Av | Publisert 4. juni 2006

¹ Da pinsedagen kom, var de alle samlet. ² Med ett kom det et brus fra himmelen som når det blåser en sterk storm, og det fylte huset hvor de satt. ³ Tunger likesom av ild kom til syne, og de delte seg og satte seg på hver enkelt av dem. ⁴ Da ble de alle fylt av Den Hellige Ånd, og de begynte å tale i andre tungemål etter som Ånden gav dem å forkynne.

- Apostlenes Gjerninger 2:1-4

Den Hellige Ånd faller over den første menighet på pinsedag. Titian, 1664.

Når vi i dag, 1. pinsedag 2006, igjen feirer pinsen, er det to ting vi markerer:

1. I pinsen feirer vi menighetens, den universelle kirkes, fødselsdag.
2. Vi husker at forholdet til Gud ble liv og kraft, og ikke bare en religiøs interesse og budenes trelldom.

Kirkefaderen Ireneus beskrev pinsedagen blant annet slik:

- Ånden kom ned over disiplene med kraft til å gi alle nasjoner inngang til livet, og til å åpne et nytt testamente. Og dermed ble sangen en unison hymne til Gud på alle språk, for Ånden brakte de spredte raser sammen i en enhet og la fram for Faderen førstegrøden av alle nasjonene.

Han fortsatte med disse ordene:

- For våre legemer har gjennom dåpens neddykkelse i vann mottatt den enhet som fører til frigjøring fra forgjengelighet, men våre sjeler har fått det samme gjennom Ånden.

Frelse, helbredelse, enhet... Herlig!

(Her kommer noen apologetiske avsnitt som setter pinsen inn i en frelseshistorisk og symbolsk sammenheng. Hvis du ikke orker å lese alt sammen, kan du gå videre til budskapet som gjelder deg. Klikk her.)

Pinsen har jødiske røtter

Pinsefesten fantes allerede tidlig i jødisk tradisjon, og shavu'ot, som den kalles, ble først feiret som en innhøstningsfest. Hvorfor så tidlig på året?

Det første kornet i Midt-Østen var gjerne klart til innhøstning ved pinsetider. Klimaet gjør at man høster flere ganger om året. Av dette kornet ble en del, den beste og første, ofret til Gud. Derav har man også uttrykket førstegrødeoffer.

Senere ble tidspunktet for overrekkelsen av loven inkludert i pinsefesten. Israelsfolkets utgang fra Egypt fant sted ved påske^{(2 Mos 12:51)}, og femti dager senere var folket nådd fram til Sinai-fjellet ^{(2 Mos 19:1)}. Her får Moses loven, de ti bud. Etter hvert ble dette den viktigste grunnen for pinsefeiringen i jødisk tradisjon.

I likhet med påsken, ble også pinsen på Jesu tid feiret ved at jøder fra alle nasjoner, språk og kultur reiste på pilgrimsferd til templet. Mange fremmedkulturelle jøder bodde dessuten allerede i Jerusalem.

Hva betyr pinse?

Ordet pinse har i seg selv ingen åndelig betydning.

Ordet pinsedag (av gr. pentekóste hemera) betyr "den femtiende" - nemlig den 50. dagen etter Jesu oppstandelse. Husk, det nye testamentet er skrevet på gresk.

Romanske språk (bl.a. engelsk, spansk) bruker fremdeles det greske ordet pentecoste om pinsen.

Pinsevennene, the Pentecostals, ble tillagt sitt navn, antagelig først som et oppnavn, fordi vekkelsen startet for ett hundre år siden med nettopp en tilsvarende erfaring.

Dessuten vektlegger pinsevennene denne erfaring sterkt i sin teologi. Uten Den Hellige Ånds dåp og utrustning, forblir kristendom et liv i trelldom, aldri et kristenliv.

Innvending mot pinsen?

Noen har ment at pinse feires på feil dag. Matematikken holder nemlig ikke mål.

- Den femtiende dagen etter oppstandelsen, blir det sagt, - er mandag 2. pinsedag! Ikke dagen i dag.

Vel, dette er jo et eksempel på en historieløs fortolkning, som egentlig bare avslører mangel på kunnskap om historiske regnemåten.

Jødene hadde ikke noe begrep for null. Tallet null fantes verken i deres tallsystem, eller i et rådende, romerske tallsystemet. Arabiske tall og matematikk fikk vi ikke før framveksten av islam førte til den arabiske rennesansen, som altså begynte over et gode halvt tusen år etter pinsedag.

Kulturutvekslingen som gav Europa det arabiske tallsystemet, var videre et faktum først etter middelalderen. Framveksten av de italienske handelsborgerskap, og dermed den europeiske renessansen, krevde ny matematikk for å regne ut fortjenesten (vi fikk en arabisk sifferordning, innføringen av nullen og beregningen av rentes rente).

