PÅSKE/MANDAKT SPESIAL Da den sjette time kom, falt det et mørke over hele landet fram til den niende time. Og ved den niende time ropte Jesus med høy røst: «Eloï, Eloï, lemá sabaktáni?» Ordene betyr: «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?» (Mark 15:33-34)
Hva er forskjellen på Jesus og religioner? Der religioner er opphøyde og viser mennesker mange veier til sine guder, handler Jesus-tro om den totale ydmykelsen av Gud. Langfredag er den mest sentrale hendelsen i kristendommen. Den ydmykelse og smerte Jesus opplevde på korset var enorm: Folket som kronet ham til konge noen dager før krevde ham nå korsfestet. Vennene, som til og med ville gå i døden for ham, hadde rømt. Prestene i landet vitnet falsk om ham, og makthaverne torturerte og drepte en mann de visste var uskyldig. Selv Gud, hans Far, snudde seg tilsynelatende bort fra Jesus.
Jesus visste at alt dette ville komme. I sitt svakeste øyeblikk i Getsemane hage kom en engel og styrket ham. Likevel gikk Jesus frivillig til lidelse og ydmykelse. Jesu kjærlighet til oss var sterkere.
Jesus er en aktiv Gud som ikke venter mens vi leter etter han. Jesus tok selv – han tar selv – initiativ til å finne oss. Korset er vårt tegn på dette. Jesus er Gud som kom ned til mennesket. Som et menneske.
Årets påskevandring gjør du med Victor Skimmeland er Preacher.no. Du finner meg på Internett med podcast, blogg og egen side på Facebook.
Bloggen på www.PREACHER.no;
Facebook-sida ligger på Facebook.com/Preacher.no — LIK og FØLG; og
Podcasten ligger på Skimmeland.PODBEAN.com.
Dagens aktuelle bibeltekster ligger kun på bloggen, og med lenker til Bibel.no. På bloggen søker du på ‘Langfredag’.
I dag oppsummerer vi hendelsene fra langfredag. Velkommen til MANDAKTen spesial: Påskevandring.
Α Ω
Vil du bare høre dagens sending, klikker du deg inn i podcasten (se rett over). Det følgende er teksten til påskevandringen i dag. Ønsker du å kommentere dagens vandring, finner du en lenke i bunnen av denne saken. Lenka tar deg til riktig post på Facebook. Husk: Hvis du liker, kommenterer og deler på Facebook, vil flere også få saken opp i sin feed. Og, du – glem ikke å like og følger Victor Skimmeland er Preacher.no på Facebook.
Α Ω
LA OSS GÅ TILBAKE TIL SKRIFTENE. Igjen satt Paulus og Lucius og diskuterte det som senere blir kjent som Lukasevangeliet. Lucius innledet så sin første bok med disse ordene:
«Mange har forsøkt å gi en fremstilling av det som er blitt oppfylt blant oss, slik vi har fått det overlevert av dem som helt fra først av var øyenvitner og tjenere for Ordet. Nå har også jeg bestemt meg for å gå nøye gjennom alt fra begynnelsen av og skrive det ned for deg i sammenheng, ærede Teofilos, så du kan vite at det er pålitelig, det du har fått opplæring i. (Luk 1:1-4)
Vi vet at Lucius og Paulus brukte mye tid sammen fordi Lucius skrev viktige deler av Apostlenes gjerninger i vi-form. Lucius var tydelig til stede, også på reisene sammen med Paulus. De nevnes sammen en rekke ganger. (bl.a. Apg 28:16) Paulus omtaler selv Lukas, som han heter på gresk, i tre av sine brev; i Kolosserbrevet, (Kol 4:14) i andre brev til Timoteus (2Tim 4:11) og i brevet til Filemon. (Filem 1:244)
La oss nå tyvlytte til en av disse tenkte samtalene.
– Hvilke ord er sanne, Paulus? Hva var det Jesus faktisk sa av alt det vi har blitt fortalt?
– Nå spør du vanskelig, kjære Lucius, svarte Paulus Lukas.
