Av | Publisert 21. mars 2006

En bolig er den eldgamle Gud, her nede er hans evige armer.

- 5. Mosebok 33:27

En trofast Gud er Jesus Kristus.
Illustrasjon gjengitt med tillatelse fra CrossNet.se

Bibelen uttrykker seg ofte poetisk, særlig i det gamle testamentet.

Dette er lovprisningen Moses løfter opp mot sin livsledsager, Israels og Allhærs Gud, i sin livskveld. Han har levd lenge og opplevd Guds hjelp gjennom alle faser i livet, fra fødsel, gjennom trengsler og til livets avslutning. Nå har han bare litt til han vil si. Han vil takke Gud før han går hjem. I dette utdraget trekker han liksom pusten og uttrykker det klart:

- Gud, da har ledet meg med dine armer gjennom livet mitt her nede, men min bolig er hos deg. Nå vender jeg hjem.

I Mose' øyne må Gud være eldgammel. Han er jo fra evighet av. Noen bibeloversettelser, blant annet den danske, bruker også uttrykket evig, framfor eldgammel.

Dette er bakteppet for det egentlige innholdet.

Et herlig løfte

Til tross for at Gud har sine evige boliger i det høye, er han aldri langt borte fra oss. Han ser oss og griper et menneskes hånd som for å si: - Vær ikke redd! Det er jeg som hjelper deg. ^{Jes 41:13}

Vår Bibel er full av løfter, enten du trenger dem fordi du har et langt liv foran deg, eller fordi du snart skal vende hjem og for alltid være sammen med Gud.

Hold fast på løftene, for løftene kan ikke svikte, nei, de for evig står fast.

Først gir Gud oss et løfte. Når løftet produserer tro, oppfyller han løftet. Ja, det høres kanskje litt for enkelt ut, men slik er den åndelige lov: ^{Rom 10:17}

1. Les løftene.
2. Tro på dem.
3. Se løftene bli oppfylt.

La oss derfor oppmuntre hverandre med løftet om at Guds armer rekker helt ned til oss. Jesus er faktisk ikke langt borte, han er ganske nær. Han er oss like nær som vår egen pust.

Bønn