Av |
Publisert 10. april 2006
Jesus blir forhørt hos ypperstepresten Kaifas. Fotografert i Gerum kirke på Gotland, Sverige
Vi har lagt bak oss den dagen vi feirer som Jesu kroningsdag, den dagen da folket kronet ham som konge.
Palmesøndag, kaller vi dagen.
Med palmeblad la folket et nytt dekke på veien Jesus dro fram på. I dag ruller vi ut rød løper for storhetene.
Med palmeblad viftet de og hyllet en konge. I dag svinger vi flaggene og roper hipp hurra når kongen er på besøk.
Noen forskjeller til tross - det er ingen tvil om Jesu storhet. Det var en konge folket hilste på palmesøndagen for så mange år siden.
Hvorfor korsfestet de ham da? Hvilken Jesus var det de korsfestet?
Kongemordere
Kongemord har historien aldri tatt lett på. Leser du hele påskeberetningen i fire evangelier, ser du at det nettopp var en konge de tok av dage. Kronen og den purpurrøde kappen var en konge verdig, selv om kronen var gjort av tornekvister.
Skiltet på korset erklærte at dette var Jesus fra bondetampenes bygdeby - Nasaret. Han var sannelig jødenes konge.
Soldatene spottet og hånte den korsfestede.
"Dersom du er jødenes konge, så frels deg selv!" - Luk 23:37
De falt på kne foran ham, gjorde narr av ham og sa: "Vær hilset, du jødenes konge!" - Matt 27:29
Jo da, det var så visst en konge de tok av dage.
Fredens Jesus
Peter, kirkepatriarken, var fremst blant apostlene. Han var den første leder for menigheten. Først blant likemenn - skrev han likevel intet evangelium selv. Men Jesu lære oppsummerte han slik:
Gjengjeld ikke ondt med ondt eller skjellsord med skjellsord. Dere skal tvert imot velsigne. For dere er selv kalt til å få velsignelse. - 1. Peter 3:9
Paulus var heller ingen smålåten kar blant de første kristne. Han var hedningenes apostel, altså den som først og fremst var sendt ut til deg og meg.
De færreste forbinder Paulus med noen svakt evangelium. Hans tydelighet var hans styrke.
Om konsekvensene av Jesu lære sier Paulus:
Allerede det at dere har rettssaker mot hverandre, er et nederlag for dere. Hvorfor lider dere ikke heller urett? Hvorfor ikke heller lide et tap? - 1. Kor 6:7
Verdens Jesus
En en-dimensjonal Jesus synes alt er greit. Han kan bare velsigne.
Dette er også den Jesus som verden fokuserer på.
Om vi skulle komme til å tråkke litt på ham eller pakke ham vekk når han ikke helt passer inn i det gode selskap, så er det likevel greit. Dette er den kjærlige Jesus, som duger til husbruk og litt åndelig godprat.
Men er dette det hele og sanne bildet av Jesus?
Jesus satt på prøve
Jesus, den saktmodige. Den som godtar alt.
Hvordan fremstilles han så av selveste fredsevangelisten - Johannes?
La oss gå noen dager framover i tid og bort fra palmesøndagen.
Øverstepresten spurte nå Jesus ut om hans disipler og om hans lære.
Jesus svarte (hør - han opponerte): "Jeg har talt åpent og fritt til alle. Alltid har jeg undervist i synagoger og i templet, der alle jøder kommer sammen; i det skjulte har jeg ikke talt. Men hvorfor spør du meg? Spør heller dem som har hørt meg, hva jeg har talt til dem. De vet hva jeg har sagt."
En av vaktene som stod der, gav ham da et slag i ansiktet og sa: "Er det slik du svarer øverstepresten?"
Jesus sa til ham: "Har jeg sagt noe galt, så før bevis for det! Men var det rett, det jeg sa, hvorfor slår du meg da?" - Joh 18:19-23
Hvem er denne Jesus som både motsier øvrigheten og slett ikke vender det annet kinn til?
Kjærlighetens Jesus?
Ingen av Bibelens forfattere har skrevet så mye om nettopp kjærligheten som Johannes. Du finner kjærligheten utmålt - ikke med litermål - men i containerskip, i de tre brevene som finnes etter apostelen Johannes.
Hvorfor finner vi så denne beretningen om Jesu siste, oppstandasige timer i evangeliet etter Johannes, men ikke et ord av det i de tre andre evangeliene?
Smører Johannes ekstra tjukt på? Eller tar han rett og slett feil?
Nei, på ingen måte! Ingen av delene!
Øyenvitnet
Johannes var disippelen som Jesus elsket. Dette finner du hele fem eksempler på i evangeliet.
Jesus hadde et svært nært forhold til Johannes. Selv om Johannes var en av hissigproppene - tordensønnen kalte de ham i hans ungdom, hørte han til den innerste krets. Peter, Jakob og Johannes var Jesu aller nærmeste venner. Johannes kjente nok bedre til Jesu tanker en mange andre.
Johannes utmerket seg også ved at han var yngre enn de andre. Tretti og førti år etter at de andre var døde, fortsatte Johannes sitt virke helt fram til han hadde skrevet ferdig åpenbaringsboken - Bibelens siste bok, tre brev og ett evangelium.
Når Johannes ble født, det vet ingen. Han døde hundre år etter Jesu fødsel.
Men kanskje aller viktigst: Sammen med Peter var Johannes øyenvitne også til forhøret. Peter sviktet, men Johannes ble.
Johannes fulgte Jesus gjennom forhør og lidelse, og vi møter ham også ved korset. Han har nok fått med seg alt, ja.
Så hør her:
Selv om Jesu lidelseshistorie hos Johannes (kap 13-17) inneholder tildragelser som ikke er kjent fra de andre evangeliene, skal vi huske på at Johannes var den eneste av dem som var til stede.
Autoritetens Jesus
I evangeliene er beretningen den samme i Getsemane, men Johannes hører godt, fordi han står ved Jesu side. Hør:
Nå kommer fienden, en hel liten hær med krigsutstyr og den øverste krigsembedsmann i spissen for å gripe én mann!
Så spør de etter Jesus.
"Det er meg," sier Jesus. Forræderen Judas var også der sammen med dem. Da Jesus sa: "Det er meg", vek de tilbake og falt til jorden. - Joh 18:5-6
Jesus er også opptatt av disiplenes sikkerhet, mer enn av seg selv. Det er ikke mye redsel å spore nå.
"Jeg har sagt dere at det er meg," sa Jesus. "Leter dere etter meg, så la disse andre gå!" - Joh 18:8
Soldatene skal holde seg til den ordren de har fått. De blir så forvirret at de faller til jorden, Peter taper likevekten, disiplene flyr.
Deretter hører vi altså historien om Jesus som strammer opp både prestene og vaktene.
Hva slags Jesus kjenner du?
Jesus er ikke den personen du kan kontrollere og pakke bort, når han ikke passer deg så godt.
Han vil provosere når evangeliet går fram.
Hva mener du?
Hvis du vil gi Jesus kontrollen i livet ditt, blir nok ikke alt som du hadde tenkt. Men det skal du kanskje være glad for?
Jeg vet i alle fall en ting. Jeg vil ikke skamme meg over evangeliet. Da får heller Jesus gjøre det han må, og jeg vil stille meg bak ham.
Verden tror nok på en flat og en-dimensjonal Jesus. Jeg tror tiden er kommet for å vekke den opp. Jesus er mye mer!
|