– Nettopp derfor gav Jesus oss Den hellige ånd, så vi skulle vite og skille mellom sant og usant, mellom det som er fra himmelen og det Djevelen som prøver å lure oss med. Da jeg skrev til menigheten i Tessalonika for noen år siden, husket jeg en salme: «Summen av ditt ord er sannhet,» skriver David i Salmenes Bok. (Salme 119:160)
Paulus tenkte seg om en stund. Så fortsatte han.
– Dette kan vi være trygge på, min gode Lucius. Mange vil fortelle falske historier, slik Satan lurte Eva (1Mos 3:1) og til og med prøvde å friste Mesteren. (Matt 4:1-11) Satan vil fortsette helt til den dagen han skal dømmes. Vår bror Peter minnet oss om at Djevelen går rundt som en brølende løve. Han prøver å sluke alle han kan, (1Pet 5:8-11) men vi som er grunnfestet i sannheten (2Pet 1:12) skal ikke falle i Djevelens feller. Hvert ord som er innblåst av Den hellige ånd, er levende og skal veilede oss, og sannheten vokser fram. (2Tim 3:16-17) De skriftene du har samlet, Lucius, skal du sende til Teofilus, og så skal du be ham dele dem med menighetene. Så kan du være sikker på at flere også vil skrive, det har Ånden allerede talt til meg om. Som vår unge venn Johannes Markus allerede har skrevet, vil enda et par evangelister komme etter deg. Vår du trygg på at hele sannheten kommer fram. Alt Jesus har sagt og som er viktig for de troende, vil komme fram.
Lucius kjente løselig til at det høye råd, Sanhedrin, hadde dømt Jesus til døden. Det var der folkets sytti eldste tolket Loven og Skriftene, som var overlevert helt fra Moses. Anklagen mot Jesus var blasfemi. Men prestene hadde visst ingen rett til å drepe noen, så dødsdommen måtte til guvernøren, Pilatus, hadde Paulus forklart videre. Lucius hadde også hørt at det var forskjell på romerretten og den jødiske tradisjonen, men ante ikke hvor forskjellige keiserens guvernører og prestene egentlig var.
– Kaifas visste godt at romerne ikke brydde seg en fille i hvordan vi jøder praktiserte vår tro, Lucius, men dødsdommer var for alvorlig til å leke med. De førte av og til til opprør. Det hadde romerne fått nok av i Judea, og min far ble drept i opptøyer. Om Herodes hadde kontroll på overflaten i Galilea, så var heller ikke de helt trygge for selotene.
– Å, det kommer nok flere opprør, kommenterte Lucius tørt.
– Det kan hende, svarte Paulus. – Templet står nok fremdeles, men jeg tror ikke at Jesus snakket i bilder da han profeterte at det skulle rives ned til siste stein.
– Jeg har notert at i stedet for å formidle dommen fra Rådet, så anklaget Kaifas Jesus for å forkynne at jødene ikke skulle betale skatt til keiseren, sa Lucius.
– Det var ren løgn. I tillegg var Jesus Messias, men med Kaifas’ munn hørtes det ut som om Jesus var blitt utropt til konge over hele Judea og Galilea. Med det skulle vel både Pilatus og Herodes føle seg truet. De skulle visst, Jesu kongedømme er bare sååå mye større en keiserens.
Lucius kikket i notatene sine. Jesus ble anklaget kun på et politisk grunnlag til romerne. Jesus var urostifter, opprører og tronpretendent. Han ville ta kongekronen fra Herodes, hadde Kaifas påstått. Så Pilatus dømte i bunn og grunn Jesus for majestetsfornærmelse og høyforræderi. Men, det så ikke ut til at Pilatus hadde bekreftet Sanhedrins dødsdom. Dette var en ny døsdom. Nå var Jesus dømt både av religiøse og verdslige myndigheter.
Lavere kunne neppe Jesus falle. Han var i sannhet såret for våre lovbrudd og knust for våre synder, både i ånd, sjel og kropp. Straffen ble lagt på en uskyldig Jesus så vi fikk fred, ved hans sår ble vi helbredet. Selv Paulus da han ble bitt av slangen, (Apg 28:1-6) tenkte Lucius med seg selv. Dette var akkurat hva Jesaja hadde profetert. (Jes 53:5) Pilatus er nok juridisk ansvarlig for Jesu død, men prestene var de moralsk ansvarlige. Og folket som hadde kronet Jesus til sin egen konge, må ta ansvaret for at de snudde helt, bare dager seinere. De hadde krevd å få ham korsfestet! Noen hadde sikkert hisset dem opp, men de hadde også sett alle miraklene Jesus gjorde.
