PÅSKE Det er lørdag. Det er siste sabbat før påske. I morgen starter påsken i Norge og hele kristenheten med palmesøndag, mens dagen i morgen bare er starten på en ny arbeidsuke i Israel. Det er den siste uka i Jesu liv på jorda – før Han skal dø på et kors i Jerusalem. La oss oppsummere hvor Jesus befinner seg nå rett før klimaks i Hans jordiske liv.
<<< Tilbake til saken (Klikk her)
<<< Tilbake til samleside (Klikk her)
Årets påskevandring gjør du på Victor Skimmeland er Preacher.no.
I år inviterer jeg til en smittefri, smertefri og sorgenfri vandring gjennom Jesu’ siste dager i livet — og videre til Han våkna opp igjen etter døden. Følg meg i ti dager gjennom påska i denne MANDAKTen spesial: Påskevandring.
Er du klar? Da setter vi i gang.
Vil du bare høre dagens sending, klikker du deg inn i podcasten i saken (forrige side) Det følgende er teksten til påskevandringen i dag. Ønsker du å kommentere dagens vandring, finner du en lenke i bunnen av denne saken. Lenka tar deg til riktig post på Facebook. Husk: Hvis du liker, kommenterer og deler på Facebook, vil flere også få saken opp i sin feed. Og, du – glem ikke å like og følger Victor Skimmeland er Preacher.no på Facebook.
JESUS HAR VANDRET LENGE omkring i Israel med disiplene sine, han har helbredet syke, oppvekket døde og fortalt om Gud på en helt ny måte. Selv om han flere ganger har sagt til disiplene at han vil lide og dø i Jerusalem, er han likevel på vei til byen for å feire påske.
Jesus hadde nettopp vært i Jeriko, på besøk hos tolleren Sakkeus. Det hadde skjedd et mirakel der. Ingen i hele Jeriko trodde sine egne ører da Sakkeus sa at han ville gi bort halvparten av alle sine rikdommer til fattigfolk.
Hadde han pressa noen for penger, så skulle de også få – ikke dobbelt – men fire ganger så mye som han hadde skviset fra dem.
FRA JERIKO, som lå helt nede i Jordandalen, ikke så langt nord for Dødehavet, gikk Jesus og disiplene mot nordvest og opp i fjellene, på stien som gikk helt til Jerusalem. Det var allerede så langt på våren i Israel at det ikke lenger var særlig fare for snø i fjellene. Siden de også gikk i et så stort følge, var det liten risiko for landeveisrøvere, sånn som den snille samaritanen hadde hjulpet en stakkars vandrer mot et års tid eller så før.
Jesus og disiplene brukte ikke så lang tid på å gå til Jerusalem, men et par hele dagsreiser måtte de minst regne med. Kanskje tre på den gamle stien. De kunne ikke gå etter at mørket seg innpå om kvelden, og de måtte virkelig våre framme innen fredag før solnedgang. Da begynte sabbaten.
Kanskje begynte de å gå allerede på tirsdag. Neppe seinere enn onsdag morgen.
LES og LYTT >> Flere MANDAKTer her på www.PREACHER.no
PÅ VEIEN TIL JERUSALEM ville Jesus gå forbi Oljeberget, og først de små landsbyene Betfage og Betania. Betania var siste stopp før Jerusalem, og Jesus overnattet ofte der.
Lasarus bodde i Betania sammen med søstrene sine, Maria og Marta, og Jesus var ofte på besøk. Folk visste godt hvem han var, særlig etter at Lasarus hadde dødd og blitt gravlagt. Da kom Jesus også ropte ham ut av graven igjen. Lasarus stod levende opp, og han levde ennå. (Joh 11:1-44)
Innen sabbaten før påske hadde Jesus rukket fram til Betania. Han bodde som vanlig sammen med disiplene hos Lasarus og søstrene. (Joh 12:1ff) De tre søsknene hadde stelt i stand fest for Jesus. Fra fest hos Sakkeus til fest hos Lasarus. Dette var et liv disiplene kunne bli vant til. De visste ikke at det snart ikke ble flere fester med Jesus.
HELE LANDSBYEN STIMLET SAMMEN rundt festlighetene. Om de ikke fikk sitte innendørs, kunne de likevel få et glimt av det som skjedde. Og kanskje fikk de smake på litt av maten.
Denne gangen hadde Maria salvet Jesus med en dyr salve. Judas hadde klaget, også det vanlig, for hver gang Jesus brukte penger, var det mindre igjen i kassa som Judas kunne stjele fra.
Etter hvert som festen dabbet ut denne sabbaten, stod Jesus opp fra dagsenga Han lå til bords ved. Han skulle snart videre til Jerusalem. Nå gikk Han opp på taket og stirret ut over dalen. Jesus kunne se bymurene rundt Jerusalem tvers over dalen. Han kunne selvfølgelig tatt beina fatt allerede nå og jogget inn før byporten stengte. Men solen som kastet sine siste stråler på det fantastiske templet kong Herodes hadde latt bygge, varslet at mørket var i anmarsj. Jesus ville ikke ha rukket fram før det var bekmørkt ute. Dessuten kunne Han ikke. Det var tross alt sabbat.
I teorien kunne Jesus gått en sabbatsreise og kanskje rukket nesten fram til Jerusalem på denne lørdagen, men Han ville ikke rukket tilbake. Han måtte ha sovet på gaten eller ha funnet seg et rom i Jerusalem. Det hadde Han ikke. Han bodde jo alltid hos Lasarus.
Og det var altså helligdag, sabbat.
JO VISST, JESUS DISKUTERTE OFTE med fariseerne og de skriftlærde. Heller ikke sabbaten var et tema de lot være å krangle om. Jesus hadde satt dem grundig på plass, men det varte ikke så lenge før de var i gang igjen. Var sabbaten til for mennesket, eller var mennesket til for sabbaten. Hva var viktigst? Helligdagen? Eller mennesket? Jesus visste at mennesket var viktigere enn helligdagen, men Han fikk flere ganger pes for nettopp det.
Der forsvant de siste solstrålene over åsen. Det var på tide å gå ned og inn igjen. I mørket kan man like godt gå og legge seg.
I morgen er det søndag. Palmesøndag. Da starter det store showet. Det er nemlig ikke småtteri Jesus har planlagt.
Α Ω
Victor Skimmeland tok teologi og jobba i kirke, misjon og bistand. Han blogger på preacher.no. MANDAKTen er andakt på mandag. Denne vignetten bruker bloggen på (m)andaktene. Lån gjerne ideen, men husk hvor du fant den. Alle rettigheter reservert. Copyright 2020 © Victor Skimmeland er Preacher.no. Tekstene er ment til allmenn nytte og glede. Ikke-kommersiell bruk er OK om du oppgir fullstendig kilde. Annen bruk? Spør meg.