MANDAKT «Mine kjære, har Gud elsket oss slik, da skylder også vi å elske hverandre.» Brevskriveren Johannes har ikke glemt evangelisten Johannes. Som den siste gjenlevende av apostlene til Jesus, skriver han på sine gamle dager flere brev til menighetene i det som er dagens Tyrkia.
—Kjærlighet, skriver Johannes.
Hadde det ikke vært for to tusen år med uthuling av begrepet «kjærlighet», kunne jeg stanset MANDAKTen her. Men den kjærligheten Jesus lærer oss om, er noe annet, noe mer, noe større enn det verden vil snakke om.
Hør MANDAKTen: Ekte kjærlighet (5:28)
>> HUSK: LIK og FØLG PREACHER.no på Facebook
Den gamle brevskriveren Johannes har altså ikke glemt den yngre evangelisten Johannes. Her tar han et raskt blikk tilbake til da han skrev Den lille Bibel.
«For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.» (Joh 3:16)
Så fortsetter Johannes, med et underforstått derfor:
«Mine kjære, har Gud elsket oss slik, [derfor] skylder også vi å elske hverandre.» (1Joh 4:11)
EN PSYKIATER—han var ikke norsk—skal ha oppsummert en forelesning med disse ordene:
«Kjærlighet, ekte kjærlighet, er den beste medisin for en syk verden. Hvis folk kan lære å gi og ta imot kjærlighet, vil de oftest vokse seg ut av sine psykiske lidelser.»
Før Jesus kom til verden var kjærlighet en kjærlighet til det beste. Til de beste. Til skjønnhet. Estestikk. Ungdom. Arkitektur. Styrke.
De olympiske idealer var slik:
«Hurtigere! Høyere! Sterkere!»
Hvis noe ble ansett verdig nok, ble det elsket. Ellers ikke. Det stygge kunne man ikke elske.
Så kom Jesus.
Jesus som døde på korset endret på alt dette. Han tilbød en kjærlighet vi aldri kan fortjene. Som vi aldri kan bli verdige til. Jesus åpenbarte Guds kjærlighet. Han øste ut kjærlighet til folk som ikke fortjente det. Som ikke hadde noen posisjon. Ingen rikdom. Jesus gjorde det uten tanke på om de var verdige til Guds kjærlighet eller ikke.
Alle kan kalle seg kristne i dag, og en del gjør det også. Samtidig vil de ha seg frabedt ‘alt pratet om Jesus.’ Dét er ikke å være kristen. Det er ikke Jesus.
Hvis en som vil kalle seg kristen vil snakke om ekte kjærlighet, ser han til korset. Det var ikke vakkert, det som hang på korset. Rent fysisk var Jesus en blodig, torturert og knust mann. Sammen med Ham hang alt det stygge vi mennesker hadde gjort. Det styggeste vi kom til å gjøre. Våre synder.
DET ER HELLER IKKE EKTE KJÆRLIGHET vi møter i reality-serier som «Ex on the beach», «Paradise Hotel» eller «Farmen». Ekte kjærlighet er inkluderende. Ekte kjærligheten stemmer INN. Ikke ut.
Jesus bruker et bilde når kan sier at vi skal kjenne treet på frukten. (Matt 12:33) Han kunne like gjerne sagt at vi vil gjenkjenne kjærligheten på handlingene.
Kjærligheten er lett å gjenkjenne. Paulus beskriver det slik:
«Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere. (Rom 5:8)
Jesus var ikke bare et godt eksempel som vi kunne plukke litt livserfaring fra. Han var så mye mer. Han ofret seg for å gi oss evig liv. Om vi ville ta imot livet.
MEN JESUS VAR OGSÅ et godt eksempel vi kan lære av. I dag er det menigheten—de virkelig kristne—som representerer Jesus på jorda. Skal folk se Guds kjærlighet, må folk først se den fra oss. Verden er sulten på ekte kjærlighet. Ikke på mer sex. Ikke på flere likes. Ikke litt mer berømmelse.
Verden får nok øye på kjærligheten om den er der. Også om den later som den ikke ser kjærlighet. Kjærligheten er nemlig synlig i de som bærer på Jesus i sine liv.
Jeg innrømmer glatt at jeg ikke er perfekt. Ikke på noen måte. Ingen blir perfekte i løpet av livet. Perfeksjon tar lenger tid enn det. Så da er jeg ingen virkelig kristen? Ingen god nok ambassadør for Jesus? Ingen som kan formidle Guds kjærlighet?
Har du ikke møtt sånne påstander ennå, kommer du garantert til å møte dem om du også vil prøve å vise litt kjærlighet. Også fra de som kaller seg kristne, men som Jesus kalte fariseere.
Å være virkelig kristen er et arbeid i utvikling. Hvis du ønsker å forandre verden, starter du med deg selv. Perfekt blir det kanskje aldri, men det blir bedre om du prøver, enn om du lar det være.
JESUS GAV OSS ET EKSEMPEL med sitt eget liv. Han ba aldri om å få noe igjen for den tida og de godene han investerte i andre mennesker. Tvert imot, han regnet med at flertallet ikke ville bli takknemlige. (Luk 17:11-19) For sånn er vi litt for ofte. Dessverre.
Likevel er vi som kaller oss kristne—og prøver å være det i handling, ikke bare i festtaler—kalt til å følge Jesus også i kjærlighet.
- Kjærlighet til våre ektefeller. Ja, jeg vet det er vanskelig. Jeg vet at mange har opplevd samlivsbrudd. Likevel kaller Jesus oss til å legge lista høyere enn hva vi klarte forrige gang.
- Kjærlighet til våre barn. Ikke alltid like enkelt, det heller, selv om jeg må innrømme at jeg har vært heldig. Både fosterbarn og biologisk har gitt meg mange gleder og ikke på langt nær like mange skuffelser.
- Kjærlighet til naboen. Joda, det er slik den «neste» i å «elske din neste» oversettes på de fleste språk. Naboen!
Selv om til og med Jesus forteller oss at vi ikke kan regne med at alle blir takknemlige, så vet Jesus også noe annet: Jo mer vi sprer kjærligheten rundt oss, desto mer farger den av på omgivelsene våre.
«Hva er Guds rike likt? Hva skal jeg sammenligne det med? Det er likt et sennepsfrø som en mann tok og sådde i hagen sin. Det vokste og ble til et tre, og himmelens fugler bygde rede i greinene på det.» (Luk 13:18-19)
LES og LYTT >> Flere MANDAKTer på preacher.no
>> Følge oss på Facebook? Klikk her, og trykk deretter LIK og FØLG på sida du får opp!
Victor Skimmeland har blant annet studert teologi og jobba i kirke, misjon og bistand. Han blogger på preacher.no. MANDAKTen er andakt på mandag. Denne vignetten bruker bloggen på (m)andaktene. Lån gjerne ideen, men husk hvor du fant den. Alle rettigheter reservert © 2019 Victor Skimmeland. Tekstene er skrevet til allmenn nytte og glede, så ikke-kommersiell bruk er greit når du oppgir fullstendig kilde. Annen bruk? Spør først.