COLOMBIA (LA VEGA, søndag 13. juni) Det har gått unna siden sist. Siden det har blitt et par dager uten notater, blir dagens notat litt lengre. Ha tålmodighet med meg.
FREDAG dro den ”harde kjernen” av ungdomsgruppa i Betlehems-kirka på leir, og jeg kunne ikke godt la være å følge med. Litt mer enn pinlig brydd oppdaget jeg nå at pastorene hadde satt el pastor gringo fra Norge øverst på programmet. Det forpliktet visst.
Vi startet med stabsmøte om morgenen, hvor jeg både ble bedt om å preke kort (altså ca. 10 minutter her nede, i motsetning til langt, som i hvert fall ikke er under en time). Dessuten måtte jeg lede bønnen.
– Vi må jo unytte at Victor er her, så vi andre kan slappe av, lo pastor Walter for n’te gang og godtet seg kongelig.
– Med venner som deg, hvem trenger vel fiender, parerte jeg foran de andre åtte pastorene i menigheten, også for n’te gang, mens Walter lo enda mer. (Obs: Bare to pastorer lønnes, de andre gjør jobben frivillig og på deltid.)
CAMPAMENTO ROCA EXTREMA var i gang da bussen og minibussen med ca. 60 ungdommer dro nedover til La Vega. Egentlig går veien vestover mot Medellín, men den faller hele 1400 høydemeter. Altså nedover – til La Vega.
Programmet var tett. Fredag var ankomst, aktiviteter og lek, og møte med lovsang og tilbedelse. Lørdag var satt av til masse undervisning og Ekstremkveld. Masse undervisning betydde fire dobbelttimer, hvor jeg holdt to av dem. Emnene er ikke de man først og fremst finner på en KFUK-KFUM-leir hjemme i Norge, men andelen blodtrimma og hyperaktive, kristne unge var nok også litt høyere her enn på Spiro på Knattholmen.
JEG ANGRER litt på at jeg ikke fikk noen til å ta bilde av meg mens jeg underviste. Colombias evangeliske kristne er bortimot allergiske mot alba, stola eller messehagel (presteklær, altså), men det betyr ikke at man slipper uniformen. Verdigheten må nemlig ivaretas også her. Jeg tok på meg en fin, kortermet skjorte og en lett dressjakke. Varmen tvang meg likevel til å beholde shortsen. Først i dag, søndag, slo det meg at jeg nok minnet mest om den noe fyldigere – og hittil ukjente – broren til Angus Young i AC/DC. DET er et antrekk jeg gjerne skulle hatt på prekestolen i Bugården kirke!
EKSTREMKVELD. Etter åtte undervisningstimer i La Vega var ungdommene klare for full fart. Speiderleder Alexis Cubillos hadde rigget hinderløypa og gjort klar alle oppgavene. Jeg skal ikke fortelle mer, men oppfordrer deg til å kikke på bildene i fotoalbumet mitt! Her ser du ett av dem:
(Notatet fortsetter under bildet.)
Mange foreldre var litt bekymret for barna sine da Walter og jeg kom til moderkirken søndag morgen. Noen hadde hørt rykter og knall og fall. Joda, mobiltelefonen finnes også her. Pastor Walter ble tvunget til å berolige fra lesepulten:
– Ta det helt med ro. Ingen er på sykehus, og ingen har brukket noe. Det er bare noen mindre skrammer og sår. Sånt gror, beroliget pastor Walter. Norske foreldre hadde antagelig ringt barnevernet for mindre.
Etter gudstjenesten i Bogotá bar det nedover til La Vega igjen. Søndagen var egentlig bare så vidt begynt. Resten av søndagen pluss et nytt møte med doña Maria får du imidlertid som reisenotat i morgen.
Herre [..] Vær du min rock (klippe) og festningen hvor jeg finner frelse.
– Spansk lesning av Salme 31:3b – og leirens motto
Temaer for undervisningen på lørdag:
- Materialisme
- Hvem hadde jeg vært uten Jesus?
- Hvordan forsvare ditt kall?
- Bitterhet eller tilgivelse?
Hilsen Victor
Victor Skimmeland er menighetspedagog i Bugården kirke i Sandefjord. Han har tidligere vært misjonær og bistandsarbeider i Colombia sammen med sin familie. Følg Victor i Colomba på Facebook.com/vkimmeland.
(I 2010 blogget jeg min Colombia-reise direkte på hjemmesidene til kirken i Sandefjord. Det var en del av Sandefjord Kirkemagasin, og etter avtale med daværende kirkesjef, Anders Tho. Sidene er for lengst fjernet og erstattet med nye, og innholdet er dessverre gått tapt. Men… i tillegg publiserte jeg sakene på min private Facebook-profil. Derfor kan du se saken her, om du vil.)