Av | Publisert 6. februar 2006

³ Da jeg tidde, ble mine ben borttært, idet jeg stønnet hele dagen.

⁴ For dag og natt lå din hånd tungt på meg. Min livssaft svant som i sommerens tørke. Sela.

⁵ Jeg bekjente min synd for deg og skjulte ikke min skyld. Jeg sa: Jeg vil bekjenne mine misgjerninger for Herren!

- Og du tok bort min syndeskyld. Sela.

⁶ Derfor, la hver from be til deg den tid du er å finne. Visselig, når store vannflommer kommer, til ham skal de ikke nå.

- Salme 32:3-6

Syndene rasjonaliserer vi bort. Skyldfølelsen prøver vi å drukne i alle slags fornøyelser. Men over tid tærer synden på vår vilje og evne til å be.

Bekjenn dine synder i stedet for å gjemme deg

David var godt kjent med alle måter å skjule synd på. Han hadde brent seg nesten fullstendig ut i sine forsøk på å skjule synden, mens stadig nye synder ble lagt til hans allerede lange synderegister. Livets hans endret seg først da han gav opp å springe bort fra synden. ^{2 Sam 12:13}

- Jeg vil bekjenne mine misgjerninger for Herren!

Helbredelsen ligger i bekjennelsen

Også Jakob skriver i det nye testamentet at bekjennelse av synd er nødvendig. Ja, vet ett tilfelle stiller han syndbekjennelse som betingelse både for frelse (dvs. rettferdighet og evig liv) og helbredelse. ^{Jakob 5:16} Så alvorlig er altså spørsmålet. Syndsbekjennelse er et spørsmål om liv eller død.

Likesom David kan også vi oppleve en fornyelse i vårt bønneliv og forhold til Gud når vi av fri vilje bekjenner våre synder. Gud er alltid villig til å tilgi oss.

Bekjenn din synd og la Gud gjenopprette det nære forholdet til Jesus og det bønnelivet du hadde mistet.

Bønn

Herre Jesus,

Jeg vil ikke gjemme mine synder lenger. Jeg vil bekjenne dem for deg i dag.

Amen