NESTE DAG VENTET DE ENNÅ PÅ BÅTEN som skulle frakte dem videre. Lucius gikk tilbake til Paulus, som ennå satt lenket til sin romerske vakt.
– Du spurte meg om Jesu ord på korset. Hvor mange har du samlet, Lucius?
– Jeg har samlet noe selv, og jeg har fått notater av skriftene til Markus, som menigheten allerede har kopier av. Jeg har snakket med apostelen Matteus. Også unge Johannes husket noe. Han stod ved korset på slutten sammen med kvinnen. I alt har jeg vel sju ord fra korset.
– Få høre, da, sa Paulus forventningsfullt.
– Da Jesus ble naglet til korset sammen med de to røverne, talte han noen få ord mens romerne heiste ham opp i stående stilling, begynte Lucius.
– «Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør.» (Luk 23:34) Om dette gjaldt Pilatus eller prestene eller folket eller de romerske soldatene, det vet jeg ikke. Kanskje det gjaldt alle, for alle var like skyldige.
– Ingen tvil. Jesus tilgir generøst, kommenterte Paulus.
– Det ser ut til at en av røverne begynte å spotte Jesus, han også, fortsatte Lucius.
– Den andre røveren tok Jesus i forsvar. Da sa Jesus: «Sannelig, jeg sier deg: I dag skal du være med meg i paradis.» (Luk 23:42)
– Ja, Jesus frelser, bemerket Paulus.
– Så fortalte Johannes meg at Jesus hadde sagt noe til moren sin og ham på korset. «Kvinne, dette er din sønn.» Så sa Jesus til Johannes: «Dette er din mor.» (Joh 19:26-27) Fra den dagen har Maria bodd hos Johannes, og Johannes har lovt å ta vare på Jesu mor helt til hun dør. Først etter det vil han ta opp sin egen apostelkappen.
– Ja, det viser hvor stor omsorg Jesus har for mennesker. Jeg er sikker på at Johannes vil få et langt liv for omsorgen han nå viser Maria. Gud lønner de trofaste. Men kanskje du ikke skal ta med dette Jesus-ordet i din egen samling, Lucius. La det ligge til Johannes skriver sitt eget vitnesbyrd. Etter mange år med Maria i huset kommer det nok til å inneholde ting du og jeg ikke har tenkt på.
– Selv jeg er nok i himmelen innen Johannes kommer i tjeneste, Lucius. Du skal se Herren kalte meg nettopp til å være en av de tolv mens Johannes passet Frelserens mor. Jeg fikk er bare en vikar. Den var morsom, du.
Lucius hadde mer.
– Jeg snakket med Matteus. Han hadde et Jesus-ord som er dypt bekymringsfullt. Hvis Jesus er Gud, hvorfor anklager han så Gud? Ved niende time, noterte Markus, så ropte Jesus: «Elí, Elí, lemá sabaktáni?» (Mark 15:34)
– Ja, den niende time var da det ble lyst igjen, ikke sant? Da hadde det vært mørkt siden sjette time, svarte Paulus.
– Ordene er arameisk, slik jødene i Judea og i Galilea taler til daglig. De betyr: «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?» Så du har rett, Lucius. La meg tenke litt.
– Vi har to profetier om korsfestelsen i Bibelen. Kong David innleder Salme 22 med ordene «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg? Hvorfor er du så langt borte når jeg trenger hjelp og skriker ut min nød?» Dette må du se i fortsettelsen av Jesu bønn i Getsemane. For jødene må deres Messias oppfylle alle profetiene. Men detaljene er kanskje ikke like viktige for Teofilus.
– Hos profeten Jesaja (Jes 53:5) oppfylles ordet om at «han ble såret for våre lovbrudd, knust for våre synder.» Bokstavelig talt sånn må det ha sett ut for alle som var vitne til torturen og korsfestelsen. Hos Jesaja får vi også et løfte, ikke glem det. «Straffen lå på Jesus, vi fikk fred, og ved hans sår blir vi helbredet.»
Lucius bladde i notatene sine.
