TANKER I dag er det 13 år siden vi flyttet fra hjemmet vårt i Colombia til en usikker framtid i Norge. 3. april 2003 landet vi på Gardermoen og fikk kuldesjokk. Andrea var ennå ikke to år gammel, men snakket litt. En blanding av norsk, engelsk og spansk. Mest spansk.
Sandra var den siste av tre colombianske ungdommer som fant en plass i hjertene våre og hjemmet vårt. De to andre hadde funnet kjærligheten, og jeg, som lokal pastormisjo(nokså)nær i tillegg til den ‘ordentlige’ jobben min, hadde viet dem. De ble privilegerte og fant seg bolig og fikk jobber. Deres hjem er nå mitt hjem i Colombia.
Sandra ble med oss til Norge. Kona mi, Kathrine, var veldig snill og fant en utvei. I dag er Sandra godt gift med verdens nest snilleste mann her i Norge. Hun har to skjønne barn. Hun har utdanning og allerede flere års erfaring fra sykehus.
I går feiret vi 15-årsdagen til Andrea med familien. Noen få dager på forskudd. Sandra kunne ikke komme, for hun satt allerede på flyet til nettopp Colombia for å besøke besteforeldrene. Kanskje for siste gang. Mannen og barna hennes feiret med oss.
I dag tenker jeg på Sandra.
I dag er det tretten år siden vi flyttet fra hjemmet vårt i Colombia og hjem fra Colombia. Det er verdt å minnes. Men dét er ingen merkedag, for jeg fortsatte å jobbe i Colombia en liten stund til. Som langpendler.
I dag tenker jeg mest på livsprosjektet kona og jeg har hatt. Det skjønner vi nå. Vi har alt i alt hatt ti barn. Noen har kritisert oss for det. Fordi våre motiver ikke var edle nok. Fordi vi ikke spurte misjonsorganisasjonen om lov. Fordi vi har latt oss være instrumenter for et «forferdelig» barnevern. Fordi vi har brukt prøverør i forsøkene på også å få egne barn. Det er så mange narrativer. Det er så mange kritiske mennesker.
I dag tenker jeg mest på fortellingen som for oss er sann. Vi har ti barn, hvorav tre bor hjemme hos oss nå. Ni av barna har vi fått låne, og det er vi takknemlig for.
I dag tenker jeg mest på gledene mine. Om at jeg snart sitter på flyet til Roma for å bruke noen dager i klosteret til de colombianske nonnene jeg kjenner.
Verden er liten. Vær god mot dine nærmeste. Og ha en god søndag.
Bildetekst: Storesøster Sandra har influensa, men lillesøster Andrea passer godt på henne. Modelia i Bogotá, Colombia.
Først publisert på min Facebook-profil. © 2016 Victor Skimmeland