Dette viser jo også at selve innvendingen mot Bibelens matematikk, må være av ny dato. I tre fjerdeleder av Bibelens tid har ikke vi vestlige engang hatt de nødvendige verktøy for å kritisere Bibelen matematisk.

Den første dagen, oppstandelsen, kunne aldri være null. Altså teller man med både den første og siste dagen, slik at tallet blir femti.

Det samme var tilfellet med Jesu død og oppstandelse. Det er sant at Jesus stod opp på den tredje dag (profeti: Luk 24:46, oppfyllelse: Apg 10:40), og etter tre dager (profeti: Mark 9:31, oppfyllelse: Luk 24:21). Slik regnet man nemlig.

I en del kulturer, for eksempel i Sør-Amerika, teller man fremdeles slik. I Colombia sier man at noe skal skje om en uke på denne måten: - Om åtte dager skal vi på møte igjen.

Pinsen på Jesu tid

La oss spole raskt fram til Jesu tid. Kortversjonen fra Lukas ^{(Apg 2:5-41)} forteller om 120 troende, dåp i Hellige Ånd, eksplosiv evangelisering på mange språk, og vekkelse med 3.000 mennesker spontant frelst.

Dette er førstegrøden av en ny innhøstning, den som menigheten fremdeles arbeider med i oppfyllelsen av misjonsbefalingen ^{(Matt 28:16-20)}.

Det er også symbolsk at pinsekraften ko på dne dag man feiret loven. Loven er ikke opphevet, men den er oppfylt ^{(Matt 5:17)}. Med Den Hellige Ånd får den troende kraft til å følge Kristi lov ^{(1 Kor 9:21)}.

Fra å være en nokså ynkelig og redd forsamling, var det mest påtagelige resultatet av pinsekraften, et spontant utbrudd av frimodighet blant alle de troende.

Fylt av Den Hellige Ånd, talte de om Jesus som Frelser på alle de språk som fantes der. Dette var språk disiplene ikke kunne fra før av. De talte i tunger.

Enhver tilstedeværende hørte disiplene på sitt eget språk hvis de ville lytte. Det kan være at de som ikke lyttet, heller ikke hørte annet enn babbel. De spydige bemerkningene fra enkelte om formiddagsfyll ^{(Apg 2:13)}, kan tyde på nettopp det.

Pinsens opplevelse og kraft ble senere gjentatt igjen og igjen for nye kristne, og Paulus har gitt oss teologien om pinsens ekstraordinære, men likevel allmenne, nådegaver ^{(1 Kor 12)}.

Pinsekraften og jubelåret

På siden av selve pinseopplevelsen, fester vi oss igjen ved tallet 50. Fokuset er ikke teologisk, men symbolsk.

I jødisk tradisjon finnes tanken om jubelåret, nådens år. Det ble feiret hvert femtiende år, og alle gjeld ble slettet. Slaver ble frigitt. Ingen skatter ble innkrevd.

Tradisjonen ble også kalt sabbatsår - særskilt kjent for akademikere med videreutdanningsplaner. Folket ble gitt et hvileår.

Denne hvilen er også symbolsk for et liv fylt av Den Hellige Ånd. Fra strevet går man i stedet inn i de ferdiglagte gjerninger.

Symbolikken framkom slik:

Etter sju ganger sju år (sju er Guds tall), var man kommet til førtini fullførte år. Det femtiende året skulle man så få hvile.

En sabbatsuke framkom også slik. Etter sju sabbater, fullføringen av sju uker, var man kommet fram til den særskilte sabbaten, på den femtiende dag.

Den Hellige Ånds dåp markerer altså symbolsk at den troende trer inn i en livshvile, hvor hver gjerning ikke er trettende, men gir kraft og styrke til fortsatt handling.

Hva betyr dette for deg?

Frimodig tale! Men altså mer enn ord.

Dersom du tror på Jesus og har latt deg døpe, er du blitt en del av menigheten, Kristi legeme. Har du også fått Den Hellige Ånds kraft i livet ditt? Har du tatt de tre naturlige skrittene: omvendelse, dåp i vann og dåp i ånd?

Det vanligste tegnet på dåp i Den Hellige Ånd, er at du taler i tunger. Da kan du gå rett til takkebønnen.

Vet du ikke sikket om du har opplevd Dåp i Den Hellige Ånd, har jeg to råd til deg:

1. Hold deg borte fra teologiske spissfindigheter om Den Hellige Ånd i deg. Det gir verken mer visshet eller mer kraft.
2. Kall til deg noen erfarne kristne du stoler på, og be dem legge hendene på deg og be deg gjennom til åndsdåp ^{(Apg 8:14-15)}.

Din tjeneste og helliggjørelse blir mye enklere etter at du har blitt døpt med og i Den Hellige Ånd.

Bønn

P.S. Det er ikke bare på pinsedag du kan be denne bønnen. Det Nye testamentet og kirkehistorien er fulle av eksempler på at Åndens dåp finner sted hver dag over hele verden.