Kvinner og keltisk likestilling

KVINNEDAGEN (MENIGHET) Ikke alt er bra i historiens utvikling. Mye av det som var vanlig praksis blant de første kristne, har blitt ødelagt og fordreid av maktsyke menn. Vi fikk for eksempel ingen skikkelig likestilling i Norge før på 1900-tallet, og da var det gjerne profane aktører som tok æren, selv om mange kristne organisasjoner var tidlig ute.

Ian Vik er bloggmester for nettstedet PILEGRIM.net. I dag bidrar han med en historisk tekst om likestilling i norsk kirkelighet fra kelterne til lekmannsorganisasjonene i moderne tid.

>> PREACHER.no har nå laget ukeplan. Dette bidraget kommer fra en av våre LØRDAGSgjester.
>> HUSK: LIK og FØLG PREACHER.NO på FACEBOOK

I 1889 fikk kvinnene i Norsk Søndagsskoleforbund stemmerett så vel som at de kunne velges til hovedstyret. I Den norske Sjømannsmisjon fikk kvinnene stemmerett i 1895, i Misjonsselskapet i 1904 og i Indremisjonsselskapet i 1911.

Sannheten er likevel at likestilling er bibelsk og ble praktisert av blant annet hos kelterne før den katolske kirke kom til Britannia. Det ser ut til at–sammenlignet med kvinner ellers i den antikke verden–var keltiske kvinner i stand til å fungere på en mye mer likeverdig måte med menn i sitt samfunn.

De irske Brehon-lovene ga flere rettigheter og beskyttelse til kvinner enn noen annen vestlig lov på den tiden. Kvinner hadde politisk likestilling og kunne til og med lede stammen. De kunne tilskrives ethvert yrke som var typisk mannsdominert. De hadde lik rett til skilsmisse og til en andel av eiendom i slike saker. De var i stand til å eie og arve eiendom.


Følg oss på Facebook? Klikk her, og trykk deretter LIK og FØLG på sida du får opp!

Greske kvinner hadde derimot ingen politiske rettigheter. De var gjenstand for arrangerte ekteskap og hadde ingen arverett. Romerske kvinner ble ektemannens eiendom i ekteskapet og kunne ikke selv eie noe. Hun hadde få politiske rettigheter.

Ledere, mødre og sjelevenner

Holdningen til kvinner i det keltiske samfunnet gjorde at den «keltiske kirken» hadde kvinner i viktige stillinger, noe som står i sterk kontrast til negativiteten og misnøyen som ble vist i den romerske kirken. Den var påvirket av de verste augustinske holdninger til menneskelig seksualitet og kvinner spesielt. Kvinner som Brigid, Ebba og Hilda var ledere av blandede klostre hvor menn og kvinner bodde og jobbet sammen. Deres råd ble ønsket velkommen og akseptert ved kongens bord. De utøvde også autoritet over ordinerte prester som arbeidet sammen med dem.

Vi vet at Brendan av Clonfert ( ca. 484 – ca. 577) hadde en kvinne, Ita, som sin sjelevenn (åndelig veileder). Dette synes å ha vært vanlig praksis.

Kvinner ble også bekreftet som mødre, gjestgivere og hjemmearbeidere. Dette var like mye et hellig kall og ble hedret av ledelsen i kirken.

Vi finner altså i den keltiske kirken en imponerende aksept av det feminine. Det er veldig trist å se hvordan dette ble fordømt av noen få menn med så sterk posisjon at store deler av Europa endret syn. Og førte til at folk tror kristendommen står for et negativt kvinnesyn.

Hadde vi fått lov til å viderefølge den naturlige troen—at da Guds Ånd først pustet liv i verden, inneholdt det en langt mer rettferdig holdning til kvinner—hadde vi ikke hatt vår skamfulle historie med undertrykkelse av kvinner.


Gjør som familien VIK,
klikk blott her og LIK
PILEGRIM.net på Facebook

LIK og KOMMENTÉR GJERNE I KOMMENTARFELTET (UNDER) >>
kommentarfeltet på bloggen lukkes typisk etter to uker. Da kan du likevel like, kommentere og dele fra PREACHER.no på Facebook. Klikk her.

Denne teksten ble først publisert på PILEGRIM.net. Alle rettigheter reservert. Copyright © 2019 Ian Vik, Pilegrim.net og Victor Skimmeland er preacher.no. Tekstene er skrevet til allmenn nytte og glede, så ikke-kommersiell bruk er greit når du oppgir fullstendig kilde. Annen bruk? Spør først.