Av | Publisert 3. april 2006

Franz Joseph Haydn (1732-1809), østr. komponist
Maleri av Thomas Hardy, 1792

Du får en god og en dårlig nyhet av legen din. Den dårlige nyheten er at du er syk. Den gode er at du kan bli frisk.

- Ja, men...

Det krever nemlig en viss innsats av deg. Legen har noen forordninger og medisiner, og særlig endringene i livsstil vil koste noen krefter.

* * *

Presten i kirka har hørt at nettopp du har en livserfaring som han gjerne vil bruke i gudstjenesten. De unge konfirmantene har aldri opplevd en troshelt som deg, som gikk gjennom snø og kulde, hån og latter, for å nå fram under en krise.

- Ja, men... Jeg er jo så gammel.

Pensjonsalderen har rykket nær innpå. Det kan være fristende å hvile litt i livets kveld.

* * *

Fredag ba jeg for ei syk dame i godt voksen alder. I det jeg la hendene på henne, kjente jeg at Gud faktisk ville helbrede. Dette fortalte jeg kvinnen.

- Ja, men..., svarte kvinnen. Hun hadde vært syk i mange år.

Jeg kjente ikke kvinnen, nei - jeg hadde aldri møtt henne før. Det var derfor ingen ønsketenkning fra min side at kvinnen skulle bli helbredet.

Når Gud hadde fortalt meg det, regnet jeg bare med at Han ville ordne opp.

Det kvinnen fikk, var utelukkende gode nyheter.

Så kom det som forbauser meg like mye - hver gang.

- Ja, men...

Det synes så lett å finne alle verdens grunner til ikke å ta imot de gode nyhetene.

* * *

Den første boken i Bibelen omtaler ei dame i høy alder som ikke kunne få barn. For å gjøre et poeng ut av hvor umulig det var, gjentar Bibelen kvinnens tilstand flere ganger.

Kvinnen het Sara.

Da Gud likevel lovet Sara et barn, kom hun med en kraftig innvending. Hun lo til og med av Gud.

Til Saras hell lot ikke Gud henne være. Han gikk henne i møte. Da Sara til sist tok i mot Guds ord, var det ikke lenger noe ja, men...

Gud gjorde heldigvis det han ville.

* * *

Du har sikkert skjønt det allerede...

Jeg har en hilsen til deg nå. Venn deg av med ordene "ja, men..."

Ordet men er nemlig tvilens ord. Det er ordet som hugger ned den gryende spiren som uten å skjønne alt, likevel vil tro.

Sant nok, det er kanskje ikke like lett alltid å ta imot utrolige nyheter. Det utrolige er gjerne slik. Det er vanskelig å tro på.

Har du tenkt på at i stedet for å komme med innvendingen "ja, men..", så er det faktisk mulig å ta ordene til seg uten å si noe. Tiden vil likevel vise om det faktisk er slik du blir fortalt. Gud holder deg ikke for narr, det gjør bare mennesker.

* * *

Du skal få et eksempel til:

Maria slet nok kanskje også litt med tvilen. Lukas forteller hvordan hun tok imot budskapet om sin kommende graviditet:

- Hun ble forskrekket over engelens ord og undret seg på hva denne hilsen skulle bety.

Likevel var ikke svaret hennes et:

- Ja, men...

Da Maria fikk en utdypende forklaring av engelen, svarte hun enkelt:

- La det skje med meg som du har sagt.

Jesus ble født, og Maria fikk høre om barnets framtid av en flokk gjetere. Også nå var nok ordene ganske utrolige.

Likevel innvendte Maria heller ikke nå mot dette umulige etter menneskers forstand. Bibelen forteller tvert om at Maria gjemte ordene i sitt hjerte. Deretter tenkte grundig over det hun hadde hørt.

* * *

Kjenner du at Gud taler til deg, uten at du helt kan fatte og begripe det du hører?

Du kan sikkert innvende at, ja, men...

Pass deg for disse to ordene!

Ta heller imot det du hører. Gjem på ordene. Tenk over dem.

Når Gud har talt til deg, vil han leve opp til løftet han gav deg.