– Det var fire Jesus-ord. Jeg har nok to eller tre til. Ja, la meg se. Johannes hørte mer fra Jesus på korset. Mens han stod der med Maria, sa Jesus først at han var tørst. Soldatene forsøkte å gi ham eddik. Men hadde ikke Jesus allerede sagt at han ikke ville smake mer vin?
– Den får vi nesten overlate det til Johannes, men eddik er jo ikke lenger vin, mente Paulus.
– En til fra Johannes, fortsatte Lucius.
– «Da Jesus hadde fått vineddiken, sa han: Det er fullbrakt!» (Joh 19:30)
– Ingen tvil. Det sjette ordet fra korset vitner om seier, sa Paulus.
– Det omfattende storverket for å frelse oss var fullført. Jesus har levd opp til alle bud og krav og oppfylt Loven for oss. Han var fullkommen for oss, og ingen anklager var sanne. Til og med Pilatus innrømte at det ikke var noen feil ved Jesus. Og så måtte han likevel dø for vår synd. Gjennom døden vant han seier. Han vant seier, gjentok Paulus.
– Og så har jeg til slutt et notat jeg fant selv da jeg intervjuet vitner. Til sist roper Jesus ut med stor kraft, før han dør: «Far, i dine hender overgir jeg min ånd!» (Luk 23:46) Tenk, hvilken tillit han hadde til sin Far, vår Far, avsluttet Lucius.
Paulus var stille. Han hadde ikke mer å si. Lucius hadde oppsummert det Jesus gjorde. Alt var fullbrakt.
Men Jesus var død.
Og slik valgte jeg vi i dag tekstene fra Jesu egen munn; sju Jesus-ord mens han hang på korset.
I MORGEN ER DET LØRDAG OG PÅSKEAFTEN. Følg oss gjennom påskeuka, Judas’ siste timer, prestenes angst og Peters anger.
Hver dag i påskeuka kan du lese eller høre et nytt kapittel i påskefortellingen på Facebook.com/Preacher.no.
Kilder:
Bildetekst: PÅSKEVANDRING 7. Ti dagers påskevandring med Victor Skimmeland er Preacher.no. Sjuende dag: Langfredag. Jesus taler sju ganger mens han henger på korset. Fotomontasje: Victor Skimmeland.
Music: «Pure by Design», Copyright © 2019 www.purple-planet.com. Used with permission.
Music: Various Sound Effects, Copyright © 2020 SoundBible.com. Used with permission.
Α Ω
TIL VIDERE STUDIER OG FORDYPNING. Disse evangelietekstene samsvarer i hovedsak med tidslinjen for langfredag: NB. MÅ BYTTES UT!
- Det siste måltidet (Matt 26:17-25; Mark 14:12-21)
- Nattverden (Matt 26:26-35; Mark 14:22-25; Luk 22:14-23)
- Avskjedsord og forbønn (Luk 22:24-38; Joh 17:1-26)
- Jesus i Getsemane hage (Matt 26:36-46; Mark 14:32-42; Luk 22:39-46)
- Jesus blir tatt til fange (Matt 26:47-56; Mark 14:43-52; Luk 22:47-53; Joh 18:1-11)
- Peter fornekter Jesus (Matt 26:69-75; Mark 14:26-31, 66-72; Luk 22:54-62; Joh 18:15-18, 25-27)
- Jesus for Det høye råd (Matt 26:57-68; Mark 14:53-65; Luk 22:63-71; Joh 18:12-14, 19-24)
Α Ω
TIL VIDERE STUDIER OG FORDYPNING. Forenklede oppsummeringer fra Wikipedia. Merk: Inneholder vesentlige deler liberalteologi og må tas med en bøtte salt.
- Crucifixion of Jesus
- Sayings of Jesus on the cross
- Passion of Jesus
- Supernatural events during the death of Jesus
OM TID OG TIDSAVREGNING: I henhold til Markusevangeliet startet Jesus korsfestelse allerede fra den tredje time på dagen, (Mark 15:25) og seks timer framover, altså til den niende time. (Mark 15:33-37) Midt i korsfestelsen forteller Markus at det blir stummende mørkt midt på dagen, ved den sjette time. (Mark 15:33) Dette tilsvarer fra cirka klokka ni om morgenen til klokka tre på ettermiddagen.
