Bèla slang seg på gulvet. Nå var hun trøtt.
Jokke så sitt snitt til å angripe. Så alt for mange ganger hadde Bèla ridd ham. Det var tid for hevn.
– Ikke tenk på det, sa Bèla. Uten en gang å åpne øynene. – Du veit hva som skjer.
Jokke prøvde fortvilt å stanse, men det var for seint. Han var allerede i svevet. Det eneste han kunne gjøre, var å prøve å lande pent ved siden av Bèla.
– Sånn skal det være, Jokke, sa Bèla. – Kom og få en klem. Så sover vi litt.
Først publisert på min Facebook-profil. © 2016 Victor Skimmeland