VEIEN VIDERE Vi lever i 2019. Nå er det bare noen få etternølere som er hipstere. Jeg var etternøler før den moderne hipsteren blei finni opp. Jeg har dessuten nølt i alle år etter det.
HUSK >> LIK og FØLG PREACHER.NO på FACEBOOK
JEG SLUTTA HELT Å BARBERE MEG da jeg mista håret og skjegget i slutten av 2015. Sida har jeg i grunnen aldri begynt igjen. Skjegget kom riktignok tilbake, håret også, og nå må kona fortelle meg når det er langt nok. Selv om jeg etter hvert kjøpte skjeggtrimmer og annet verktøy. Jeg kan ikke bruke dem. Jeg er ikke hipster.
JEG BEGYNTE Å BRUKE HATT for alvor etter at jeg mista håret i 2015. Sida kom håret tilbake, men hattene beholdt jeg. Jeg bruker dem fordi jeg liker hatt. Nå. Jeg er likevel ikke hipster.
JEG DREKKER IKKE KAFFE. Jeg designer kaffe. Kaffe er det eneste universelt aksepterte rusmiddelet blant pietister i Norge, så kaffe er enklere. Enn for eksempel vin. Kaffe er kristen amfetamin.
Jeg liker dessuten ikke vin, og jeg hater alt som lukter sprit. Og jeg drekker ikke kaffe. Jeg brygger meg en kopp. Med flere dagers mellomrom brygger jeg en kopp. Siden jeg bodde i Colombia og dyrka egen kaffe, har jeg vært over kanten sær. Men jeg er ikke hipster.
LES >> En Bibel og en latte, takk!
JEG BRUKER FLANELLSSKJORTER. Under har jeg ofte superundertøy.
(Dra gjerne ei blødme på den, du. I kommentarfeltet.)
Sida jeg hadde kreft, fryser jeg selv om sommeren. Jeg kler meg varmt. Flanell er varmt. Men jeg er ikke hipster.
JEG HADDE FLERE TATTISER. Jeg lærte å skamme meg over dem. Takk til sekta! Til slutt fikk jeg en hudlege til å fjerne alle. Først seinere har jeg lært at det er forskjell på synd og skam, selv om enkelte menigheter ikke visste forskjell. Men, jeg er ingen hipster. (Kanskje fordi jeg mista tattisene?)
HVA JESUS IKKE SA >> Du skal ikke tatovere deg
JEG BLEI FRELST på den tida da Jesusvennene i Kristent Fellesskap invaderte Skien og tvang medlemmene til å danse på torget. Jeg var ikke en del av det, men jeg var like utfrika. Jeg brukte alt for store skjorter og psykedeliske gensere som jeg tvang kona til å strikke. (OK, jeg ba tynt på mine knær, og hu strikka.) Men, jeg er ikke hipster.
JEG ER OPPTATT AV SMÅ GADGETS, mer enn flertallet jeg kjenner. Jeg er så opptatt av gjenbruk og kildesortering, at dattera kaller meg «kildesorterings-nazi». Jeg tenker miljø litt for ofte, selv når det ikke har noen praktisk betydning. Så spør jeg meg selv: Hva ville Jesus ha gjort. Plutselig skjønner jeg at det er meningsløst, for Jesus levde i ei tid da alt var håndlaga, og maten var dyrka økologisk. Men, jeg er ikke hipster.
JEG ER GJENNOMSNITTLIG, unnskyld, mer enn gjennomsnittlig opptatt av Jesus, men samtidig er jeg fryktelig lite opptatt av tjenerne hans. Særlig de som kler seg som damer i lange, hvite kjoler på søndagen og har store skjerf rundt halsen. Joda, jeg veit at det heter alba og stola på fagspråket. Sånt er ikke for meg.
Jeg kunne sklidd rett inn i Jesus-bevegelsen, men de folka har for lengst blitt gamle og tenker bare på pensjon og eldreomsorg. Og jeg er ikke hipster.
JEG PRØVDE ELBIL allerede på nittitallet. Den gangen blei de bare vist fram. De var nesten umulig å få kjøpt. Sida 2013 har elbil vært greia i familien vår. Ikke på grunn av bompenger og avgifter. Som vi slipper. Jeg kan regne. Jeg veit at elbil er mye dyrere å kjøpe enn fossiler. Sånne biler som familien Flintstone ville kjørt om de levde i dag. De som drikker døde dinosaurer. Gjenbrukende biler. Men, jeg er ikke hipster.
OK?
Så slutt, da.
Slutt. Å. Kalle. Meg. For. Hipster.
I respekt for de som virkelig er det. Mens de ennå finnes.
Victor Skimmeland har blant annet studert teologi og jobba i kirke, misjon og bistand. Han blogger på preacher.no. © 2019 og alle rettigheter reservert. Tekstene er skrevet til allmenn nytte og glede, så ikke-kommersiell bruk er greit når du oppgir fullstendig kilde. Annen bruk? Spør først.