste er nok teologistuderte som du og jeg – kunne Jesus generelt være hard og uforsonlig mot. Likevel ser vi Jesus i møte med Nikodemus. Jeg godtar ikke premisset ditt om at jeg må være varm (mot deg?) og kald (mot humanisten?).»
Så begrunnet jeg hvorfor og trykket på «Send.» Jeg fikk straks svar. Pastoren konkluderte neste avsnitt slik: «Når man stiller seg nøytral i offentlig heksejakt, da har man nok i praksis tatt parti.»
Tilbake i den gamle pakt
Jeg var fremdeles uenig og oppfordret til litt mindre skarpe ord, og til et felles mål: Alle menneskers frelse. Nytt svar kom umiddelbart.
«Jepp. Men nå utfordret jeg deg på din kommunikasjon i det som jeg mener er en offentlig heksejakt på meg», fortsatte pastoren og la til enda noen ord, før han avsluttet: «Men da vet jeg det. Alt godt til deg & dine!»
Jeg forsøkte å avrunde med at jeg jo velsignet ham når jeg tenkte på ham – jeg prøver å gjøre det med alle, for det gjør også noe godt med meg å tenke positivt om mennesker. Pastoren svarte med å velsigne meg tilbake før han sendte meg en siste setning: «Nå har vi snart GT der vi løfter folk i deres Gudsliv og daglige kamper. Gleder meg!»
Jeg stusset. Comeback for gamletestamentet? Nå?
Menneskebud
Jeg var egentlig bare overrasket. Hadde jeg nettopp opplevd et aldri så lite forsøk, fra en prest jeg aldri har vært sammen med, på å tvinge meg inn i hans konflikt? Som han holdt gående med alle rundt seg? Jammen! Dét hadde jeg visst.
Jeg har møtt sånne typer før. Jo, da, jeg kan nok selv ha til dels klare meninger, men jeg tror aldri jeg har villet styre andre mennesker.
Her fikk jeg altså et nytt bud fra en pastor: Velg side i en konflikt du aldri har deltatt i, ellers! Språket var skarpt, selv til en pastor å være. Jeg kan nemlig min Bibel, så jeg kjente igjen utfordringen «kald eller varm». Menneskebud, forkledd som Guds bud. Pastorbud. Eller, manipulering, om du vil.
«Jeg vet om dine gjerninger – du er verken kald eller varm. Om du bare var kald eller varm! Men du er lunken, ikke varm og ikke kald. Derfor skal jeg spytte deg ut av min munn.»
I disse to versene siterer Johannes Jesus (Åpenbaringsboken 3:15-16). De kommer i dommen mot menigheten i Laodikea, en menighet som for lengst er vekk. Den som ikke er kald eller varm, kommer ikke til himmelen. Sterke ord fra en pastor som er blitt anklaget for nettopp dette, nemlig å åpne og lukke dørene til himmelen for menneskene rundt seg.
Får i ulveklær
Så opplevde altså jég dette: Jeg er visst ikke kald eller varm nok. Det kan nok være riktig. Jeg er ikke i form til å gå i krigen. Ikke ennå. Jeg forsøker å være en brobygger. Det er nok av krig i verden, også blant kristne, og noen av oss må prøve å stifte fred, tenker jeg.
Jeg begynte innlegget med at jeg trener både kropp og hode fordi jeg selv trenger det. Denne dagen synes jeg at jeg fikk øvd meg grundig. Jeg ble tvunget til å tenke. Vi frikirkelige (jo, det er der jeg kommer fra, selv om «statskjerka» er mitt hjem nå) er ikke alltid så gode til nettopp å tenke. Vi er mange ganger det motsatte av «ulv i fåreklær». Vi lar oss litt for ofte lure, selv om vi liker både å være høyrøsta og proklamere «seier» i tide og utide.
Jesus sier at vi kan kjenne treet på fruktene (Mt. 7:15-20), ikke bare på Ånden (1. Joh. 4:2).
I dag fikk jeg en fin påminnelse: «Fortsett å lese din Bibel, Victor! Fortsett å be!»
Jeg skal fortsette å be. For meg selv. For pastoren. Og for humanisten – som nok uten å vite det – utløste dagens moro.
Amen.
Copyright © 2017 Victor Skimmeland. Alt materiale på preacher.no som ikke er merket med annet, er fullt ut opphavsrettsbeskyttet. Kommersiell bruk av stoff fra disse sidene krever særskilt tillatelse. Ikke-kommersiell bruk tillates herved så lenge fullstendig kildehenvisning oppgis.