Dødsstraffen ble igangsatt allerede fra klokka ni om morgenen. Rettsakene må dermed ha funnet i ekspressfart. Jesus ble først dømt av øverstepresten Kaifas på morgenen etter skjærtorsdag, da det ble dag. (Luk 22:66-71) Så ble Jesus raskt ført til Antonia-borgen, hvor Pilatus holdt hoff. (Matt 27:11-14) Kaifas hadde hastverk, Jesus måtte dø før påsken startet. Her ble han igjen grovt mishandlet, blant annet pisket og ikledd en tornekrone. Kong Herodes fikk så oversendt Jesus, (Luk 23:7-12) før han kom tilbake til Pilatus og endelig dom ble avsagt. Folket ble kalt sammen (Luk 23:13) og fikk velge mellom Jesus og Barabbas. (Luk 23:18-23) Fra Antoniaborgen gikk så veien gjennom Jerusalem og ut av byen, antagelig i nord-vest, hvis vi skal dømme etter dagens antatte beliggenhet for Golgata og gravstedet. På tre timer er altså Jesus dømt to ganger og ført til retterstedet utenfor bymuren. Dét er kjapt, det.
Døgnet begynner ved solnedgang, som ved vår- og høstjevndøgn finner sted omtrent klokka seks på kvelden. Likeså begynner romerne døgnet klokka seks om morgenen. I begge kulturene telte man likevel timer fra soloppgang. I Jesu liknelse om arbeiderne i vingården (Matt 20:1-16) leide jordeieren inn dagarbeidere ved soloppgang (kl. 6), ved tredje time (kl. 9), så ved sjette time (kl. 12), igjen ved niende time (kl. 15), og til slutt ved ellevte time (kl. 17).
12-timers systemet ble brukt av både romere og jøder. Det er først dokumentert i Sumer/Mesopotamia så kanskje tidlig som tu tusen år før Kristus. Mekaniske klokker ble gradvis mer vanlig i Europa etter renessansen og erstattet timeglasset og soluret.
I vår vestlige kultur startet man på et tidspunkt å regne dag og natt fra midnatt og middag, slik at klokkene ble nullstilt to ganger i døgnet. For å beholde det hele døgnet innenfor to 12-timers sykler, var det hensiktsmessig å starte et nytt døgn til et tidspunkt hvor vi likevel sov, i stedet for å gjøre det midt i arbeidsdagen. Det var ikke lenger nødvendig å stå opp og snu noe timeglass, slik man gjorde på skip, og kalibrering av tid mot soluret var ikke lenger særlig nødvendig. På engelsk har vi ennå tidsangivelsene ante meridiem (a.m.) og post meridiem (p.m.), og i mange land brukes fremdeles 12-timers tidsavregning. Vi gjør det ennå i muntlig tale på norsk.
Hansa-tysk tidsavregning, eller hanseatisk tidsavregning, operer med glass, en tidsenhet til sjøs som tilsvarer en halv time. Sånn blir tidsavregningen enda mer forvirrende for oss som historisk tilhører en sjøfartsnasjon. Det er åtte glass i en vakt på fire timer. Uttrykket skriver seg fra den tid da man brukte halvtimeglass til å måle tiden om bord, og dette glasset ble snudd åtte ganger i en vakt. At glasset ble snudd, ble markert med slag på skipsklokken, derav uttrykket slå glass. Åtte glass ble slått hver fulle fjerde time, altså klokka 4, 8, 12, 16, 20 og 24.
Α Ω
Vi betaler ikke Facebook for å fremme våre innlegg, så Facebook begrenser hvor mange som kan se dem. Om du vil hjelpe oss å nå ut til flest mulig, kan du like, kommentere og, aller helst, dele. Tusen takk.
Victor Skimmeland tok teologi og jobba i kirke, misjon og bistand. Han blogger på preacher.no. MANDAKTen er andakt på mandag. Denne vignetten bruker bloggen på (m)andaktene. Lån gjerne ideen, men husk hvor du fant den. Alle rettigheter reservert. Copyright 2020 © Victor Skimmeland er Preacher.no. Tekstene er ment til allmenn nytte og glede. Ikke-kommersiell bruk er OK om du oppgir fullstendig kilde. Annen bruk? Spør meg.